Innlandet barnevernsenter, Sandvig

Innlandet barnevernsenter, avdeling Sandvig ligger ca. to kilometer vest for Gjøvik sentrum.

Om boligen

Vi har egne rom og egne bad samt felles oppholdsrom og TV-rom. Vi har også diverse utstyr til ulike frilufts- og fritidsaktiviteter.

Kulturtilbud

Senteret har flott utsikt over byen, Mjøsa og dets omland, og ligger i naturskjønne omgivelser. Senteret ligger sentralt plassert når det gjelder kommunale tjenester som skole, helse, bibliotek og fritidsaktiviteter i regi av private lag og foreninger. Det er tilgang til ski, friluft, klatrepark og andre aktiviteter i umiddelbar nærhet.

Transport

Det er god tilgang på kommunikasjonsmidler og kollektivtrafikk i området. Bybusser går hver halvtime fra tidlig morgen til sen kveld. Bussene går til skolene, sentrum og til de ulike fritidstilbud som våre barn og ungdom deltar i. I tillegg har senteret godt med biler som dekker barna og ungdommenes behov for skyss. Togforbindelsen til Oslo er også god.

Bli kjent med oss

Et av våre fremste mål er å finne ut hvordan du kan få det bra hos oss, og sammen skape et liv du mener er verdt å leve. Den du møter først på institusjonen har spesielt mye erfaring med hvordan de skal møte deg og andre ungdommer i en krisesituasjon. Før vi viser deg rommet du skal bo på må vi sammen finne ut hva du mangler eller trenger for å bo her hos oss. Når du er klar, møter du de andre ungdommene.

Når du kommer

Vi er opptatt av at du skal ha det bra når du kommer. Vi jobber mye med deg, og involverer deg i saker som berører deg. Du deltar også på møter som handler om deg, for eksempel ansvarsgruppemøter med barneverntjenesten, foreldre og andre vi samarbeider med.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor lager vi en ukeplan spesielt for deg. Den skal vise hvordan uken blir på skolen, aktiviteter, avtaler, stå opp-tider og lignende. Denne planen skal bidra til å gjøre det lettere å få gjennomført det du ønsker å gjøre.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi mener dette skaper trygghet. Vi har faste tider for når vi står opp, spiser og legger oss.

Skole og jobb

Vi skal sørge for at du har et tilpasset og godt dagtilbud. Vi samarbeider tett med ulike skoler.

Vi som jobber her deltar sammen med deg på foreldremøter og utviklingssamtaler.

Fritid og aktiviteter

Dersom du ønsker å fortsette med aktiviteter du drev med før du kom til oss forsøker vi å tilrettelegge for det. Vi hjelper deg også med å finne nye fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg - enten alene eller med noen av de andre som bor her.

Vi drar også ut på forskjellige turer i helger og ferier. Det tilrettelegges for at alle barn og ungdom skal kunne gå på ski og ake vinterstid, og sykle og drive med andre fritidsaktiviteter sommerstid. Om sommeren ligger lekeplasser, turløyper, fotballbaner og andre aktivitetstilbud i umiddelbar nærhet, og på vinterstid er det tilrettelagt for ski og ulike varianter av lek i snø, blant annet med over 70 km med lysløyper i nærområdet.

Besøk, hjemreise og kontakt

Foreldre, søsken og andre er velkommen på besøk. Dette må skje i avtale med personalet. Ungdommene kan ta imot besøk på fellesrommene og på egne rom.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen og fordi vi mener det kan gjøre hverdagen din trygg og god. Når du kommer hit setter vi oss ned sammen og går gjennom reglene våre, innetider og annet du er opptatt av.

Omsorgs- og endringsmodellen (OEM) er navnet på den faglige tenkningen til de ansatte på institusjonen. Målet er at hver enkelt ungdom skal få god oppfølging tilpasset den situasjonen de er i, slik at de kan skape et godt liv fremover. - Et liv verdt å leve.

