Sollia barne- og ungdomssenter

Sollia barne- og ungdomssenter ligger sentralt i Sortland, nært byen og skolene. Sortland er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya og det bor over 10 000 personer i kommunen.

Idrett

I Sortland er det tilgang til idrettshall, fotballhall og svømmehall. Her er det muligheter for fotball, volleyball, friidrett med mer. Skientusiastene kan glede seg over lysløyper for langrenn og alpinbakke for slalåm og brettkjøring.

Kultur

Sortland har et rikt miljø innenfor sang og musikk, og det finnes flere tilbud for ulike aldersgrupper. Vesterålens nye storstue Kulturfabrikken inneholder kino, bibliotek, galleri, museum, kulturskole, verksteder, frivilligsentral og voksenopplæring. I tillegg har vi tilgjengelig to store flerbrukssaler hvor du kan få oppleve alt fra konserter, teater til konferanser.

Friluftsliv

Vi er så heldige å være lokalisert i en kommune med store muligheter for friluftsliv. Naturen rundt oss gir utfordringer av ulik karakter. Vi har både båt og kano, og det er gode muligheter for utflukter i området, sommer som vinter, som bading, fisking, båtturer, klatring, skiturer, fjellturer og sykling.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor lager vi en plan spesielt for deg. Der kan det stå hvem av de voksne du skal være sammen med, andre planer, aktiviteter og avtaler som gjelder for den uken.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi mener dette skaper trygghet.

Mobiltelefon, nettbrett og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen din så lenge du viser at du er ansvarlig. Vi bruker ikke mobiltelefon under møter og måltid av hensyn til andre.

Samarbeid med familie og nettverk

Du kan ha kontakt med din familie og andre i ditt nettverk under oppholdet på Sollia, så lenge ikke annet er bestemt. Det skal være en plan over samvær med foreldre, og det kan lages faste avtaler for telefonkontakt. Temaet blir tatt opp så tidlig som mulig, og er et fast punkt på inntaksmøte og samarbeidsmøter under oppholdet.

Besøk skal avtales på forhånd sånn at vi kan legge til rette for at de blir så positive som mulig. Vi har egen besøksleilighet på Sollia hvor dere kan være sammen. I tillegg vil vi legge til rette for at nærmeste familie får være noe til stede på avdelingen der du oppholder deg i det daglige. Her må vi også ta hensyn til andre beboere. Noen ganger er det bestemt at barn skal dra hjem på samvær. Da hjelper vi til med det praktiske rundt turen, og følger barnet dersom det er behov for det.

For oss som arbeider på Sollia er det viktig å ha kontakt med de foreldrene som selv ønsker det. Ved første besøk hit tilbys foreldre møte med leder og avdelingsleder hvor vi gir informasjon om Sollias tilbud, snakker om hva vi vektlegger i arbeidet med barna. Foreldrene får mulighet til å formidle det de er opptatt av og knyttet til barnet sitt . Under hele oppholdet tilbys foreldre jevnlige telefonsamtale med barnets hovedkontakt, samt møter/samtaler når det lar seg gjøre i forbindelse med samvær.

Skole

Hvis du er i skolepliktig alder skal du ha et godt skoletilbud når du bor på Sollia. Vi har et nært samarbeid med en barneskoler og en ungdomsskole, og fokuserer sterkt på skolearbeid. Du vil få begynne på skolen kort tid etter at du er kommet til Sollia. Det opprettes umiddelbart kontakt med skolene, og vi har ofte og regelmessig kontakt og møter med din lærer. Vi som jobber her er med på foreldremøter på skolen og på andre aktiviteter som arrangeres av skolen.

Fritid og aktiviteter

Du skal leve mest mulig normalt når du bor her. Vi hjelper deg også med å finne fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg - enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, ut i båt og annet i nærområdet. I tillegg legger vi opp til forskjellige turer i helger og ferier.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen og fordi vi mener det kan gjøre hverdagen din trygg og god. Når du kommer hit snakker vi med deg om regler som gjelder hos oss, og hva du er vant med og opptatt av. Vi har blant annet regler for faste ting som skjer i løpet av dagen, og for samhandling med de andre barns som bor her.

