Både barnevernstjenesten og familievernet møter foreldre som er i krise. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om foreldrene trenger akutt helsehjelp.

Ansatte i familievernet har plikt til å sørge for at klienter som har behov for hjelp fra kommunale tjenester, får tilbud om det (jf. familievernloven § 9). Barnevernstjenesten har også plikt til å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse (jf. barnevernloven § 4-16). Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Tegn på at foreldre har behov for akutt helsehjelp

Foreldre kan ha behov for akutt helsehjelp hvis han eller hun:

  • bare gråter og snakker usammenhengende
  • er tydelig forvirret, og det han eller hun sier gir ikke mening
  • er stille og bare svarer med utrykk som
    • «orker ikke mer»
    • «vil ikke leve»
    • «det er for mye»
    • «ingenting gir mening mer, ingen vil savne meg»
    • «det nytter ikke»
    • «jeg har gitt opp»
    • utrykker svært sterkt raseri, og klarer ikke å roe seg ned eller høre på hva du sier

Mobiliser familie og nettverk

Spør foreldrene om de har noen i familien eller nettverket som kan være sammen med dem. Spør om du skal ringe dem. Familie og nettverk kan være et viktig supplement til andre hjelpeinstanser, men ikke overlat ansvaret for å sikre at foreldrene får nødvendig helsehjelp til venner og familie.

Slik kontakter du andre hjelpeinstanser

Som offentlig ansatt har du taushetsplikt og skal ikke gi fra deg opplysninger om noens personlige forhold som du har mottatt i forbindelse med tjenesten eller arbeidet ditt. Hvis du skal gi taushetsbelagte opplysninger videre, må du enten ha samtykke fra forelderen eller lovhjemmel som gir rett eller plikt til å gjøre dette

Mer om taushetsplikt

Først bør du informere foreldrene om at du ønsker å kontakte lege. Bruk gjerne en tydelig formulering, som for eksempel: «Nå kontakter vi fastlegen din. Er det greit for deg?» Hovedregelen er at du skal ha samtykke fra foreldrene for å kontakte andre.

I noen tilfeller kan foreldrene motsette seg oppfølging fra lege, selv om de er i en alvorlig krise og du mener at de trenger oppfølging av helsepersonell. Det kan for eksempel være tilfelle i en akutt selvmordsituasjon, eller hvis klienten er truende eller voldelig.

Hva gjør du – hvis forelderen samtykker

  1. Hold kontakten med forelderen, mens noen andre ringer den aktuelle hjelpeinstansen, hvis det er mulig.
  2. Sjekk om noen i forelderens nettverk kan komme og være sammen med forelderen til hjelpeapparatet kommer.

Hvem kan du kontakte: 

Fastlegen
  • Prøv først å kontakte fastlegen.
  • Fastlegen vil vurdere videre helseoppfølging, og kan for eksempel henvise forelderen videre til psykisk helsevern eller andre relevante tjenestetilbud.
  • Dersom forelderen ikke vet hvem fastlegen er, eller du ikke får tak i fastlegen, kan du ringe kommuneoverlegen/bydelsoverlegen.
Legevakten
  • Kontakt legevakten hvis det er nødvendig med akutthjelp utenom fastlegens eller kommuneoverlegens/ bydelsoverlegens åpningstid.
  • Legevakten har myndighet til å fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse.
  • Legevakten kan også konsultere Distriktpsykiatriske Senter (DPS) utenom kontortid.
Distriktspsykiatriske Senter (DPS)
  • DPS har vakttelefon på dagtid og kan kontaktes direkte.
  • Noen foreldre kan allerede være i kontakt med DPS, og kan derfor få en rask vurdering og eventuell oppfølging.
Kommunal psykisk helsetjeneste
  • Du kan kontakte kommunal psykisk helsetjeneste direkte.
  • I flere kommuner er det døgnåpne kontakttelefoner for psykisk helse.

Hva gjør du – hvis forelderen IKKE samtykker

  • Prøv å finne ut hvorfor klienten ikke ønsker kontakt med helsevesenet, og oppklar eventuelle misforståelser.
  • Er du er usikker på om forelderens helsetilstand oppfyller kravene for unntak fra taushetsplikten, kan du ringe kommuneoverlegen/bydelsoverlegen og beskrive personen og situasjonen uten å oppgi navn på forelderen, og be om veiledning der. Legen kan hjelpe deg å vurdere hvor alvorlig klientens helsetilstand er, men du må selv vurdere om unntak fra taushetsplikten foreligger. Du har en plikt til å hjelpe dersom det er åpenbar fare for at noen vil miste livet eller bli påført betydelige skader (straffeloven § 287). I slike situasjoner er du ikke bundet av taushetsplikten, og kan kontakte nødetaten.
  • Hvis det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å kontakte andre instanser uten samtykke fra klienten, kan du informere om alternative døgnåpne tilbud, som for eksempel hjelpetelefoner el. Prøv også å avtale et nytt møte med familievernet så snart som mulig.

Hvis det er tilstrekkelig grunnlag for å kontakte andre uten samtykke:

  • Kontakt klientens fastlege. Hvis du ikke vet hvem dette er, kan du ringe kommuneoverlegen/bydelsoverlegen. Opplys om at forelderen ikke samtykker til at du kontakter dem, men at du vurderer at situasjonen tilsier at du likevel skal gjøre det.
  • Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen har da plikt til å vurdere saken, eventuelt i samråd med fastlegen, og kan gi deg veiledning om hva du bør gjøre videre.
  • Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil vurdere behovet for tvungen legeundersøkelse (jf. psykisk helsevernloven § 3-3) og eventuelle videre tiltak.
  • Du må journalføre hvilke opplysninger du gir til andre instanser. Det kan også være hensiktsmessig å journalføre vurderingene knyttet til utlevering av taushetsbelagt informasjon.

Når skal du kontakte nødetater?

  • Du har plikt til å hjelpe dersom det er en åpenbar fare for at noen vil miste livet eller bli påført betydelig skader (hjelpeplikt etter straffeloven § 287). I noen tilfeller kan dette innebære å kontakte politiet eller andre nødetater. Dette gjelder for eksempel dersom du har grunn til å tro at det er akutt fare for at klienten vil ta sitt eget liv. Hjelpeplikten går foran reglene om taushetsplikt.
  • Du har plikt til å kontakte politiet eller på annen måte avverge alvorlige straffbare handlinger som du anser som sikkert eller mest sannsynlig vil finne sted (avvergeplikten i straffeloven § 196). Denne plikten gjelder alvorlige straffbare handlinger som grov vold, voldtekt, drap ol. Avvergeplikten går foran reglene om taushetsplikt.

Døgnåpne krisetelefoner

  • Informer foreldrene om at det finnes døgnåpne krisetelefoner i regi av frivillige organisasjoner.
  • Krisetelefonene er åpne for alle som trenger noen å snakke med.
  • Krisetelefonene bemannes av ansatte eller frivillige som har erfaring med å snakke med mennesker i krise. 
Krisetelefoner