Alle mennesker har sine styrker og sårbarheter. Dette gjelder også ungdommer på institusjon. I tillegg er det ulike grunner til at de er på institusjonen. Mange har hatt vanskelige opplevelser; der noen kan ha opplevd konflikter med eller mellom foreldre, noen har kanskje vokst opp med rus, andre med vold, overgrep eller omsorg som ikke har vært bra nok. OEM er laget nettopp for å hjelpe ungdommer på institusjon.

Hvem passer OEM for?

• Har du smertefulle og intense følelser, som av og til føles uutholdelige?
• Har du raske og intense forandringer i humøret?
• Har du en opplevelse av at det er følelsene som styrer hva du gjør?
• Havner du i situasjoner som du ikke vet hvordan du skal komme deg ut av?
• Gjør du ting uten å tenke gjennom dem?
• Synes du det er vanskelig å få og beholde andre personer i livet ditt?
• Er du ofte irritert eller har sinne rettet mot deg selv eller andre?
• Synes du det er vanskelig å løse konflikter eller be om det du trenger?

Dersom svaret er ja på ett eller flere av disse spørsmålene, vil OEM kunne være til nytte for deg!

Hovedmål med OEM:

• Skape et liv verdt å leve
• Reduksjon av selvmordsforsøk og selvskading
• Reduksjon av problematferd som vold og trusler om vold
• Reduksjon av rømming
• Reduksjon av handlinger som kan redusere livskvalitet, for eksempel tilfeldig seksuell kontakt, skolefravær, sosial isolasjon og/eller overdreven bruk av sosiale media
• Øke selvkontroll og ferdigheter til å løse problemer
• Større deltakelse i skole og arbeid
• Hindre utilsiktede flyttinger
• Flere ungdommer kan flytte til mindre inngripende tiltak

Hva innebærer OEM?

I OEM tenker vi at alle med vanskelige opplevelse prøver å mestre situasjonen så godt de kan. Samtidig kan det hende de må jobbe enda hardere og gjøre større endringer hvis de skal oppnå det de ønsker i livet.

Ved å se på hva den enkelte ønsker å oppnå (f.eks. en jobb), og hva den trenger for å nå sine mål (f.eks. utdanning), blir ungdommen og terapeuten enige om hva man skal jobbe med (klare å være på skolen).

Ofte finner man ut at det er lurt å lære nye ferdigheter, slik som å ikke la seg styre av sterke følelser. For å bli god, må man øve i mange forskjellige situasjoner, både på institusjonen og utenfor. I OEM er det derfor også viktig at familie/nettverk kjenner til hva ungdommen øver på, slik at de kan gi støtte.

På institusjonen får man hjelp og støtte i individuelle samtaler og i fellesmiljøet, i tillegg til at man lærer og trener på ferdigheter i gruppe.

Individuelle samtaler

Hver uke møtes ungdommen og en terapeut ca 1 time for å gå gjennom uken som har gått, og å planlegge hva som må gjøres fremover for at ungdommen skal komme nærmere sine mål. For å huske detaljer i hvordan uken har vært brukes et dagbokkort. Der noterer ungdommen ned tanker, følelser og handlinger, og hvilke ferdigheter som er øvd på.

Ferdighetstrening i gruppe

To timer hver uke møtes ungdommene på institusjonen for å lære DBT ferdigheter. Det er én ny ferdighet hver uke. I tillegg til å få ferdigheten forklart, øves det på ferdigheten f.eks. ved hjelp av rollespill eller gruppearbeid.

