Omsorgsovertakelse
Noen ganger er foreldrene enige med barnevernet at det er best for barnet å ikke bo hjemme i en periode. Da kan barnevernstjenesten beslutte å tilby plassering i fosterhjem eller institusjon som et hjelpetiltak. Dette forutsetter at foreldrene samtykker til at barnet flytter.
Hvis barnevernstjenesten mener barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt og det er nødvendig og til barnets beste at de overtar omsorgen, skal de legge frem sak om forslag til omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda. I slike tilfeller må barnevernstjenesten først ha vurdert og konkludert med at frivillige tiltak ikke er tilstrekkelig til å sikre barnet en god nok omsorgssituasjon.
Det er stilt strenge vilkår for at barnevernstjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene. Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene. Bare en liten brøkdel av barnevernssaker ender slik.
Les mer om hvordan barnevernet går fram når noen melder bekymring for et barn.
Barnevernstjenesten kan ikke bestemme på egen hånd at barnet må flytte ut av hjemmet. Det er barneverns- og helsenemnda, et domstollignende forvaltningsorgan, som i første instans tar stilling til om de strenge vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, og som kan beslutte omsorgsovertakelse.
I saker om omsorgsovertakelse har foreldre, og barnet selv hvis det har fylt 15 år, rett til fri advokathjelp, rett til å bli hørt, og rett til å anke nemndas avgjørelse til domstolen.
Noen ganger mener barnevernstjenesten at det haster å flytte barnet ut av hjemmet I slike tilfeller kan barnevernstjenestens leder, dennes stedfortreder, eller påtalemyndigheten fatte et akuttvedtak.
Det er høy terskel for å flytte et barn akutt. Det er et vilkår for å fatte akuttvedtak at barnet blir vesentlig skadelidende hvis ikke slik vedtak gjennomføres straks.
Som oftest er begrunnelsen for å fatte akuttvedtak knyttet opp mot at:
- foreldrene sliter med alvorlig rusproblem eller psykisk sykdom
- det er mistanke om vold mot barn
- barnet utsetter seg selv for alvorlig fare ved begå kriminalitet eller misbruke rusmidler
Akuttvedtak kan også fattes ved mistanke om at barn blir utsatt for menneskehandel, for å forhindre tilbakeflytting av barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet, eller for å forhindre at et nyfødt barn flyttes hjem.
Etter at et akuttvedtak er iverksatt, skal barneverns- og helsenemndas leder godkjenne det snarest mulig, og senest innen 48 timer. Hvis vedtaket blir godkjent, og barnevernstjenesten opprettholder sin avgjørelse om at barnet skal være plassert, kan partene klage på vedtaket til nemnda. Man kan få hjelp til å klage av en advokat. Les mer om klage og rettigheter i en akuttsak hos barneverns- og helsenemnda.
Mange akuttvedtak oppheves etter kort tid, fordi situasjonen løser seg eller fordi barnevernet sammen med foreldrene finner en løsning for hvor barnet skal være.
De fleste barn og unge flytter til et fosterhjem, mens noen flytter til barnevernsinstitusjon.
- Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barnet og har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten, eller barnets foreldre dersom plasseringen er frivillig. Barnevernet skal alltid undersøke om det finnes personer i barnets familie eller nettverk som kan være fosterhjem for barnet. Les mer om fosterhjem
- Det finnes ulike type institusjoner i Norge, og de fleste er rettet mot ungdom. Barn som er under 12 år flytter som regel i fosterhjem. Når ungdommene bor på barnevernsinstitusjonen, deltar de i dagliglivet på institusjonen, går på vanlig skole og deltar på fritidsaktiviteter. Les mer om barnevernsinstitusjoner
Les mer om rettigheter til barn og unge i barnevernet (ung.no)
Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse.
Det er Barneverns- og helsenemnda eller domstolen som i utgangspunktet beslutter om det skal være samvær, og hvor mye samvær det skal være.
Barnevernstjenesten kan bestemme at det skal være mer samvær enn det som Barneverns- og helsenemnda har vedtatt hvis de mener det er til barnets beste.
Barnevernstjenesten skal følge opp både barn og foreldre hvis det blir bestemt at barna ikke kan bo hjemme lenger.
Kort tid etter omsorgsovertakelsen skal foreldrene få tilbud om veiledning og oppfølging fra barnevernstjenesten. Dersom foreldrene ønsker det, vil barnevernstjenesten formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser, for eksempel familievernet som har tilbud til foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt.
Alle omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige, og barnevernstjenesten skal jobbe for at barnet kan flytte hjem igjen.
Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Foreldrene kan få prøvet spørsmålet om tilbakeføring når det har gått ett år siden saken sist ble behandlet av barneverns- og helsenemnda eller domstol.
Det er kun barneverns- og helsenemnda og domstolen som kan oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse slik at foreldre igjen kan få omsorgen for barnet sitt. Barnevernstjenesten kan ikke bestemme dette.
