Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Ranheim Vestre

Ranheim Vestre har en institusjonsavdeling for ungdom fra 12 til 18 år, og en avdeling for spesialiserte fosterhjem med inntil 33 hjem.

Kort om Ranheim Vestre

  • Statlig
  • Plasseringstype: Omsorg §§ 3-2 og 5-1
  • Kapasitet: 7 plasser. Den ene plassen er på treningshybel.
  • Sted: Trondheim kommune

Målgruppen er ungdom som er plassert etter barnevernsloven §§ 3-2, 5-1 bokstav a til d, og 4-1 og 4-2 der det er samsvar mellom det akutte og en langsiktig plassering ved institusjonen.

Besøksadresse: Theodor Overwiens veg 16, 7055 Ranheim

Postadresse: Postboks 2233, 3103 Tønsberg

Telefon institusjon: 466 17 545

Telefon avdeling for spesialiserte fosterhjem: 466 15 073

E-post: ranheimvestre@bufetat.no

Navn: Ottar Svein Volle

Telefon: 466 17 589

E-post: ottarsvein.volle@bufetat.no

Slik er det å bo hos oss

Ranheim Vestre ligger på Ranheim i Trondheim kommune, ca. 8 km fra Trondheim sentrum. Institusjonen ligger i nærheten av mange ulike aktivitetstilbud og det er muligheter for de fleste fritidsinteresser i området. Det er badeplasser og idrettsanlegg i umiddelbar nærhet til institusjonen.

Dette har vi hos oss

  • Brettspill
  • Netflix
  • Playstation
  • PC for leksehjelp
  • Sykler, skøyter, ski og utstyr til alpint
  • Volleyballnett
  • Trampoline
  • Egne møterom
  • Eget soverom
  • Fint og stort uteområde med grill og utemøbler
  • Ulike uteaktiviteter og sportsutstyr
  • Egen båt med tube og andre vannleker
  • Samarbeid med treningsstudio
  • Kjeller med verkstedmulighet for mekking
  • Hobbysaker som maling, perler og tegnesaker
  • Treningshybel i 1. etasje av bygget; med eget soverom, bad, stue og kjøkken

Kultur- og fritidstilbud

Trondheim er en stor by med en rekke fritidstilbud. I byen er det kino, bibliotek, dykkersenter, Pirbadet, go-cart, bowling, paintball og klatrevegg. Det finnes idrettslag for de fleste idretter i Trondheim, samt en rekke korps. Skisenteret Vassfjellet ligger ca. 25 km fra Trondheim.

Transport

Trondheim har godt utbygd kollektivtransport og de nærmeste bussholdeplassene ligger knappe 100 meter fra institusjonen. Buss nr 1, 25, 70, 311 og flybussen stopper i nærheten.

I sentrum ligger Trondheim sentralstasjon som er et knutepunkt for regionbusser og tog.

Trondheim lufthavn, Værnes, er nærmeste flyplass.

Det går lokaltog direkte til Ranheim stasjon, som ligger 10 minutter i gåavstand fra institusjonen.

Det går hurtigbåter fra Trondheim til Vanvikan, Brekstad og Kristiansund med flere stopp underveis.

Hovedkontakt

Når du bor på Ranheim Vestre er en av de ansatte hovedkontakten din. Hovedkontakten er den som følger deg opp tettest, og har kontakt med for eksempel skole, PPT, BUP, fastlege, foreldre eller foresatte.

Det er egne helse- og skoleansvarlige som bidrar til at du får helsehjelp og et skoletilbud tilrettelagt for deg.

Individuelle samtaler

Hver uke møtes du og en ansatt for å gå igjennom uken som har gått, og for å planlegge hva som må gjøres fremover slik at du skal nå dine mål.

Vi tenker at alle gjør så godt de kan. Samtidig kan det hende at man må gjøre større endringer for å få det slik man vil. Her blir du og den ansatte enige om hva dere skal snakke om og jobbe med videre.

Ferdighetsgruppe

Hver uke møtes alle ungdommene på institusjonen for å lære ferdigheter. Du øver på en ny ferdighet hver uke.

Alle trenger å øve om man skal bli god i noe, og du må øve ekstra mye om du skal lære noe nytt. Derfor vil de ansatte gjøre det de kan for å hjelpe deg til å bli dyktig på ferdighetene du lærer. Du vil derfor få oppmuntring og veiledning til hvordan ferdighetene skal brukes.

Du vil lære ferdigheter om:

  • Mindfulness. Her lærer du å legge merke til hva som skjer i og rundt deg selv. Slike ferdigheter kan gjøre deg mer konsentrert og mindre styrt av følelsene dine.
  • Hold ut-ferdigheter. Her lærer du hvordan du håndterer stress og kriser.
  • Følelsesregulering. Her lærer du om hvordan du forstår og håndterer følelser.
  • Mellom-menneskelige ferdigheter. Dette kan handle om hvordan du får venner, løser opp i konflikter og beholder gode vennskap. Her lærer du også om verdiene dine, og hvordan du kan si nei på en fin måte.
  • Finne mellomtingen. Disse ferdighetene handler om hvordan du kan tenke annerledes og forstå en situasjon på flere måter.

Ukeplan

Hver uke lages det en ukeplan for når du skal stå opp, har skole- eller dagtilbud og hvilke andre avtaler du har de ulike dagene.

Sammen blir vi enige om et «ukefokus» som du skal jobbe med. Dette kan være å stå opp til rett tid, snakke til andre på en hyggelig måte, følge opp avtaler, gjøre lekser, bruke ferdigheter du har lært eller andre aktiviteter.

Husmøte

Vi har husmøte hver onsdag etter middag. Dette er et møte der dere som bor her kan ta opp det dere ønsker. Det er alltid en voksen til stede som kan svare på spørsmål.

Vi bruker møtet til å planlegge deler av uka og dere kan komme med ønsker dere har når det gjelder for eksempel middager, helgeaktiviteter eller spørsmål om innkjøp.

Noen ganger har vi temabaserte husmøter der vi snakker om skole, lekser, religion eller andre ting dere som bor her er opptatt av.

Skole og jobb

Vi samarbeider med flere skoler i nærheten. Det er viktig for din helse at du har noe å fylle dagene med.

Når du bor hos oss, skal du ha et dagtilbud. Dette kan være skole, jobb, annet tilbud gjennom NAV eller Oppfølgingstjenesten (OT).

Frem til du er ferdig på ungdomsskolen er du i skolepliktig alder, det vil si at du skal ha et skoletilbud.

Vi kan hjelpe deg med lekser, dette gjøres på ettermiddagen etter skoletid.

Plikter og ukepenger

Hver uke skal du vaske og rydde rommet ditt, gå ut med søppel, vaske badet og vaske klær. Dette gjøres på faste dager.

Badet deler du med en annen ungdom, og dere har hver deres ukentlige vaskedag. I starten får du hjelp av oss, så du lærer deg vaskerutinene.

Du får ukepenger hver torsdag.

Du kan lage en avtale med hovedkontakten din om å øve på noe du synes er utfordrende hver uke. Dette kan du tjene ekstra ukepenger på. Det kalles en hovedkontaktavtale.

Treningshybel

Noen ganger kan det være lurt å øve seg på å bo alene før du flytter fra Ranheim Vestre. Vi har en treningshybel der du kan trene på dette.

Her får du øvd deg på å planlegge dagen og uken, ta vare på deg selv, renhold, matlaging og økonomi, i tillegg til å forholde deg til skole, jobb og fritid på egen hånd.

Du har oss i nærheten om du trenger hjelp, og vi har faste møter på hybelen.

Oppholdet på treningshybelen legges opp ut ifra dine behov og sammen med din saksbehandler og hovedkontakt.

Hybelen er nyoppusset og har egen inngang, stue med kjøkkenløsning, eget soverom og bad.

Samarbeid med familie

På Ranheim Vestre jobber vi tett med familien din. Vi synes det er viktig at du får ha kontakt med familien din og andre du er glad i.

Ranheim Vestre blir ditt hjem i en periode fremover. Sammen med din saksbehandler og hovedkontakt kan dere planlegge besøk av familie og reiser hjem.

Vi snakker med dine foresatte jevnlig, gjennom ukesoppdateringer på telefon eller dersom det er noe spesielt. Dine foreldre kan ta kontakt med oss når som helst hvis det skulle være noe.

Vi har også tilbud fra en familieterapeut som kan hjelpe deg og familien din, det kan være veiledning, samtaler og være med på møter. Du, familieterapeuten og familien din legger en plan sammen.

Besøk før innflytting

Før du flytter inn på Ranheim Vestre vil vi invitere deg på besøk for å hilse på din nye hovedkontakt, få omvisning og se rommet ditt.

Inntaksmøte

Når du flytter inn på Ranheim Vestre blir du invitert hit på et inntaksmøte sammen med familien din.

I inntaksmøtet avklarer vi hva du har behov for ved innflytting og tiden framover.

På inntaksmøtet deltar du og dine foresatte, din saksbehandler fra kommunen, noen fra Ranheim Vestre og inntaksrådgiver fra Bufetat.

Vi forteller om Ranheim Vestre og hverdagen her. Vi presenterer rutinene på institusjonen og hvilke forventninger vi har. Vi setter også opp samværsplaner.

Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon? (ung.no)

Ranheim Vestre har ansatte med bakgrunn som sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og annen relevant høyere utdanning.

Vi er 31 fast ansatte, kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Alle jobber turnus hos oss, det vil si at de jobber dag-, kveld-, natt- og helgevakter.

Det er alltid en voksen tilgjengelig på huset.

Vi skal legge til rette for trygghet og trivsel i hverdagen for de som bor her, og gi dem mulighet til å arbeide med egen utvikling.

For kommuner og barnevern

Informasjon til kommuner, barnevern og andre om hvem vi tar inn, hvordan vi jobber og hvordan man søker om plass.

Ranheim Vestre jobber etter Omsorgs- og endringsmodellen (OEM). Modellen er utviklet for å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov og alvorlige sammensatte problemer.

Omsorgs- og endringsmodellen (OEM)

OEM har fokus på systematisk samarbeid med ungdommen, familie og nettverk for å skape et liv verdt å leve.

OEM bygger på Dialektisk atferdsterapi (DBT) som er en empirisk behandlingsmetode for en rekke typer alvorlige psykiske lidelser, der emosjonsreguleringsproblematikk står sentralt.

Kjernen i OEM støttes av to likevektige pilarer som innebærer å:

  • gi trygghet, varm omsorg og tilbakemeldinger om at ungdommene er gode nok i seg selv.
  • bidra til at de utvikler ferdigheter som kan skape positive endringer i deres liv.

Hovedmålene med OEM (Omsorgs- og endringsmodellen)

  • Skape et liv verdt å leve
  • Reduksjon av selvmordsforsøk og selvskading
  • Reduksjon av problematisk atferd som vold og trusler om vold
  • Reduksjon av rømming
  • Reduksjon av handlinger som kan redusere livskvalitet, for eksempel tilfeldig seksuell kontakt, skolefravær, sosial isolasjon og/eller overdreven bruk av sosiale media
  • Øke selvkontroll og ferdigheter til å løse problemer
  • Større deltakelse i skole og arbeid
  • Hindre utilsiktede flyttinger
  • At flere ungdommer kan flytte til mindre inngripende tiltak

Informasjonshefte for ungdom og andre samarbeidspartnere om OEM .

Hva tenker vi i OEM?

All atferd (hendelser, tanker og følelser) har en årsak, selv om vi ikke vet hva disse årsakene er. OEM har en biososial teoretisk grunnlag i forståelse av hvordan psykiske og sosiale vansker oppstår. Vi tenker at vi alle til enhver tid er et resultat av et samspill mellom vårt sosiale miljø og våre biologiske egenskaper.

OEM har som premiss at psykiske og sosiale vansker utvikles fordi barnet har medfødte biologiske sårbarheter som blir møtt på uhensiktsmessige måter. OEM tar utgangspunkt i at vi alle er født med ulike grader av følelsesmessige sårbarheter som gir oss ulike grunnlag for å oppleve verden. Omsorg og læring vi får i vårt sosiale miljø, spesielt i de første leveårene, spiller en stor rolle på hvor godt vi klarer å forstå våre egne emosjonelle responser, hvordan vi klarer å håndtere og regulere dem.

Omsorgs- og endringsmodellen innebærer

Som nevnt bygger Omsorgs- og endringsmodellen på DBT. DBT er opprinnelig utviklet til bruk i en poliklinisk, allmennpsykiatrisk behandling for å kunne tilby en effektiv behandlingsform for personer med kronisk suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. DBT har senere blitt tilpasset og utvidet til å kunne benyttes på flere målgrupper. Effektstudier som er gjennomført på tilpasninger viser at DBT er effektiv behandlingsform for en rekke lidelser også utover emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse slik som rusavhengighet, spiseforstyrrelse og depresjon. DBT som en behandlingsform har også vist en signifikant reduksjon av selvskading, selvmordsatferd, frafall fra terapi og behov for innleggelser på akuttavdeling og legevaktbesøk.

I Omsorgs- og endringsmodellen er det gjort flere tilpasninger fra standard DBT til institusjonsbruk. Tilpasninger har vært nødvendig for å kunne drifte OEM innenfor de faglige, kulturelle og etiske prinsippene som ligger til grunn for drift av barneverninstitusjoner. Gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og virkningsfullt endringsarbeid med høy grad av brukermedvirkning.

I OEM fokuseres det på hvordan man finner gode løsningsstrategier for uhensiktsmessig atferd som ungdom tidligere har brukt som strategier for å løse problemer. Følelsesstyrte handlinger kan medføre at vondt blir til verre. Gjennom å identifisere og gjenkjenne følelser, og hvordan de styrer oss, kan vi endre vår måte å håndtere vanskelige situasjoner i fremtiden. I OEM jobber vi målrettet sammen med ungdommen for å finne gode alternative løsninger (ferdigheter) til å håndtere ulike livssituasjoner.

OEM består av følgende kjernekomponenter:

Ferdighetsgrupper

Ferdighetene i OEM er allmenngyldige, men den enkelte ungdommen kan ha behov for å trene ekstra på noen av dem. Ferdighetstreningen skal gi ungdommen verktøy i hvordan endre egen atferd, følelser og tanker som er sammenkoplet til problemer i livet og som kan være opphav til lidelse og uro.

Undervisning og opplæring i ferdigheter skjer i hovedsak i ferdighetsgruppen inntil to timer hver uke, mens utprøving og bruken av dem blant annet skjer i institusjonsmiljøet. Ungdommene blir introdusert for én ny DBT-ferdighet hver uke.

I tillegg til å få ferdigheten forklart, øves det på ferdigheten f.eks. ved hjelp av rollespill eller gruppearbeid sammen med ferdighetstrener. Ferdighetene er delt inn fem ulike moduler:

  1. Mindfulness/bevisst nærvær handler om å være til stede her og nå og legge merke til det som skjer i og rundt deg.
  2. Å holde ut lærer deg å håndtere stressa sitasjoner og «kriser». Ingen kan gå gjennom livet uten å oppleve ubehag.
  3. I følelsesregulering lærer ungdom hvordan de skal gjenkjenne og sette ord på følelsene sine, samt se hvordan følelser kan styre handlinger.
  4. Mellommenneskelige relasjoner handler om hvordan vi får og beholder venner. Det handler også om hvordan vi kan få det som vi vil ved å spørre på en god måte, men også å si nei til ting vi ikke ønsker å være med på.
  5. Å finne mellomtingen lærer vi at flere kan ha rett på samme tid. Det er ikke alltid "sånn, eller sånn" - det er flere måter å løse problemer på.

Ferdighetstreningen blir fulgt opp i ferdighetsgrupper, institusjonsmiljøet og gjennom individuelle samtaler.

Individuelle samtaler

Minimum 1 time pr uke møtes ungdommen og terapeut til en strukturert samtale med fokus på å generalisere ferdigheter og å øke ungdommens evne til å handtere vanskelige situasjoner mer effektivt.

I individuelle samtaler går ungdommen og terapeuten gjennom uken som har gått, og lager planer for de kommende dagene slik at ungdommen skal komme nærmere sine mål. For å huske detaljer om hvordan uken har vært brukes det dagbokkort.

I individuelle samtaler gjennomføres også atferdskjedeanalyse (AKA) sammen med ungdommen på konkrete hendelser. Det bidrar til en felles forståelse for hvordan vår atferd påvirkes av våre tanker, følelser og omgivelser.

Gjennom analyse av en aktuell hendelse kan ungdommen og terapeuten sammen identifisere sårbarheter, hva som trigger og forstå hvorfor vi handler som vi gjør.

Videre ser ungdommen og terapeuten på ulike løsninger og alternative handlemåter som kunne vært brukt og skal brukes i fremtiden. De øver sammen på ferdighetene ungdommen har behov for.

Institusjonsmiljøet

Ungdom og familier må lære seg og øve på nye måter å gjøre ting på i ulike situasjoner (hjemme, skole arbeid, venner).

Det er krevende for alle mennesker å endre hvordan de reagerer i ulike situasjoner. I likhet med alt annet trenger vi å øve hvis vi skal bli gode til noe. For å lykkes med endringer må vi ofte finne motivasjon i både oss selv og i omgivelsen rundt oss. Institusjonen legger til rette for å være et trygt sted å lære og å øve for ungdommene.

På institusjonen vil terapeutene gjøre det de kan for å hjelpe hver enkelt ungdom til å bli dyktige i å bruke ferdighetene på en effektiv måte slik at de oppnår egne mål. Ungdommene vil derfor få oppmuntring og veiledning i hvordan ferdighetene skal brukes i et positivt og ikke dømmende miljø.

Vi er derfor opptatt av å se og forsterke selv de minste stegene ungdommen gjør opp mot egne mål. På institusjon vil ungdommen bli heiet på og få tydelige tilbakemeldinger av voksne.

Familie og nettverk

Siden plassering i institusjon er et tidsavgrenset tiltak anses familie og nettverksarbeid som viktig. OEM legger til rette for gjensidig samarbeid mellom ungdommer, foreldre og foresatte, barneverntjenesten og eventuelt andre personer som har betydning for ungdommen.

I OEM anses disse personene som viktige ressurser også for institusjonen, og vil spille en stor rolle for å oppnå felles mål. Etter avtale med barneverntjenesten arbeider institusjonen aktivt med foreldre og nettverk for å inkludere dem i arbeidet.

Dette skjer blant annet gjennom ukentlig kontakt der terapeuten og ungdommen involverer familie og nettverk i ungdommens endringsarbeid. Familie og nettverk får også innføring i konkrete ferdigheter, samt strategier for å støtte ungdommen både i hverdagen og ved samvær.

Handlekraft

Handlekraft handler om traumebevisst omsorg. Utgangspunktet er at barn og unge som bor på institusjon trenger hjelp til å regulere følelsene sine i trygge rammer og med gode relasjoner til omgivelsene.

Familieterapi

Ranheim Vestre tilbyr familieterapi, veiledning og rådgivning til foreldre som har barn plassert hos oss. Dette er et tilbud til de som ønsker å snakke om hvordan de vil ha det hjemme, hvordan samarbeidet med institusjonen skal være eller hvordan de skal støtte ungdommen under og etter oppholdet hos oss.

Familieråd

I alle inntak blir det vurdert om det kan gjennomføre et familieråd så raskt som mulig. Familieråd er et tilbud hvor barnet og barnets familie og nettverk aktivt involveres i å finne gode løsninger for barnet.

Ettervern

Vi tilbyr barnevernstiltak som ettervern for ungdommer i alderen 18 til 20 år. I samarbeid med kommunen kan vi tilby timesbasert oppfølging av ungdommen over en periode etter utflytting fra Ranheim Vestre.

Statsforvalteren i Trøndelag fører tilsyn for å sikre at alle som bor på institusjon får god omsorg og behandling. Statsforvalteren skal også følge med på at gjeldende lover og regler blir fulgt. Statsforvalteren besøker institusjonen minst to ganger i året, og snakker blant annet med beboerne om hvordan de har det på institusjonen.

Om beboerne opplever at rettighetene deres ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. De som jobber på institusjonen hjelper beboerne med klagen dersom det er ønskelig.

Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet.