Stavanger akuttsenter, Madla
Stavanger akuttsenter omfatter institusjonsavdelingene Madla og Røyneberg, samt to avdelinger for beredskapshjem i Stavanger og Haugesund. Avdeling Madla har plass til 4 ungdommer i alderen 13 til 18 år som trenger trygge rammer og voksne som er tilstede for dem. De fleste bor hos oss i en periode på 4-8 uker og er plassert etter barnevernloven § 4-4.
Kort om Stavanger akuttsenter, Madla
- Statlig
- Plasseringstype: Akutt § 4-4
- Kapasitet: Fire plasser
- Sted: Hafrsfjord
Besøksadresse
Kompani Linges vei 23, 4045 Hafrsfjord
Postadresse
Postboks 2233, 3103 Tønsberg
Telefon: 466 19 180
E-post: stavanger.akuttsenter@bufetat.no
Slik er det å bo hos oss
Avdelingen er lokalisert på Madla i Stavanger kommune. Det er kort vei til fine turområder ved Møllebukta, Stokkavannet og en liten kjøretur til sanden på jærstrendene. Det er fint opparbeidet uteområde med grillhytte og basketkort. I avdelingen har vi egne aktivitets-, trenings- og musikkrom.
De første dagene
Vi vil at du skal ha det bra hos oss, og at du skal trives best mulig. Når du kommer til oss blir du møtt av ansatte i inntaksenheten vår slik at vi får litt tid til å bli kjent med hverandre. Vi vil snakke litt om hvorfor du er kommet til oss, hva vi kan bistå med, og hvordan vi kan bidra til å gjøre oppholdet trygt for deg.
Når du er klar for det, vil vi ha en samtale hvor vi snakker om interessene dine, venner og familie, hverdagen din og situasjonen du står i nå. Etter samtalen vil du få tildelt eget rom i avdelingen vår.
Trygghet og trivsel
Du vil etter kort tid få tildelt egne kontaktpersoner som vil ha ansvar for saken din sammen med deg. De vil gjennomføre samtaler med deg for å bli bedre kjent med deg og situasjonen din. Vi har også ukentlig husmøte hvor alle ungdommene deltar - hvor vi tar opp trivselen på avdelingen, plan for meny og måltider, aktivitetsønsker osv.
Ungdommene som bor på Madla kan ha ulik bakgrunn, kultur, tro og ha ulikt behov for hjelp og oppfølging. Det er derfor viktig at vi alle bidrar til å skape et trygt og godt bomiljø.
Det er alltid ansatte på jobb som vil være der for deg. Det er fire voksne på jobb fra morgen til kveld – og vi har tre våkne nattevakter. Kontaktpersonene dine vil følge deg tett under oppholdet, gjennom faste samtaler, deltakelse på møter i saken din osv. Vi legger også stor vekt på at du skal kunne medvirke og under oppholdet. Dette gjelder både i din situasjon her og nå, men også i hverdagen på avdelingen.
Døgnrytme, måltider og skole
Hverdagene på Madla er ikke så annerledes fra andre hverdager. Vår erfaring er at det er godt for ungdommene å ha oversikt på dagene. Vi begynner dagen med vekking, morgenstell og felles frokost – før ungdommene drar på skolen.
Ungdommer i grunnskolealder følger eget skoletilbud, eller får et alternativt skoletilbud fra Møllehagen skolesenter. Ungdommer over grunnskolealder som står uten skoletilbud får noen ganger tilbud fra Møllehagen – eventuelt på et alternativt dagtilbud. Etter skolen er det fellesmiddag og kvelds hvor personalet står for matlagingen.
Arbeidsgrupper
Madla er et bofellesskap hvor ungdommene og de ansatte er sammen i hverdagen. Vi ønsker å gi deg muligheten til å bidra gjennom å delta i det huslige arbeidet. Vi deler inn i ulike arbeidsgrupper på mandager, tirsdager og fredager hvor du for eksempel kan delta på matlaging, rom-rydding, vask av hus og bad, eventuelt hjelpe i hagen. Du tjener selvfølgelig litt lommepenger på dette. Ukepengene blir overført på fredag.
Fritid og aktiviteter
Vi hjelper deg med å fortsette med fritidsaktiviteter du driver med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg - enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi er med på det meste, som for eksempel fotballkamper, kino, bowling, bading, trening osv. Hvis du har spesielle ting du liker å drive med kan du gjerne komme med forslag til aktiviteter. Vi har også en avtale med et treningssenter der vi drar og trener sammen med ungdommene. På onsdager har vi temakveld hvor vi kan se en film med et spesielt tema som vi snakker om etterpå, eller vi kan snakke om tema som opptar dere som bor hos oss. Vi har ellers basketkurv, trampoline og film- og gaming-muligheter.
Mobiltelefon og pc
Du kan fritt ta med mobil og pc til Røyneberg. I noen tilfeller kan vi gjøre individuelle vurderinger av hvor mye du kan bruke disse.
Vi vil at du skal opprettholde kontakten med familie og andre viktige personer i ditt nettverk under oppholdet. Vi legger til rette for besøk og samtaler på telefon. Kontakt med venner kan du også ha. Det er da viktig å lage avtaler slik at vi kan ta hensyn til dagsplanen og de andre som bor her.
Fire plasser
På Madla har vi plass til fire ungdommer. Både jenter og gutter kan bo her. Oppholdstiden er 4-8 uker, og det kan derfor være at noen flytter mens du bor her – og noen nye kommer inn. Det kan skifte ganske fort. Ungdommene som kommer på avdelingen, kommer på kort varsel fordi de befinner seg i en krisesituasjon og har behov for trygge og gode rammer i en periode.
Regler
Når vi er mange som skal fungere sammen i samme hus, trenger vi regler for å ta hensyn til hverandre. Når du kommer til oss, går vi gjennom husreglene sammen. De viktigste reglene hos oss er;
- Vi behandler hverandre med respekt.
- Det er selvfølgelig lov å bli sint og frustrert, men vi lar ikke det gå ut over hverandre.
- Trusler og vold er helt uakseptabelt.
- Det er ikke lov å bruke eller oppbevare rusmidler.
Helsesjekk
Kort tid etter at du har flyttet inn bestiller vi en legetime til deg der du skal gjennomføre en vanlig helsesjekk. Du får i tillegg muligheten til å ta opp andre ting med legen som du måtte ha behov for. Ofte bestiller vi time hos fastlegen din som kjenner deg, men hvis det ikke går så bruker vi et privat legesenter hvor vi kan få time raskt.
Rettigheter når du bor på institusjon
På Madla jobber det rundt 30 personer i alderen 25-65 år. Vi jobber turnus i forskjellige stillinger. Noen av oss vil være her 3 dager i uken, mens andre kun jobber natt eller helg.
De fleste av oss har utdanning som barnevernspedagoger, sosionomer eller vernepleiere, men vi har også ansatte som er utdannet sykepleiere, førskolelærere, pedagoger osv. Felles for oss alle er at vi har valgt denne yrkesretningen fordi vi ønsker å jobbe med barn og unge.
For kommuner og barnevern
Informasjon til kommuner, barnevern og andre om hvem vi tar inn, hvordan vi jobber og hvordan man søker om plass.
Stavanger akuttsenter, avdeling Madla har plass til fire ungdommer mellom 13 og 18 år som trenger som trenger et sted å bo i en kort periode. De fleste ungdommene bor på her i fire til åtte uker og er plassert etter barnevernloven § 4-4.
Målgruppe
Stavanger Akuttsenter består av to institusjonsavdelinger, Madla og Røyneberg, begge for ungdommer mellom 13 og 18 år med akutt behov for tjenester etter barnevernlovens §§4-1 til 4-4.
Målgruppen til avdeling Madla er ungdom med alvorlig og omfattende atferdsvansker, i form av alvorlig og gjentatt vold, kriminalitet, vedvarende bruk av rusmidler eller atferdsvansker på annen måte, som eksempelvis langvarig vagabondering eller prostitusjon.
Målgruppen til avdeling Røyneberg kan være ungdom som står uten omsorgsgivere, unndrar seg omsorg, eller som akutt eller over tid har vært utsatt for omsorgssvikt og eller overgrep, samt ungdom med annen type psykososial problematikk.
Begge avdelinger arbeider ut fra traumebevisst omsorg, og følger Standardisert Forløp for akuttopphold ved statlige akuttinstitusjoner. Følgende tekst beskriver kvalitativt hvordan dette foregår.
Stabilisering
Når vi tar imot et nytt barn, er avdelingene fokuserte på å tidlig skape stabilitet og ro. Dette gjøres gjennom veletablerte rutiner, hvor informasjonsinnhenting fra både barnet og barnets nettverk står sentralt de første døgn av oppholdet. Målet er at vi så snart som mulig får dannet oss et bilde av barnets behov, hva som kan trigge frykt eller uro, og hva som er viktig for at barnet skal kunne trives hos oss.
Vi søker å oppnå forutsigbarhet og stabilitet for barnet i akuttsituasjonen gjennom å tidlig oppnå en felles forståelse av hvorfor barnet har kommet til oss, hvordan det er å bo på avdelingen (rammer og forventninger), hva som vil skje i forløpet videre og hvilke behov og hensyn det er viktig for barnet at vi er oppmerksomme på i denne prosessen. Ansvarlige i denne prosessen er barnets to tiltaksansvarlige miljøterapeuter, som er de som kommer til å samarbeide tettest med barnet i forløpet videre.
I dagene som følger inntaket, arbeider vi for å etablere relasjoner, særlig til barnets tiltaksansvarlige ved avdelingen, og rutiner i det daglige livet på avdelingen. Samspill gjennom aktiviteter og samtale står sentralt i denne prosessen, men også grenser og rammer. Vi tenker at det gir trygghet og stabilitet at de voksne har regien, mens ungdommen medvirker.
Kartlegging
Kartlegging starter allerede i forkant av et inntak på Stavanger Akuttsenter. Så snart vi har fått beskjed om at et nytt barn er på vei inn til oss, begynner vi informasjonsinnhenting via samarbeidspartnerne våre ved Bufetats avdeling for Inntak, og i barneverntjenesten i kommunen barnet kommer fra. På bakgrunn av informasjonen som kommer inn, tas en vurdering av forsvarligheten ved plasseringen; rammer, øvrige beboere, risiko ved plasseringen, etc. Videre brukes informasjonen til at avdelingen kan planlegge sin tilnærming til det nye barnet, og hvordan inntaket bør foregå.
Ved inntaket vil barnet bli mottatt på en egen inntaksenhet. Varigheten på inntaket vurderes individuelt ut ifra barnets observerte fungering og behov. I løpet av tiden på inntaksenheten, vil miljøterapeutene som mottar barnet gjennomgå en inntakssamtale. Inntakssamtalen er standardisert, for å kvalitetssikre at viktige livsområder søkes kartlagt for alle barn som kommer til oss. Ved inntaket vil barnet i mange tilfeller gå gjennom et enkelt traumeskanningsverktøy kalt KATES 1 (15 ja/nei spørsmål). Målet med dette er å tidligst mulig kunne tilby traumesensitiv omsorg, ut ifra hva barnet rapporterer om vanskelige livshendelser. (Denne prosessen utsettes imidlertid noen dager i de tilfellene hvor barnet opplever inntaket som vanskelig.)
Det er et mål at barnet i løpet av første virkedag etter inntak, gjennomgår helsesjekk hos lege. Stavanger Akuttsenter bruker Forusakutten til dette oppdraget, hvor vi får gjennomført helsesjekk i løpet av 1-3 dager av oppholdet.
Videre foregår det strukturert kartlegging gjennom kartleggingsverktøy som Audit/Dudit, senterets egen ruskartlegging, nettverkskartlegging og genogram. En av de to tiltaksansvarlige for barnet vil også ha minst ukentlige samtaler med barnet om trygghet, trivsel og målsetninger fremover gjennom oppholdet. Typiske målsetninger barnet samarbeider med tiltaksansvarlig om, er døgnrytme, kan skole/dagtilbud, aktiviteter og fritid, regler og avtaler, oppfølging av fysisk/psykisk helse, og rusfrihet (i de tilfellene hvor rusatferd er observert).
Skole
Vi tilstreber at barn som har et velfungerende skoletilbud opprettholder dette gjennom akuttplasseringen. Alternativt kan alle barn i grunnskolealder få tilbud om alternativt skoletilbud gjennom Rogaland Fylkeskommune, ved Møllehagen skolesenter. De som er gamle nok til videregående skole, men ikke har et skoletilbud, kan få hjelp til å finne et dagtilbud gjennom oppfølgingstjenesten.
Tidlige forsøk på endringsarbeid
Målsetningene som tiltaksansvarlig utarbeider i samarbeid med barnet, bærer mange ganger preg av å være endringsrelaterte. Disse endringene kan det være utfordrende for barnet å få til i løpet av akuttoppholdet. Stavanger Akuttsenter er heller ingen behandlingsinstitusjon hvor vi har forventninger om gitte endringer i løpet av oppholdet.
Vi ønsker imidlertid å påbegynne prosessen med å bevege seg i retning av endring på viktige livsområder for barna, ved å forsøke å forstå bakenforliggende årsaker til utfordringer de har med seg, og finne tiltak mot disse. Dette arbeidet, som fungerer best når det er et samarbeid mellom oss og barnet, er handlingsplanarbeidet: På bakgrunn av barneverntjenestens mål med plasseringen, barnets egne mål, og våre observasjoner av barnets behov, utarbeides det daglige og ukentlige målsetninger i en handlingsplan. Planen og dens resultater blir fortløpende evaluert, og videreformidlet i barnets overgangsrapport. Miljøterapeutene mottar veiledning gjennom Bufetats veiledningsmodell i denne prosessen.
Familieråd
Vi skal alltid vurdere om det kan gjennomføre et familieråd så raskt som mulig. Dette blir organisert av barnevernet sammen med familierådskoordinator. Her kan du lese mer om familieråd.
Statsforvalteren i Rogaland fører tilsyn for å sikre at alle som bor på institusjon, får god omsorg og behandling. Statsforvalteren skal også følge med på at gjeldende lover og regler blir fulgt. Statsforvalteren besøker institusjonen minst to ganger i året og snakker blant annet med beboerne om hvordan de har det på institusjonen.
Om beboerne opplever at rettighetene deres ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. De som jobber på institusjonen, hjelper beboerne med klagen dersom det er ønskelig.
Røyneberg er en akuttinstitusjon, og inntak foretas på bakgrunn av at kommunal barneverntjeneste eller barnevernvakt har fattet et akuttvedtak etter barnevernloven § 4-1. Plasseringen kan være frivillig med samtykke fra sakens parter, eller skje som resultat av et tvangsvedtak. Ved det siste tilfellet må vedtaket også godkjennes av en domstol.
I løpet av oppholdet, vil institusjonen sammen med barn, foresatte og barneverntjenesten, arbeide for å avklare hva som skal være barnets omsorgssituasjon etter akuttoppholdet.
Ved spørsmål, ta kontakt med Enhet for inntak i Bufetat, region vest.