Sogn og Fjordane ungdomssenter, Meltunet

Meltunet er tilknytta eit småbruk kor vi har hest og høner hos oss. Arbeidsoppgåver på småbruket er ein del av kvardagen hjå oss. Vi bur i eit eldre, koseleg hus, har stor hage med blant anna trampoline. Hjå oss har du eit stort, eige rom, og delar bad med dei andre bebuarane. Vi har også eit ekstra hus tilknytta avdelinga vår, som kan bli nytta ved høve. Hjå oss har vi ein stor låve kor vi blant anna har “Storstova” med biljardbord, tennisbord, treningsutstyr og eit eige musikkrom.

Stad kommune har omlag 9500 innbyggjarar. Geografisk ligg Stad kommune plassert midt i Nordfjord-regionen. Frå kommunesenteret Nordfjordeid er det kort avstand til dei andre kommunesentra i Nordfjord og søre Sunnmøre, Måløy, Stryn, Sandane og Ørsta/Volda.

På 45–50 minuttar kan ein nå heilt ut til storhavet i vest eller til høgfjellet og breen i aust.

Nordfjordeid er eit knutepunkt der riksveg 15 frå Måløy til Otta kryssar stamvegen E39 som går langs heile kysten frå Stavanger til Trondheim. Kvar dag er det ekspressbussar til Bergen, Trondheim og Oslo. Det er og nært samband til flyplassane på Sandane og Ørsta, med daglege flyruter til Oslo og Bergen. I tillegg til å vere eit viktig handelssenter i Nordfjord er her plassert viktige offentlege tenester for heile regionen.

Meltunet ligg i sentrum av Nordfjordeid med Eid vidaregåande skule, Opera Nordfjord, BUP Nordfjord, Nordfjord Psykiatrisenter, Nordfjord sjukehus, Eid idrettshus og Eid ungdomskule som nærmaste naboar. I tillegg er her også ein kulturskule med mange tilbod innan kunst, musikk, song og dans.

Trygghet:

Vi ønsker å møte deg med omsorg, openheit og grenser. Målet vårt er alltid å ivareta ditt daglege behov for tryggleik og trivsel.

Vi har en fast døgnrytme fordi vi meiner dette skapar tryggleik.

Rutinar i kvardagen

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt kvardagene til ungdommane våre. Den enkelte ungdom har rutine i kvardagen som handlar om vekking, skule/jobb måltider, lekser, fritidsaktivitetar og innetid. Vi samarbeider tett med skulane, og vi vil legge til rette for gode rutinar for leksearbeid der vi kan hjelpe deg om du treng det.

For å hjelpa deg å ha oversikt lagar vi kvar veke ein vekeplan spesielt for deg. Planen viser korleis veka di vil bli med tanke på skule eller jobb, aktivitetar, heimreiser, avtaler, stå opp-tider og liknande.

Reglar

Vi har reglar fordi det hjelper oss til å ta omsyn til kvarandre (leve saman) og fordi vi meiner det kan gjere kvardagen din trygg og god.

Dei viktigaste reglane hjå oss er:

• Vi behandlar kvarandre med respekt
• Det er sjølvsagt lov å bli sint og frustrert, men vi lar ikkje det gå ut over kvarandre
• Trugsmål og vald er heilt uakseptabelt
• Det er ikkje lov å bruke eller oppbevare rusmidlar

Det kan være greitt å vite at det er lov å røyke ute på visse stader. Snuse kan du berre gjere ute eller på rommet ditt. Du får lov til å bruke mobiltelefonen din så lenge du viser at du er ansvarleg og respekterer fellesskapet. Bruker du telefonen til å kontakte personar som vi meiner har ein dårleg påverknad på deg, kan vi oppmode deg til å levere inn mobiltelefonen, for eksempel deler av døgnet. Dette gjelder også dersom du opplever å motta ubehagelege samtalar.

Skule og jobb

Alle som bur på avdeling Meltunet får eit meningsfylt dagtilbod, enten i skule, yrkespraksis eller arbeidstrening. Vi arbeider for at du så raskt som mogleg etter innflytting skal starte på skule eller arbeidspraksis. Det opprettast kontakt med skule eller oppfølgingstenesta, og hovedkontakt har vekentleg samtaler/møter med skulen.

Vi samarbeider også med NAV om praksisplass i bedrift for ungdom som ikkje ynskjer å gå på vidaregåande skule.

Vi som jobbar her er med på foreldremøter på skulen.

Fritid og aktivitetar

Du skal leve mest mogleg normalt når du bur her. Vi hjelper deg med å finne fritidsaktivitetar som du har lyst til å drive med. Om du ikkje har lyst til å gå på noko fast, gjer vi gjerne ting saman med deg - anten aleine eller saman med nokre av dei andre som bur her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, riding og andre aktiviteter i nærområdet. I tillegg legg vi opp til forskjellige turar i helger og feriar.

Kontakt med familie og nettverk

Vi på Meltunet er opptekne av at ungdommane skal ha jamleg kontakt med foreldre/føresette, og vi legg til rette for eit tett samarbeid med familie og nettverk. Foreldre/føresette kan ta kontakt med oss ved behov og Meltunet ønskjer at føresette, familie og venner kan komme på besøk. Til dømes vert det lagt til rette for at familien kan delta i bursdagsfeiringar og liknande.

Vi ønsker også å ha kontakt med ungdommens venner og foreldre til venner. Vi synest det er viktig at vennenettverket snakkar saman og kan diskutere felles grenser og reglar for ungdommen.

Reise på besøk, overnatting og ferie

Vi er opptekne av at alle bebuarane skal ha god kontakt med positive personar som dei har hatt kontakt med før dei flytta inn på huset. Du kan reise heim til foreldre eller andre i nettverket ditt mens du bur her. Vi lagar i samarbeid med barnevernstenesta ein plan for kor ofte du skal reise heim. Dersom du vil reise til andre enn dine føresette, kan vi gjere ein eigen avtale om dette. I løpet av tida du er her, prøver vi å få til ein ferietur, anten ein fellestur for alle som bur på Meltunet, eller ein tur med deg og nokre vaksne.

4 plassar

På avdelinga har vi fire plassar. Hjå oss kan det bu både jenter og gutter.

Hovudkontakter

Du vil få to hovudkontakter som har ansvar for ei rekke praktiske og formelle oppgåver. Dette inneberer at du har to vaksne som du skal forhalde deg til når ulike spørsmål og problemstillingar dukkar opp. Det er også desse du samarbeider og utformer måla for opphaldet saman med.

Før du kjem hit

Når det er bestemt at ein ungdom skal flytte inn hjå oss, kontaktar hovudkontaktane både ungdomen, familien og/eller nettverket. Hovudkontaktane er opptatt av å finne ut kva familien forventar av opphaldet og involvere familien i ungdommens kvardag og utvikling.

Det er vanlig med besøk før ungdomen flytter til oss. Det avtalast på førehand med den kommunale barnevernstenesta om tidspunkt og kven som skal følgje ungdomen på dette besøket. Ved slike besøk får ungdomen helse på personalet og vil få omvising på institusjonen og ein kort presentasjon om korleis kvardagen hjå oss vil vere.

Når du kjem hit

Vi er opptatt av at du skal trivast best mogleg. I starten vil vi derfor bruke mykje tid på å bli kjent med deg og finne ut korleis du kan få det bra hos oss. Dei første dagane bruker vi på å vise deg Meltunet, nærområdet og skulen eller arbeidsplassen din. Rommet ditt er møblert med det du treng av møbler, men ta gjerne med noko som gjer til at du trivast på rommet ditt, til dømes bilete eller pynt. Du kan ta med deg kle og personlege eigendelar og du vil få det du treng av vanlege toalettsaker.

Helsesjekk

Når du flyttar hit ønskjer vi at du tar ein helsesjekk hos lege, gjerne også hos tannlege.

Ansvarsgruppe

Den tida du bur på Meltunet, vert det etablert ei ansvarsgruppe rundt deg under opphaldet. Gruppa består til dømes av ungdommen, foreldre, representantar frå barnevernstenesta og hovudkontaktar. Ansvarsgruppa jobbar saman for å nå dei måla som handlar om deg og framtida di.

Tryggleik

Vi ønsker å møte deg med omsorg, openheit og grenser. Målet vårt er alltid å ivareta det daglege behovet for tryggleik og trivsel.

Rettigheiter når du bur på institusjon

Les om kva for rettigheiter du har når du bur på institusjon og kva for begrensingar vi som jobbar her kan setje om det er nødvendig.

Tilsette

På avdeling Meltunet jobbar det 18 personar fast i turnus. I løpet av eit døgn er det tre vakt skift. Vi har ca. tre vaksne som jobber på dagen, fire på kveld og to våkne nattevakter på natt. Dei tilsette er variert i alder, med ulike erfaringar og interesser. Dei fleste har utdanning som barnevernspedagogar og sosionomar. Vi liker ulike aktivitetar og ønskjer gjerne å finne på aktivtetar med ungdommane alt frå speling, musikk, tegning, tur, fiske, riding med mer.