Ferdighetene er delt inn fem ulike moduler:

• Mindfulness. Denne typen ferdighet går ut på å legge merke til hva som skjer i og rundt seg selv, uten å være dømmende. Ved å trene på dette får man bedre konsentrasjon, man blir mindre styrt av følelsene sine og det blir lettere å bevisst velge hva man skal gjøre i ulike situasjoner.
• Hold-ut-ferdigheter. Denne typen ferdighet går ut på å håndtere sitasjoner med «krise» og stress, og å ikke gjøre den vanskeligere enn den er.
• Mellommenneskelige ferdigheter. Denne typen ferdighet går ut på å få og beholde venner, lære hvordan man kan håndtere konflikter, og hvordan man kan få det som man vil ved å be om noe på en måte som er nyttig. Man blir i tillegg bevisst på egne verdier slik at det blir lettere å si nei til ting man ikke ønsker.
• Følelsesregulering. Denne typen ferdighet går ut på å lære hvordan man kan gjenkjenne, forstå, og håndtere følelser, i tillegg til å redusere hvor ofte uønskede følelser oppstår.
• Finne mellomtingen. Denne ferdigheten går ut på hvordan man kan tenke annerledes og å forstå en situasjon på flere måter samtidig.

Fellesmiljøet

Som tidligere nevnt trenger man å øve hvis man skal bli god til noe. Og man må øve ekstra mye når man skal lære noe nytt. De ansatte på institusjonen vil gjøre det de kan for å hjelpe hver enkelt ungdom til å bli dyktige i å bruke ferdighetene på en effektiv måte. Du vil derfor få oppmuntring og veiledning i hvordan ferdighetene skal brukes.

Medvirkning

Vi er opptatt av at du skal bli hørt på det du synes er viktig for deg. Derfor bruker vi tid sammen med deg alene, sammen med de viktige rundt deg og i ungdomsgruppen. Da blir alle hørt og forstått. Det blir da lettere å se hverandres behov og ta hensyn til hverandre. Vi har faste møter med den enkelte og ungdomsgruppen, der en kan ta opp saker som er viktig for en.

Samarbeid med familie og nettverk

Familie, venner og nettverk er viktige støttespiller for mange ungdommer. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid med familie og andre viktige personer i ungdommens liv. Det er et mål at noen fra familie eller nettverk kan delta i samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter, som jobber med ungdommens mål og utvikling.

Besøk, hjemreise og kontakt

I noen tilfeller er samvær med familie bestemt av fylkesnemnda(barneverns- og helsenemnda) og i andre tilfeller bestemmes det i samarbeid med familien og barneverntjenesten. Uansett har vi kontakt med familien, slik at de kan støtte det arbeidet ungdommen gjør på institusjonen.

Om du vil ha besøk på rommet ditt, er det helt i orden. Bare avtal med en voksen om det er noen som skal besøke deg

Du kan reise hjem til foreldre eller andre i nettverket ditt mens du er her. Vi lager en plan for hvor ofte du skal reise hjem. Hvis du vil reise til andre enn foreldrene dine må vi gjøre en egen avtale om dette.

Familieråd

Om du ønsker det, kan de ansatte hjelpe deg med å få et familieråd. Det er et frivillig tilbud hvor familie, venner og andre mennesker du bryr deg om, samles for å finne gode løsninger for deg. Her kan du lese mer om familieråd.

På hver avdeling jobber det trygge voksne som ungdommene kan stole på og snakke med. De fleste av oss har bakgrunn som sosionomer, barnevernspedagoger eller vernepleiere.

Omsorg og åpenhet

Vi som jobber her skal møte dere med omsorg, åpenhet og nødvendige grenser. Vårt mål er å ta vare på dere i den livssituasjonen dere befinner dere i når dere flytter til oss. Det er viktig for oss at dere trives og føler dere trygge.

Vårt mål er at dere skal komme dere ut av den krisen som er oppstått, slik at dere raskest mulig kan flytte hjem eller til en annen egnet omsorgsbase.

Andre ansatte

Senterets leder er Elin Kristin Alfstad.

Du har rett til å klage på avgjørelser som gjelder deg og hjelpen. Det kan du gjøre ved å ta kontakt med statsforvalteren. Dette kan de ansatte hjelpe deg med.

Statsforvalteren har ansvar for å kontrollere at barnevernsinstitusjoner og de ansatte:

• Gir deg den hjelpen du har krav på
• Gir deg hjelp som er faglig forsvarlig
• Følger lover og regler

Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig på ung.no:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Innlandet barnevernsenter jobber etter Omsorgs- og endringsmodellen (OEM). Modellen er utviklet for å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov og alvorlige sammensatte problemer. I denne modellen fokuseres det på systematisk samarbeid med ungdommen, familie og nettverk for å skape et liv som verd å leve.

OEM bygger på Dialektisk atferdsterapi (Dialectical behavior therapy, DBT) som er en empirisk validert behandlingsmetode for en rekke typer alvorlige psykiske lidelser der emosjonsreguleringsproblematikk står sentralt. Kjernen i OEM står på to likevektige pilarer som innebærer: å gi trygghet, varm omsorg og tilbakemeldinger om at ungdommene er gode nok i seg selv, parallelt med å bidra til at de utvikler ferdigheter som kan skape positive endringer i deres liv.

Hovedmålene med OEM:

• Skape et liv verd å leve
• Reduksjon av selvmordsforsøk og selvskading
• Reduksjon av problematisk atferd som vold og trusler om vold
• Reduksjon av rømming
• Reduksjon av handlinger som kan redusere livskvalitet, for eksempel tilfeldig seksuell kontakt, skolefravær, sosial isolasjon og/eller overdreven bruk av sosiale media
• Øke selvkontroll og ferdigheter til å løse problemer
• Større deltakelse i skole og arbeid
• Hindre utilsiktede flyttinger
• At flere ungdommer kan flytte til mindre inngripende tiltak

OEM tar høyde for at ungdommene på institusjon ikke er ensartet. De har ulike behov og ulike utfordringer av forskjellige alvorlighetsgrader. På grunn av et bredere spekter av utfordringer varierer også hvilke familie- nettverksbånd de har og hvor ungdommene skal etter institusjonsoppholdet.

Det vil derfor variere i hvilken grad modellens hovedmål er relevante for den enkeltes situasjon. Det vi ønsker å gi ungdommene i løpet av oppholdet på institusjon, er ferdigheter til å bygge og vedlikeholde nettverk og sosiale relasjoner, regulere sine tanker og følelser i tillegg til å styrke deres selvfølelse, slik at de kan ta gode valg for seg selv.

Det overordnede målet med OEM er i alle tilfeller å skape et liv verdt å leve for den enkelte ungdom. I dette ligger det at det ikke er nok å slutte med handlinger som er skadelige eller problematiske. Den enkelte må også oppleve mestring, se mening og erfare at nye ferdigheter er mer effektive for å løse utfordringer.

Hva tenker vi i OEM?

All atferd (hendelser, tanker og følelser) har en årsak, selv om vi ikke vet hva disse årsakene er.

OEM har en biososial teoretisk grunnlag i forståelse av hvordan psykisk og sosiale vansker oppstår. Psykiske og sosiale vansker, og spesielt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, forstås som «en forstyrrelse i emosjonsreguleringssystemet». I OEM forstår vi denne svikten i reguleringssystemet som både biologisk og sosialt betinget.

Vi tenker at vi alle til enhver tid er et resultat av et samspill mellom vårt sosiale miljø og våre biologiske egenskaper. I tillegg er OEM tydelig på at en persons og miljøets egenskaper endres over tid som en konsekvens av den gjensidige påvirkning og at det er prosess som egentlig aldri slutter.

OEM har som premiss at psykiske og sosiale vansker utvikles fordi barnet har medfødte biologiske sårbarheter som blir møtt på uhensiktsmessige måter. OEM tar utgangspunkt i at vi alle er født med ulike grader av følelsesmessige sårbarheter som gir oss ulike grunnlag for å oppleve verden. Omsorg og læring vi får i vårt sosiale miljø, spesielt i de første leveårene, spiller en stor rolle på hvor godt vi klarer å forstå våre egne emosjonelle responser og hvordan vi klarer å håndtere og regulere dem.

Når barnets følelsesmessige sårbarheter gjentatte ganger ikke bli validert og blir heller møtt med avvisning eller straff, kan det medføre problemer med å regulere flere aspekter av de emosjonelle responsene. Barn som vokser opp i et invaliderende miljø uten veiledning og hjelp til å forstå og regulere sine emosjoner på en adekvat måte, kan utvikle vansker på en rekke områder og er i store fare for utvikling av både psykiske og sosiale vansker.

Omsorgs- og endringsmodellen innebærer

Som nevnt bygger omsorgs- og endringsmodellen på DBT. DBT er opprinnelige utviklet til bruk i en poliklinisk, allmennpsykiatrisk behandling for å kunne tilby en effektiv behandlingsform for personer med kronisk suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. DBT har senere blitt tilpasset og utvidet til å kunne benyttes på flere målgrupper. Effektstudier som er gjennomført på tilpasninger viser at DBT er effektiv behandlingsform for en rekke lidelser også utover emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse slik som rusavhengighet, spiseforstyrrelse og depresjon. DBT som en behandlingsform har også vist en signifikant reduksjon av selvskading, selvmordsatferd, frafall fra terapi og behov for innleggelser på akuttavdeling og legevaktbesøk.

I omsorgs- og endringsmodellen er det gjort flere tilpasninger fra standard DBT til institusjonsbruk. Tilpasninger har vært nødvendig for å kunne drifte OEM innenfor de faglige, kulturelle og etiske prinsippene som ligger til grunn for drift av barneverninstitusjoner, herunder rettighetsforskriften. Gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og virkningsfullt endringsarbeid med høy grad av brukermedvirkning.

Modellen følger faser som er gjenkjennelige fra standardisert forløp som består av:

• Innflytting og kartlegging
• Utviklings- og endringsarbeid
• Familieintegrert overføring fra institusjon
• Brukermedvirkning, evaluering og progresjonsmåling skjer gjennomgående under hele institusjonsoppholdet.

I OEM fokuseres det på hvordan man finner gode løsningsstrategier for uhensiktsmessig atferd som ungdom tidligere har brukt som strategier for å løse problemer. Følelsesstyrte handlinger kan medføre at vondt blir til verre. Gjennom å identifisere og gjenkjenne følelser, og hvordan de styrer oss, kan vi endre vår måte å håndtere vanskelige situasjoner i fremtiden. I OEM jobber vi målrettet sammen med ungdommen for å finne gode alternative løsninger (ferdigheter) til å håndtere ulike livssituasjoner.

OEM består av følgende kjernekomponenter:

Ferdighetsgrupper. Ferdighetene i OEM er allmenngyldige, men den enkelte ungdommen kan ha behov for å trene ekstra på noen av dem. Ferdighetstreningen skal gi ungdommen verktøy i hvordan endre egen atferd, følelser og tanker som er sammenkoplet til problemer i livet og som kan være opphav til lidelse og uro. Undervisning og opplæring i ferdigheter skjer i hovedsak i ferdighetsgruppen to timer hver uke, mens utprøving og bruken av dem blant annet skjer i institusjonsmiljøet. Ungdommene blir introdusert for er én ny DBT ferdighet hver uke. I tillegg til å få ferdigheten forklart, øves det på ferdigheten f.eks. ved hjelp av rollespill eller gruppearbeid sammen med ferdighetstrener. Ferdighetene er delt inn fem ulike moduler:

Mindfulness/bevisst nærvær handler om å være til stede her og nå og legge merke til det som skjer i og rundt deg. Først da kan du ta gode valg.

Å holde ut lærer deg å håndtere stressa sitasjoner og «kriser». Ingen kan gå gjennom livet uten å oppleve ubehag. Ikke gjør ting verre enn det de er.