De viktigste reglene våre er:

• Det er ikke lov å være voldelig eller true noen med vold.
• Det er ikke lov å utsette andre for mobbing.

Besøk

Om du vil ha besøk, er det mulighet for det. Du må gjøre avtale med en voksen på forhånd.

Ferie

Under ferie blir det litt annen struktur på huset. Vi har flere aktiviteter, er mye ute på tur, og du kan være lengre oppe og sove lenger. Vi kan også reise bort på ferie for å se og oppleve nye ting. Hovedreglene gjelder som vanlig, og ukepenger går som vanlig i ferien. Dersom du ønsker en sommerjobb hjelper vi deg med det her på huset. Det kan for eksempel være å klippe plenen eller vaske en av bilene våre.

Når du kommer hit

Vi er opptatt av at du skal bli trygg og trives best mulig. I starten vil vi bruke mye tid på å bli kjent med deg og finne ut hvordan du kan få det bra hos oss. De første dagene bruker vi på å vise deg senteret, nærområdet og skolen din.

Helsesjekk

Når du flytter hit ønsker vi at du tar en helsesjekk hos lege, gjerne også hos tannlege.

Hva kan du ta med deg hit?

Det er greit å ha med seg klær, utstyr og andre personlige ting. Når du bor her vil vi sørge for at du har det du trenger av klær, toalettsaker, og nødvendig utstyr for å være med på aktiviteter. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder, leker eller kosedyr. Vi har trådløst nettverk i fellesrommene, der kan du bruke egen pc, nettbrett og mobil.

Lommepenger

Du får lommepenger hver uke. De voksne vil hjelpe deg til å spare noe av dette.

Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig på ung.no:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Alltid voksne til stede. På avdelingen er det 21 ansatte med ulik faglig bakgrunn og erfaring; blant annet barnevernspedagoger, sosionomer, lærere og barne- og ungdomsarbeidere. Mange av oss har forskjellige videreutdanninger, blant annet har flere av oss utdanning i kognitiv atferdsterapi og opplæring i dialektisk atferdsterapi. Vi er der for at barna skal få den hjelp og støtte de har behov for.

Metodikk

Institusjonens faglige tenkning og metodikk har i hovedsak sin basis i generell utviklingspsykologi, sosial læringsteori, kognitiv atferdsteori og rådende kunnskap om barn i krise og utsatt for traume. Vi baserer vår faglige forståelse på kunnskapsbasert praksis og annen evidensbasert forskning.

I arbeidet med å bygge relasjon til barnet er det viktig å være seg bevisst rollen en har som voksen som skal skape tillit og tilknytning. Viktige elementer i dette er å bruke tid sammen, sette ord på ting, ta barnet på alvor, være romslig, sette grenser, gi barnet tilbakemelding på seg selv og gi konsekvenser det kan nyttiggjøre seg, legge til rette for felles opplevelser, og gi barnet nye erfaringer og gjentatte opplevelser av å mestre.

Omsorgskommunenes bestilling, for eksempel tydeliggjort i en tiltaksplan, er utgangspunkt for utforming av det enkeltes barns handlingsplan for oppholdet. Her formuleres det konkrete mål for de ulike deler av oppholdet, og for ulike områder i barnets liv. Barnets delaktighet i utarbeidelse, gjennomføring og evaluering av handlingsplanarbeidet, tilpasses alder og modenhet.

Omsorg

Når barn kommer til Sollia er de ofte i en krisetilstand. Vi er opptatt av at barnet skal føle seg trygg og legger til rette for at det skjermes så mye som mulig de første dagene på avdelingen. Barn som er blitt utsatt for omsorgssvikt har ofte behov for å få redusert sitt indre kaos og motstridende følelser. Vi sørger for å gjøre situasjonen så oversiktlig og forståelig som mulig, og setter god omsorg og forutsigbarhet i fokus. De første dagene er barnet minst mulig alene, den voksne snakker med barnet, gir informasjon om Sollia og oppholdet her, gjør ting sammen med barnet, og skaper tydelige rammer for dagene. Ved å gjøre det tryggere for barnet, forsøker vi å bidra til at barnet skal mestre sin hverdag så godt som mulig.

Sollia barne- og ungdomssenter jobber etter Omsorgs- og endringsmodellen (OEM) og gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og virkningsfullt endringsarbeid med høy grad av brukermedvirkning. Modellen inneholder et målrettet og standardisert forløp som består av 5 moduler: Innflytting og kartlegging, brukermedvirkning, endringsarbeid, familieintegrert overføring fra institusjon og effektmåling/evaluering. Modellen er utviklet for å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov og alvorlige sammensatte problemer. Vi arbeider også systematisk med psykisk helse i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og har utarbeidet samarbeidsavtale med lokal BUP.

Endringsarbeidet i Omsorgs- og endringsmodellen innebærer bl.a.:

Dialektisk atferdsterapi (DBT). Vårt arbeid bygger på DBT. DBT fokuserer på hvordan vi kan endre uhensiktsmessig atferd som ungdom tidligere har brukt som strategier for å løse problemer. Følelsene våre styrer ofte våre handlinger. Gjennom å identifisere og gjenkjenne følelser og hvordan de styrer oss, kan vi endre våre måter å håndtere vanskelige situasjoner i fremtiden. Mindfulness (oppmerksomt nærvær) utgjør derfor en sentral del av DBT. Å være oppmerksomt nærværende går ut på å kunne oppleve mulighetene i hvert øyeblikk slik de er.

Atferdskjedeanalyse (AKA). I våre samtaler med ungdom hjelper AKA oss til å se og forstå hvordan vår atferd påvirkes av våre tanker, følelser og våre omgivelser. Gjennom analyse av en aktuell hendelse kan ungdommen og terapeuten sammen identifisere sårbarheter, hva som trigger og forstå hvorfor vi handler som vi gjør. Videre diskuteres ulike løsninger og alternative handlemåter som kunne vært brukt og skal brukes i fremtiden.

Validering. Sollia barne- og ungdomssenter har som målsetting å være et validerende miljø for både ungdommer og terapeuter. Når vi validerer andre eller oss selv, forsøker vi å forstå atferden vår ut i fra situasjonen vi er og sårbarheter knyttet til tidligere erfaringer. Man trenger ikke å være enig med den man validerer, men likevel forstå at noen handler slik de gjør gitt den situasjonen de er i og de sårbarhetene man har med seg fra tidligere.

Fokus på ferdigheter. Sollia barne- og ungdomssenter gjennomfører ukentlige ferdighetsgrupper, hvor ungdommene lærer ulike ferdigheter innenfor emosjonsregulering, toleranse av ubehag, mindfulness (oppmerksomt nærvær), validering, mellommenneskelige ferdigheter. Sollia barne- og ungdomssenter oppfordrer ungdommene til aktivt å bruke ferdigheter i det daglige, og forsterker bruk av ferdigheter.

Tegnøkonomi / tokens. Sollia barne- og ungdomssenter benytter tegnøkonomi for å forsterke bruk av ferdigheter og annen atferd. Ungdommene mottar tokens (verdilapp) for blant annet å møte til gruppetimer, strukturerte samtaler eller når de viser ferdigheter i det daglige. Tokens som ungdom tjener kan veksles inn i penger, aktiviteter eller andre ting som den enkelte ungdom ønsker seg.

Kartlegging

Barn som kommer til Sollia, gjennomgår en kartlegging i løpet av de første åtte uker. Målet er å bli godt kjent med barnet og finne ut av hvilke behov det har framover.

Kartlegginga bygger på anerkjente og evidensbaserte kartleggingsverktøy og miljøobservasjoner. Gjennom dette får vi en grundig oversikt over barnets utviklingsstatus, helse og omsorgsbehov. Dette arbeidet styres av standardisert forløp og en handlingsplan. I denne fasen vektlegger vi det barnet mestrer, barnets ressurser, så vel som barnets utfordringer og behov for spesiell oppfølging.

Utredningen oppsummerer, på bakgrunn av barnets utviklingsstatus, behov for behandling og tiltak, samt viktige forhold i videre omsorgsmiljø som tiltakets/familiens/fosterfamiliens ressurser, skolemiljøet, nærmiljøet og eventuell nærhet til spesialkompetanse.

På bakgrunn av kartlegginga samarbeider vi med barnets omsorgskommune, fagteam og evt. fosterhjemstjeneste om videre tiltak.

Standardiserte og normerte kartleggingsverktøy vi bruker er:

Globalt intervju (GI) er en innledende kartlegging sammen med barn, unge og foresatte for raskt å får et bredt bilde av problemområder og styrker innenfor en rekke av hverdagslivets område. Den skal blant annet bidra til å identifisere forventninger, dagliglivets aktiviteter, rytmer, rutiner, hygiene og egenpleie, en rekke psykososiale områder, emosjonelle reaksjoner, prososiale væremåter, forhold til familie og venner med mer.

ASEBA: som er blant de mest brukte standardiserte og normerte instrumentene for å innhente informasjon om sosiale ferdigheter, følelsesmessige vansker og atferdsvansker hos barn og unge.

SDQ: er et kort screeninginstrument for kartlegging av psykiske vansker og ressurser for barn i alderen 4-16 år. Det er skjema for ulike informanter (barn/ungdom (fra 11 år), foreldre og lærere), egen skåring for hvordan problemene virker inn på hverdagslivet og follow-up-skjema. Skjemaene er oversatt til mange språk.

Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI): Screeningsverktøy for å avdekke atferdsproblemer, og for å evaluere effekten av tiltakene. Norske normer er etablert for barn fra 4 til 12 år.

Tilstandsspesifikke kartleggingsverktøy er:

BYI (Beck Youth Inventory): kartlegger områder som; selvverdi, angst, depresjon, aggresjon og antisosial atferd. Normert for norske forhold for aldersgruppa 13-18 år, ned til 7-8 års alder når voksne leser spørsmålene.

KATE (Kartlegging Av Traume Erfaring): kartlegger innenfor områder knyttet til Posttraumatisk Stress Lidelse (PTSD). Informanter er barn/ungdom og foreldre. Kartleggingen gir informasjon om traumatiske hendelser har forekommet, og i de tilfeller det er en eller flere hendelser, begrunner dette videre bruk av CPSS CPSS (Child Ptsd Symptome Scale): er et instrument som er utviklet for å måle symptomer på posttraumatisk stress hos barn og unge som har vært utsatt for en eller flere traumatiske(e) hendelse(r). Barnet/ungdommen er informant.

Miljøterapi

En del av de barna som kommer til Sollia har utfordringer knyttet til sin utvikling og fungering. God kartlegging er nødvendig for å forstå hva som ligger til grunn for disse utfordringene, og hva som skal til for å få til positiv endring og utvikling.

Handlingsplanen

Mål og tiltak i handlingsplanen konkretiseres, og det fremgår hva som er barnets og de voksnes ansvar for at målene skal nås. Vi har teoretisk og metodisk kunnskap knyttet til ulike tilstander hos barn, som for eksempel traumer, angst og depresjon.

En viktig metode i det miljøterapeutiske arbeidet er kognitiv atferdsterapi og kognitive samtaler. Det arbeides da blant annet med egne periodeplaner, og det gjennomføres regelmessige, målrettede samtaler med fokus på sammenhengen mellom tenkning, atferd og følelser. Hensikten er å få en bedre forståelse av barnet, og bidra til endring ved at barnet får en bedre forståelse av seg selv og hvordan ting henger sammen.

Gjennom miljøterapeutisk arbeid og opplæring i «Terapeutisk mestring av aggresjon» er personalet bevisst på hvordan dempe, forebygge og håndtere konflikter. Den endring en oppnår gjennom målrettet miljøterapi måles blant annet ved hjelp av rekartlegging.

Statsforvalteren i Nordland skal passe på at du får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler. Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.

Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her, skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.

• Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet.

Kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Henvisning om institusjon, fosterhjem, familieråd eller statlig hjelpetiltak skal kommunen sende til postmottak i Bufetat. Postmottak videresender dette til regional inntaksenhet eller regional fosterhjemstjeneste i den regionen kommunen tilhører.

Søk bistand fra Bufetat

Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.