Sogn og Fjordane ungdomssenter tek imot barn og unge etter barnevernlova §§ 3-2 og 5-1. Institusjonen gjev omsorgstilbod til ungdom mellom 13 og 18 år. Den optimale opphaldstida er 6 til 12 månader, men ho kan utvidast etter individuelle planar og behov.

Sogn og Fjordane ungdomssenter med avdeling Meltunet jobbar etter Traumebevisst Omsorg (TBO). Utgangspunktet er at born og unge som bur på institusjon treng hjelp til å regulere kjenslene sine i trygge rammer og med gode relasjonar til omgjevnadane.

Omsorgs- og endringsmodellen

OEM bygger på Dialektisk åtferdsterapi (Dialectical behavior therapy, DBT) som er ein empirisk validert behandlingsmetode for ei rekke alvorlege psykiske lidingar der problematikk knyta til regulering av emosjonar står sentralt. Kjernen i OEM inneberer å gi tryggleik, varm omsorg og tilbakemeldingar om at ungdommane er gode nok i seg sjølve, parallelt med å bidra til at dei utviklar itar som kan skape positive endringar i liva deira.

Hovudmåla med OEM

• Skape eit liv verd å leve.
• Reduksjon av sjølvmordsforsøk og sjølvskading.
• Reduksjon av problematisk åtferd som vald og truslar om vald.
• Reduksjon av rømming.
• Reduksjon av handlingar som kan redusera livskvalitet, for eksempel tilfeldig seksuell kontakt, skolefråvær, sosial isolasjon og/eller overdriven bruk av sosiale media.
• Auke sjølvkontroll og ferdigheitar til å løyse problema.
• Større deltaking i skule og arbeid.
• Hindre utilsikta flyttingar.
• At fleire ungdommar kan flytte til mindre inngripande tiltak.

OEM tar høgde for at ungdommane på institusjon ikkje er einsarta. Dei har ulike behov og ulike utfordringar av forskjellige alvorsgrader. På grunn av eit breiare spekter av utfordringar varierer også kva familie- nettverksband dei har og kvar ungdommane skal etter institusjonsopphaldet.

Det vil derfor variera i kva grad modellens hovudmål er relevante for den enkelte situasjon. Det vi ønsker å gi ungdommane i løpet av opphaldet på institusjon, er ferdigheiter til å bygge og vedlikehalde nettverk og sosiale relasjonar, regulere sine tankar og kjensler i tillegg til å styrke deira sjølvfølelse, slik at dei kan ta gode val for seg sjølv.

Det overordna målet med OEM er å skape eit liv verd å leve for den enkelte ungdom. Det betyr at det ikkje er nok å slutte med handlingar som er skadelege eller problematiske. Den enkelte må også oppleve meistring, sjå meining og erfare at nye ferdigheiter er meir effektive for å løyse utfordringar.

Kva tenker vi i OEM?

All åtferd (hendingar, tankar og kjensler) har en årsak, sjølv om vi ikkje veit kva desse årsakene er.

OEM har eit biososialt teoretisk grunnlag i forståinga av korleis psykisk og sosiale vanskar oppstår. Psykiske og sosiale vanskar, og spesielt emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring blir forstått som «ei forstyrring i emosjons-reguleringa». I OEM forstår vi denne svikten i regulerings-systemet som både biologisk og sosialt avhengig.

Vi tenker at vi alle til ei kvar tid er eit resultat av eit samspel mellom vårt sosiale miljø og våre biologiske eigenskapar. I tillegg er OEM tydeleg på at ein persons og miljøets eigenskapar blir endra over tid, som ein konsekvens av den gjensidige påverknaden, og at det er prosess som eigentleg aldri sluttar.

OEM har som premiss at psykiske og sosiale vanskar blir utvikla fordi barnet har medfødde biologiske sårbarheiter som blir møtt på uhensiktsmessige måtar. OEM tar utgangspunkt i at vi alle er fødde med ulike gradar av kjenslemessige sårbarheiter som gir oss ulike grunnlag for å oppleve verden. Omsorg og læring vi får i vårt sosiale miljø, spesielt i dei første leveåra, spiller ei stor rolle for kor godt vi klarar å forstå våre eigne emosjonelle responsar og korleis vi klarer å handtere og regulere dem.

Når barnets kjenslemessige sårbarheiter gjentatte gonger ikkje bli validert og blir heller møtt med avvising eller straff, kan det medføre problem med å regulere fleire aspekt av de emosjonelle responsane. Barn som veks opp i eit invaliderande miljø utan rettleiing og hjelp til å forstå og regulere sine emosjonar på ein adekvat måte, kan utvikle vanskar på ei rekke områder og er i store fare for utvikling av både psykiske og sosiale vanskar.

Omsorgs- og endringsmodellen inneberer

Som nemnt bygger omsorgs- og endringsmodellen på DBT. DBT er utvikla til bruk i poliklinisk, allmennpsykiatrisk behandling, for å kunne tilby ei effektiv behandlingsform for personar med kronisk suicidalitet og emosjonelt ustabil personlegdomforstyrring. DBT har seinare blitt tilpassa og utvida til å kunne brukast på fleire målgrupper. Effektstudiar som er gjennomført på tilpassingar viser at DBT er effektiv behandlingsform for en rekke lidingar også utover emosjonelt ustabil personlegdomforstyrring slik som å vere avhengig av rus, eteforstyrringar og depresjon. DBT som en behandlingsform har også vist ein signifikant reduksjon av sjølvskading, sjølvmordsåtferd, fråfall frå terapi og behov for innleggingar på akuttavdeling og legevaktbesøk.

I omsorgs- og endringsmodellen er det gjort fleire tilpassingar frå standard DBT til institusjonsbruk. Tilpassingar har vært nødvendig for å kunne drifte OEM innafor dei faglege, kulturelle og etiske prinsippa som ligg til grunn for drift av barnevernsinstitusjonar, som rettigheitsforskrifta. Gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og verknadsfull endringsarbeid med høy grad av brukarmedverking.

Modellen følger fasar som er gjenkjennelege frå standardisert forlaup som består av

• Innflytting og kartlegging
• Utviklings- og endringsarbeid
• Familieintegrert overføring frå institusjon
• Brukarmedverking, evaluering og progresjonsmåling skjer gjennomgåande under heile institusjonsopphaldet.

I OEM blir det fokusert på korleis ein finn gode løysingsstrategiar for uhensiktsmessig åtferd som ungdom tidlegare har brukt som strategiar for å løyse problema. Kjensleestyrte handlingar kan medføre at vondt blir til verre. Gjennom å identifisere og kjenne att kjensler og korleis dei styrer oss, kan vi endre vår måte å handtere vanskelege situasjonar i framtida. I OEM jobbar vi målretta saman med ungdom for å finne gode alternative løysingar (ferdigheiter) til å handtere ulike livssituasjonar.

OEM består av følgande kjernekomponentar

Ferdigheitsgrupper

Ferdigheitene i OEM er allmenngyldige, men den enkelte ungdommen kan ha behov for å trene ekstra på nokre av dei. Ferdigheitstreninga skal gi ungdommen verktøy i korleis endre eigen åtferd, kjensler og tankar som er samankopla til problem i livet og som kan være opphav til liding og uro. Undervisning og opplæring i ferdigheiter skjer i hovudsak i ferdigheitsgruppa to timer kvar uke, mens utprøving og bruken av dei blant anna skjer i institusjonsmiljøet. Ungdommane blir introdusert for er ein ny DBT ferdigheit kvar uke. I tillegg til å få ferdigheita forklart, øver dei på ferdigheita f.eks. ved hjelp av rollespel eller gruppearbeid saman med ferdigheitstrenar. Ferdighitane er delt inn fem ulike modular:

Mindfulness/bevisst nærvær handlar om å være til stede her og nå og legge merke til det som skjer i og rundt deg. Først då kan du ta gode val.

Å halde ut lærer deg å handtere stressa situasjonar og «kriser». Ingen kan gå gjennom livet utan å oppleve ubehag. Ikkje gjere ting verre enn det de er. I kjensleregulering lærer ungdom korleis dei skal kjenne att og sette ord på kjenslene sine, samt sjå korleis kjensler kan styre handlingar.

Mellommenneskelege relasjonar handlar om korleis vi får og behaldar venner. Det handlar også om korleis vi kan få det som vi vil ved å spørje på en god måte, men også å seie nei til ting vi ikkje ønsker å være med på.

Å finne mellomtingen lærer at fleire kan ha rett på same tid. Det er ikkje alltid "sånn, eller sånn" - det er fleire måtar å løyse problem på.

Ferdigheitstreninga blir fylgt opp i ferdigheitsgrupper, institusjonsmiljøet og gjennom individuelle samtaler.

Individuelle samtaler

Ungdom og terapeut møtast minimum ein time veka til ein strukturert samtale med fokus på å generalisere ferdigheiter og auke ungdommen si evne til å handtere vanskelege situasjonar meir effektivt. I individuelle samtalar går ungdommen og terapeuten gjennom veka som har gått, og set planar for dei kommande dagane slik at ungdommen skal kome nærmare sine mål. For å huske detaljer om korleis uka har vært blir det brukt dagbokkort.

I individuelle samtalar gjennomførast også "åtferdskjedeanalyse" (AKA) saman med ungdommen på konkrete hendingar som blir sett på som problematiske. Det bidrar til ei felles forståing for korleis vår åtferd blir påverka av våre tankar, kjensler og omgivnader. Gjennom analyse av ei aktuell hending kan ungdomen og terapeuten saman identifisere sårbarheiter, kva som triggar og forstå kvifor vi handlar som vi gjer.

Vidare ser ungdommen og terapeuten på ulike løysingar og alternative handlemåtar som kunne vært brukt og skal brukas i framtida. De øver saman på ferdigheitene ungdommen har behov for.

Institusjonsmiljøet

Ungdom og familiar må øve på nye måtar å gjere ting på i ulike situasjonar (heime, på skulen i arbeid, med venner).

Det er krevjande for alle menneske å endre korleis dei reagerer i ulike situasjonar. Likt som med alt anna treng vi å øve dersom vi skal bli gode til noko. For å lykkas med endringar må vi ofte finne motivasjon i både oss sjølve og i omgivnadane rundt oss. Institusjonen legg til rette for å være ein trygg stad å lære og å øve for ungdommane.

På institusjonen vil terapeutane gjere det de kan for å hjelpe kvar enkelt ungdom til å bli dyktig i å bruke ferdigheitane på en effektiv måte slik dei oppnå eigne mål. Ungdommane vil derfor få oppmuntring og rettleiing i korleis ferdigheitene skal brukast i eit positivt og ikkje dømmande miljø. Vi er derfor opptatt av å sjå og forsterke sjølv dei minste stega ungdommen gjer mot eigne mål. På institusjon vil ungdommen bli heiet på og få tydelege tilbakemeldingar av vaksne. Det blir gjort i samspel med ungdommen og det blir brukt eit systematisk forsterknings- og tegnøkonomisystem til å motivere ungdommar.

Familie og nettverk

Sidan plassering i institusjon er eit tidsavgrensa tiltak blir familie og nettverksarbeid sett på som viktig. OEM legg til rette for gjensidig samarbeid mellom ungdom, foreldre og føresette, barnevernstenesta og eventuelt andre personar som har betyding for ungdommen.

I OEM blir disse personane sett på som viktige ressursar også for institusjonen og vil spele ei stor rolle for å oppnå felles mål. Etter avtale med barnevernstenesta arbeider institusjonen aktivt med foreldre og nettverk for å inkludere dei i arbeidet. Dette skjer blant anna gjennom at terapeuten og ungdommen involverer familie og nettverk i ungdommens endringsarbeid ein gong i veka. Familie og nettverk får også innføring i konkrete ferdigheiter, samt strategiar for å støtte ungdommen både i kvardagen og ved samvær.

Familieråd

Vi skal alltid vurdere om det kan gjennomførast eit familieråd så raskt som mogleg. Dette blir organisert av barnevernet. På Bufdir.no kan du lese meir om familieråd.

Dyr og musikk som behandlingsmetode

DAT (dyreassistert terapi). Hos oss kan vi tilby stell og ansvar for dyr som behandlingsmetode. På Meltunet er dette praktisert ved hjelp av hesten som assistent. Vi har også høner på garden.

Statsforvaltaren i Vestland fører tilsyn for å sikre at alle som bur på institusjon, får god omsorg og behandling. Statsforvaltaren skal også følgje med på at gjeldande lovar og reglar vert følgde. Statsforvaltaren besøkjer institusjonen minst to gonger i året og snakkar blant anna med bebuarane om korleis dei har det på institusjonen.

Om bebuarane opplever at rettane deira ikke vert ivaretekne, kan dei klage til Statsforvaltaren. Dei som jobbar på institusjonen, hjelper bebuarane med klagen dersom det er ønskeleg.

• Tilsynsrapportar kan du finne på nettsida til Helsetilsynet

Kommunen avgjer om eit barn eller ein ungdom skal plasserast i fosterheim eller på institusjon. Tilvising om institusjon, fosterheim, familieråd eller statleg hjelpetiltak skal kommunen sende til postmottak i Bufetat. Postmottak vidaresender dette til regional inntakeseining eller den regionale fosterheimstenesta i den regionen kommunen tilhøyrer.

Søk bistand frå Bufetat

Ved spørsmål, ta kontakt med Enhet for inntak i Bufetat, region vest.