I følelsesregulering lærer ungdom hvordan de skal gjenkjenne og sette ord på følelsene sine, samt se hvordan følelser kan styre handlinger.

Mellommenneskelige relasjoner handler om hvordan vi får og beholder venner. Det handler også om hvordan vi kan få det som vi vil ved å spørre på en god måte, men også å si nei til ting vi ikke ønsker å være med på.

Å finne mellomtingen lærer vi at flere kan ha rett på samme tid. Det er ikke alltid "sånn, eller sånn" - det er flere måter å løse problemer på.

Ferdighetstreningen blir fulgt opp i ferdighetsgrupper, institusjonsmiljøet og gjennom individuelle samtaler.

Individuelle samtaler

Minimum 1 time uke møtes ungdommen og terapeut til en strukturert samtale med fokus på å generalisere ferdigheter og øke ungdommens evne til å handtere vanskelige situasjoner mer effektivt. I individuelle samtaler går ungdommen og terapeuten gjennom uke som har gått, og lager planer for de kommende dagene slik at ungdommen skal komme nærmere sine mål. For å huske detaljer om hvordan uken har vært brukes det dagbokkort.

I individuelle samtale gjennomføres også atferdskjedeanalyse (AKA) sammen med ungdommen på konkrete hendelser som anses som problematisk. Det bidra til en felles forståelse for hvordan vår atferd påvirkes av våre tanker, følelser og omgivelser. Gjennom analyse av en aktuell hendelse kan ungdommen og terapeuten sammen identifisere sårbarheter, hva som trigger og forstå hvorfor vi handler som vi gjør.

Videre ser ungdommen og terapeuten på ulike løsninger og alternative handlemåter som kunne vært brukt og skal brukes i fremtiden. De øver sammen på ferdighetene ungdommen har behov for.

Institusjonsmiljøet

Ungdom og familier må lære seg og øve på nye måter å gjøre ting på i ulike situasjoner (hjemme, skole arbeid, venner).

Det er krevende for alle mennesker å endre hvordan de reagerer i ulike situasjoner. I likhet med alt annet trenger vi å øve hvis vi skal bli gode til noe. For å lykkes med endringer må vi ofte finne motivasjon i både oss selv og i omgivelsen rundt oss. Institusjonen legger til rette for å være et trygt sted å lære og å øve for ungdommene.

På institusjonen vil terapeutene gjøre det de kan for å hjelpe hver enkelt ungdom til å bli dyktige i å bruke ferdighetene på en effektiv måte slik de oppnå egne mål. Ungdommene vil derfor få oppmuntring og veiledning i hvordan ferdighetene skal brukes i et positivt og ikke dømmende miljø. Vi er derfor opptatt av å se og forsterke selv de minste stegene ungdommen gjør opp mot egne mål. På institusjon vil ungdommen bli heiet på og få tydelige tilbakemeldinger av voksne. Det gjøres både i samspill med ungdommen og det benyttes et systematisk-forsterknings tegnøkonomisystem til å motivere ungdommer.

Familie og nettverk

Siden plassering i institusjon er et tidsavgrenset tiltak anses familie og nettverksarbeid som viktig. OEM legger til rette for gjensidig samarbeid mellom ungdommer, foreldre og foresatte, barneverntjenesten og eventuelt andre personer som har betydning for ungdommen.

I OEM anses disse personene som viktige ressurser også for institusjonen og vil spille en stor rolle for å oppnå felles mål. Etter avtale med barneverntjenesten arbeider institusjonen aktivt med foreldre og nettverk for å inkludere dem i arbeidet. Dette skjer blant annet gjennom ukentlig kontakt der terapeuten og ungdommen involverer familie og nettverk i ungdommens endringsarbeid. Familie og nettverk får også innføring i konkrete ferdigheter, samt strategier for å støtte ungdommen både i hverdagen og ved samvær.

Kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen) skal passe på at du får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler. Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.

Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.

Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet.