Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Stavanger akuttsenter, Beredskapshjem

Stavanger akuttsenter har to beredskapshjemsavdelinger, en i Haugesund og en i Stavanger. Vi har 79 beredskapshjem som ligger i Rogaland og Vestland fylke. Plassering i beredskapshjem skjer etter Barnevernloven §§ 4-1, 4-2 og 3-2, samt unntaksvis § 5-5.

Kort om Stavanger akuttsenter, avdeling beredskapshjem

  • Statlig
  • Plasseringstyper: Akutt §§ 4-1 og 4-2, Omsorg §§ 3-2 og 5-1
  • Kapasitet: 79
  • Sted: Rogaland

Besøksadresse

  • Stavanger: Kompani Linges vei 23, 4045 Hafrsfjord
  • Haugesund: Haraldsgata 94, 5509 Haugesund

Postadresse
Postboks 2233, 3103 Tønsberg

Telefon: 466 19 180

E-post: stavanger.akuttsenter@bufetat.no

Bilde av leder

Navn: Arne Veivåg

Telefon: 466 18 813

E-post: arne.veivag@bufetat.no

Et beredskapshjem tar imot barn og ungdommer som akutt trenger en familie å bo hos i en periode. Det kan være noen dager, uker eller måneder. Beredskapshjemmene utgjør en viktig del av akuttberedskapen i Bufetat.

Én voksen i beredskapshjemmet er hjemme på fulltid, og gir barnet den daglige omsorgen. Beredskapshjemmet kan også ta imot søsken. Noen av beredskapsforeldrene har egne barn, flere har kjæledyr, bobil og hytte.

Definert som forsterhjem

Et beredskapshjem er definert som et fosterhjem etter barnevernloven. Beredskapshjemmet samarbeider med barneverntjenesten, tilsynsmyndighet, andre hjelpere samt med barnets foreldre. Det er barneverntjenestene i kommunen som beslutter om et barn eller en ungdom på kort varsel trenger å få et nytt sted å bo. Barneverntjenestene har oppfølgingsansvar for ungdommen og deres foreldre.

Beredskapsforeldrene får veiledning og oppfølging av en fagkonsulent. Beredskapshjemmene har også gruppeveiledning én gang i måneden. De som blir beredskapsforeldre synes det er spennende å jobbe med barn og ungdom, og er interessert i og nysgjerrig på unge mennesker. De har også respekt for at alle er forskjellige og at det kan være vanskelig å bo borte fra sitt vante miljø med venner, familie og skole. De skal derfor prøve å tilrettelegge for at barnet skal kunne bevare det som er godt og viktig for dem.

Avdeling Stavanger og Haugesund

Avdeling beredskapshjem ligger administrativt under Stavanger Akuttsenter. Vi har 79 beredskapshjem som ligger i Rogaland fylke, fordelt i hovedsak mellom Haugesund og Stavanger. Kontorlokalene til beredskapshjemmene ligger henholdsvis i Hafrsfjord og Haraldsgata.

Om å bo i beredskapshjem

Vi ønsker at barna og ungdommene som kommer til våre beredskapshjem skal oppleve trygghet så fort som mulig og under hele oppholdet. Hjemmet skal være en trygg base i en ellers vanskelig og for mange kaotisk situasjon. Vi legger vekt på verdier som respekt, tillit, engasjement og empati.

Vi ønsker å legge til rette for at barna er aktiv part i egen sak, og får være med å ha innflytelse i eget liv og egen fremtid. Vi tror at alle barn kan utvikle seg positivt under gode omsorgsbetingelser og gjennom samhandling.

Når et barn eller ungdom flyttes akutt til et nytt hjem, tenker vi at de er i en form for krise. Derfor legger vi vekt på å ivareta primærbehov som for eksempel mat, søvn og informasjon den første tiden. Det viktigste da er å gi barnas hverdag struktur og så mye forutsigbarhet og trygghet som mulig. En annen viktig oppgave for beredskapsforeldrene er å bli kjent med barna gjennom samtaler og observasjoner, og bidra til å få frem hva barna trenger for fremtiden.

Noen ganger flytter barna hjem igjen til foreldrene sine, mens andre ganger blir det bestemt at de skal flytte til et langsiktig fosterhjem eller til en institusjon. Da kan det være at de må bo en periode i beredskapshjemmet i påvente av at det rette fosterhjem eller den rette institusjonen er klar til å ta imot dem.

Statsforvalteren i Rogaland fører tilsyn for å sikre at alle som bor på institusjon får god omsorg og behandling. Statsforvalteren skal også følge med på at gjeldende lover og regler blir fulgt. Statsforvalteren besøker institusjonen minst to ganger i året, og snakker blant annet med beboerne om hvordan de har det på institusjonen.

Om beboerne opplever at rettighetene deres ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. De som jobber på institusjonen hjelper beboerne med klagen dersom det er ønskelig.