Yttrabekken ungdomssenter
Man trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.
Kort om Yttrabekken ungdomssenter
- Statlig
- Plasseringstyper: Akutt § 4-4, Atferd §§ 6-1 og 6-2
- Kapasitet: 3 plasser
- Sted: Yttern i Mo i Rana
- Oppholdets varighet er i gjennomsnitt 9 måneder.
- Metodikk har basis i kognitiv atferdsteori, atferdspsykologisk tenkning og sosial læringsteori.
- Selvstendighetstrening kan tilbys når det er aktuelt.
Besøksadresse: Brennstadmoen 23, 8614 Mo i Rana
Postadresse: Postboks 2233, 3103 Tønsberg
Telefon: 466 15 400
E-post: yttrabekken@bufetat.no
Slik er det å bo hos oss
Mo i Rana er en by i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Mo i Rana er den tredje største byen i Nord-Norge, etter Tromsø, Bodø og Harstad. Den er også den nest største byen i Nordland med 26 213 innbyggere innbyggere per 3. kvartal 2019. Mo i Rana ligger innerst ved Ranfjorden, sør for Saltfjellet og Polarsirkelen.
Skole
Yttrabekken ungdomssenter samarbeider med Mo ungdomsskole hvor undervisningen vil være for ungdomsskoleelever. Polarsirkelen videregående skole ligger under ti minutter unna med buss.
Idrett
For de som ønsker å trene/drive idrett er det mange muligheter for både lagidretter og individuelt. Dette kan være; slalom, bowling, badelandbadet, go-cart, ulike turer, ut i båt og annet i nærområdet. Friluftsmulighetene mange, både sommer som vinter. Vi organiserer noen aktiviteter som overnattingsturer i lavvo eller hytte, vannsport, fiske og turer med egen båt og ellers det ungdommene selv foreslår som aktivitet.
Mo i Rana har et allsidig idrettsmiljø med blant annet idrettshaller, alpinbakke og lysløyper. Alpinbakken ligger nært Yttrabekken.
Kultur
I Mo i Rana finnes en rekke kulturtilbud som kino, bowling, konserter og lignende.
Vi har tydelige strukturer som skal ivareta god omsorg og ivaretakelse. Vi er opptatt av at du skal mestre viktige hverdagsferdigheter som:
- å stå opp om morgenen
- møte til måltider
- lage gode avtaler og overholde dem
- helse og hygiene
- ta kvelden og få god hvile på natt
Mestring av ferdighetene og forventninger som ligger til hver enkelt styrkes med gode og hyppige tilbakemeldinger. I tillegg har vi et belønningssystem som vi kaller Faseprogrammet. Hver kveld snakker vi sammen med deg om hvordan dagen er gått ut fra de forventninger som ligger til den fasen du er i. Det er en god måte å avslutte dagen på. Den legger også grunnlaget for ukelønnen. Mer mestring = mer ukelønn. Både forventninger og krav skal være tilpasset ditt nivå.
Skole og jobb
Du skal så langt det lar seg gjøre, ha et skoletilbud eller et annet dagtilbud den tiden du bor hos oss. Ansatte og skole/dagtilbud-ansvarlig hjelper ungdommene til å mestre og å gjennomføre skolegang eller stå i en jobb. Vi samarbeider med dyktige og gode lærere ved Mo ungdomsskole hvor undervisningen vil være for ungdomsskoleelever. Polarsirkelen videregående ligger under ti minutter unna med buss.
Hvis jobb/arbeidspraksis er aktuelt, har vi et godt samarbeid med en rekke arbeidsplasser og NAV for å sikre god oppfølging på arbeidsplassen. Ved godt inntaksarbeid lykkes vi ofte med å ha skoleplass eller jobb jobbintervju/jobb klart til innflytting. Fritidsaktiviteter er viktig for å oppnå mestring. De fleste fritidsaktiviteter ligger i nærområdet Vi legger opp til å gjøre aktiviteter med venner, andre beboere eller ansatte gjennom tiden du er på institusjonen. På Yttrabekken legger vi opp til forskjellige turer i helger og ferier.
Regler
Å ha en god hverdag avhenger ofte av at vi vet hva som skal skje og hva som er forventet av oss og andre. På Yttrabekken jobber vi med forutsigbarhet. Dette er noe reglene skal hjelpe oss med. Vi har regler fordi det hjelper oss å leve godt sammen og fordi vi mener det gjør hverdagen trygg.
Vi har ansvaret for å gi deg god omsorg og rett behandling mens du er her. Det kan bety at vi noen ganger, av hensyn til behandlingen, trivselen og trygghet kan sette noen begrensninger. Hvilke begrensninger som kan være aktuelle og hva som skal til for å unngå dem vil du bli informert om av oss og tilsynet (Fylkesmannen i Nordland) tidlig i oppholdet.
Samvær og kontakt
I noen tilfeller er samvær med familie bestemt av fylkesnemnda og i andre tilfeller bestemmes det i samarbeid med familien og barneverntjenesten. Uansett har vi kontakt med familien, slik at de kan støtte det arbeidet ungdommen gjør på ungdomshjemmet. Det er et mål at ungdommen skal ha minst en fra sin familie, eller annen viktig voksen med på møter i det vi kaller ansvarsgruppa.
Besøk
Foreldre, søsken og andre er velkomne på besøk på ettermiddagene eller i helgene. Du kan ha besøk på fellesrommene og på rommet ditt. Vi har egen leilighet der familie og nettverk kan overnatte.Om du vil ha besøk på rommet er det helt i orden. Bare avtal med en voksen om det er noen som ikke bor her som skal besøke deg.
Samvær med andre utenfor institusjon er viktig for ungdommene. Vi utarbeider samværsplaner sammen med kommunen slik det positive nettverket kan nyttiggjøres i behandlingen.
Samarbeid med familie og nettverk
Familien er ofte ungdommens viktigste støttespiller. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid med familie og andre viktige personer i ungdommens liv. Det er et mål at noen fra familien eller nettverket kan delta i ansvarsgruppen, som jobber med ungdommens mål og utvikling.
Det er viktig å ha kontakt med personer som er viktige i livet ditt. Vi jobber sammen med deg og familien din for at dere skal få til gode måter å fungere sammen på. Er du under 18 år har dine foreldre/foresatte rett til å være med å bestemme sammen med deg. De kan fortelle oss om livet ditt før du kom til oss, utfordringer du har, og hva de tenker er bra for deg.
Før du kommer hit
Det er vanlig at vi besøker ungdommen før de flytter til Yttrabekken ungdomssenter. Det avtales på forhånd med den kommunale barneverntjenesten om tidspunkt for besøket og hvem skal være med. Ved slike besøk får barnet hilse på noen av personalet og vil få kort informasjon om ungdomssenteret og hvordan hverdagen på ungdomssenteret vil være.
Når du kommer hit
Vi er opptatt av at du skal trives best mulig. I starten vil vi bruke mye tid på å bli kjent med deg og finne ut hvordan du kan få det bra hos oss. De første dagene bruker vi på å vise deg rundt på Yttrabekken ungdomssenter, nærområdet og skolen eller arbeidsplassen din.
Helsesjekk
Når du flytter hit legger vi til rette for at du skal få en helsesjekk hos lege og en tannlege, hvis du ikke har gjort det nylig.
Hva kan du ta med deg hit?
Du har med deg klær og andre personlige eiendeler som er viktig for deg. Når du bor her betaler vi for klær og toalettsaker. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder. Vi har trådløst nettverk og du kan bruke egen mobiltelefon og pc om du har det.
Trygghet
Vi mener at det meste av væremåter er lært og derfor kan endres. Vi møter deg med omsorg, åpenhet og grenser. Vårt mål er at du skal mestre hverdagen din på best mulig måte.
Primærkontakt
Vedkommende har et spesielt ansvar for deg og det opplegg/behandling som du skal gjennomføre hos oss. Primærkontakten lager handlingsplan sammen med deg. Planen har fokus på hvordan det skal jobbes for å nå de delmål som er beskrevet i tiltaksplanen.
Ansvarsgruppe
Ansvarsgruppen består av barneverntjeneste, foreldre eller foresatte og primærkontakt, deg og eventuelt andre viktige personer/parter. Ansvarsgruppen jobber sammen for å nå målene i tiltaksplanen og handlingsplanen og vil være med å bestemme de store linjer ved behandlingen og oppholdet.
Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.
Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig på ung.no:
Hos oss arbeider det nå rundt 30 personer med ulik utdannelse, kompetanse og erfaring. Vi har en blanding av barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og pedagoger. Flere har veiledningskompetanse og relevante videreutdanninger innenfor miljøterapi og psykisk helsearbeid. Vi har en rekke miljøterapeuter med videreutdanning innen KAT (Kognitiv Atferdsterapi), og er sertifisert til å bruke de nedfor nevnte verktøyene, og analyse av disse.
For kommuner og barnevern
Informasjon til kommuner, barnevern og andre om hvem vi tar inn, hvordan vi jobber og hvordan man søker om plass.
Metodikk
Vi baserer vår faglige forståelse på multisystemisk teori, forskning og kunnskapsbasert praksis. Vi arbeider i hovedsak med basis i atferdspsykologisk tenkning, sosial læringsteori og kognitiv teori/psykologi. Vi har en rekke miljøterapeuter med videreutdanning innen KAT (Kognitiv Atferdsterapi), og er sertifisert til å bruke de overnevnte verktøyene, og analyse av disse.
Når det gjelder målarbeid jobber institusjonen systematisk med mål og evaluering sammen med ungdommene for å sikre involvering og forpliktelse. Handlingsplan og ukeplan er arbeidsdokumenter som limer sammen arbeidsprosessen mellom miljøterapeut og ungdom.
Yttrabekken ungdomssenter jobber etter Omsorgs- og endringsmodellen (OEM) og gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og virkningsfullt endringsarbeid med høy grad av brukermedvirkning.
Modellen inneholder et målrettet og standardisert forløp som består av fem moduler:
- Innflytting og kartlegging
- Brukermedvirkning
- Endringsarbeid
- Familieintegrert overføring fra institusjon
- Effektmåling/evaluering.
Modellen er utviklet for å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov og alvorlige sammensatte problemer. Vi arbeider også systematisk med psykisk helse i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og har utarbeidet samarbeidsavtale med lokal BUP.
Endringsarbeidet i Omsorgs- og endringsmodellen innebærer bl.a.:
Dialektisk atferdsterapi (DBT). Vårt arbeid bygger på DBT. DBT fokuserer på hvordan vi kan endre uhensiktsmessig atferd som ungdom tidligere har brukt som strategier for å løse problemer. Følelsene våre styrer ofte våre handlinger. Gjennom å identifisere og gjenkjenne følelser og hvordan de styrer oss, kan vi endre våre måter å håndtere vanskelige situasjoner i fremtiden. Mindfulness (oppmerksomt nærvær) utgjør derfor en sentral del av DBT. Å være oppmerksomt nærværende går ut på å kunne oppleve mulighetene i hvert øyeblikk slik de er.
Atferdskjedeanalyse (AKA). I våre samtaler med ungdom hjelper AKA oss til å se og forstå hvordan vår atferd påvirkes av våre tanker, følelser og våre omgivelser. Gjennom analyse av en aktuell hendelse kan ungdommen og terapeuten sammen identifisere sårbarheter, hva som trigger og forstå hvorfor vi handler som vi gjør. Videre diskuteres ulike løsninger og alternative handlemåter som kunne vært brukt og skal brukes i fremtiden.
Validering. Yttrabekken ungdomssenter har som målsetting å være et validerende miljø for både ungdommer og terapeuter. Når vi validerer andre eller oss selv, forsøker vi å forstå atferden vår ut i fra situasjonen vi er og sårbarheter knyttet til tidligere erfaringer. Man trenger ikke å være enig med den man validerer, men likevel forstå at noen handler slik de gjør gitt den situasjonen de er i og de sårbarhetene man har med seg fra tidligere.
Fokus på ferdigheter. Yttrabekken ungdomssenter gjennomfører ukentlige ferdighetsgrupper, hvor ungdommene lærer ulike ferdigheter innenfor emosjonsregulering, toleranse av ubehag, mindfulness (oppmerksomt nærvær), validering, mellommenneskelige ferdigheter. Yttrabekken ungdomssenter oppfordrer ungdommene til aktivt å bruke ferdigheter i det daglige, og forsterker bruk av ferdigheter.
Tegnøkonomi/tokens. Yttrabekken ungdomssenter benytter tegnøkonomi for å forsterke bruk av ferdigheter og annen atferd. Ungdommene mottar tokens (verdilapp) for blant annet å møte til gruppetimer, strukturerte samtaler eller når de viser ferdigheter i det daglige. Tokens som ungdom tjener kan veksles inn i penger, aktiviteter eller andre ting som den enkelte ungdom ønsker seg.
Kartlegginger
Yttrabekken ungdomssenter tilbyr ulike kartlegginger. Ikke-strukturert kartlegging omfatter blant annet åpne samtaler og observasjoner i miljøet og/eller situasjoner som bidrar til viktig informasjonsinnhenting. Strukturert kartlegging inneholder planlagte observasjoner for å dokumentere forhåndsdefinerte kategorier og planlagte samtaler med bruk av den kognitive diamanten og ABC-skjema.
I tillegg til samtaler og observasjoner benytter vi standardiserte og normerte kartleggingsverktøy som f.eks.:
SDQ. Et kartlegginsinstrument som gir en total symptomskåre, og skåre på fire problemskalaer; emosjonelle problemer, atferdsproblemer, hyperaktivitetsproblemer og sosiale problemer. I tillegg får vi informasjon om prososial atferd (sosial kompetanse).
ASEBA. Er standardiserte spørreskjemaer og kliniske intervjuer som brukes for å identifisere tilstander og symptomer hos ungdom basert på foresattes, lærers og ungdommens opplevelse av problembelastning i hverdagen. ASEBA er blant de mest brukte standardiserte og normerte instrumentene for å innhente informasjon om sosiale ferdigheter, følelsesmessige vansker og atferdsvansker hos barn og unge.
Genogram og Livslinje. Genogram er et «familietre» som lages sammen med ungdommen/familien. Formålet er å kartlegge medlemmer av den biologiske familien og/eller fosterfamilien. Det gir et bilde av hvilke ressurser som er tilgjengelig i ungdommens nære nettverk, samt hvilke utfordringer som hindrer et godt samspill i familien. Livslinje er med på å skape sammenheng i ungdommens livshistorie.
Tilstandsspesifikke kartleggingsverktøy:
BYI (Beck Youth Inventories). Er et spørreskjema som fylles ut av barn og ungdommer i alderen 7-18 år for å kartlegge selvbilde, psykiske og sosiale problemer.
KATE (Kartlegging Av Traume Erfaring). KATE er utviklet for å fange opp potensielt traumatiserende hendelser et barn eller ungdom kan ha opplevd.
Statsforvalteren i Nordland skal passe på at du får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler. Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.
Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her, skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.
Kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Henvisning om institusjon, fosterhjem, familieråd eller statlig hjelpetiltak skal kommunen sende til postmottak i Bufetat. Postmottak videresender dette til regional inntaksenhet eller regional fosterhjemstjeneste i den regionen kommunen tilhører.
Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.