Bodø behandlingssenter

Bodø behandlingssenter ligger i Bodø sentrum og byens befolkning er på ca 50 000. Byen har et rikt kulturtilbud med både teater, musikk, film, utstillinger og idrett. I Bodø finnes det meste av fritids- og kulturaktiviteter for ungdom, med flotte friluftsområder rett i nærheten.

Idrett

Vi har nærhet til flotte tur- og skiterreng, samt at vi har tilhold i en kommune som satser på et inkluderende og variert ungdomsarbeid. I Bodø finnes tilbud om fotball, håndball, friidrett og svømmehall.

Kultur

Byen har et rikt kulturtilbud med både teater, musikk, film, utstillinger. Med de tilbud som finnes i byen, vil de fleste finne en aktivitet de trives med.

Friluftsliv

I Bodø er friluftsmulighetene mange, både sommer som vinter. Vi organiserer noen aktiviteter som overnattingsturer i lavvo eller hytte, vannsport, fiske og turer med egen båt.Byen kan også skilte med ATV- kjøring i Bratten Aktivitetspark og andre aktiviteter for motorinteressert ungdom. I tillegg har vi et fotballag i eliteserien; Nordlands stolthet Bodø/Glimt, med begeistrete supportere.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor samarbeider vi med deg for å lage en ukeplan som er tilpasset deg og de faste rutinene på huset. Der står det hvilke mål du skal jobbe mot hver uke. Den viser også hvordan uken din blir med tanke på skole eller jobb, aktiviteter, hjemreiser, avtaler, stå opp-tider og lignende.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi mener dette skaper trygghet.

Mobiltelefon og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen din så lenge du viser at du er ansvarlig. Bruker du telefonen på en måte som kan sette deg selv eller andre i fare, for eksempel til å bestille rusmidler eller ta kontakt med kriminelle nettverk, kan vi ta den fra deg for en periode. Om vi har behov for å gjøre ta inn mobilen din, skal vi alltid ha snakket med deg om det på forhånd.

Vi har trådløst nettverk i fellesrommene, der kan du bruke egen pc og mobil.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen, og ta hensyn og fordi vi mener det gjøre hverdagen til alle som bor her trygg og god. Når du kommer hit setter vi oss ned sammen og går gjennom reglene for rommet ditt, innetider og annet du er opptatt av.

Handlinger vi absolutt vil unngå:

• Å ruse seg
• Å være voldelig eller true noen med vold
• Å gjøre kriminelle handlinger

Skole og jobb

Når du bor på Bodø behandlingssenter skal du ha et godt dagtilbud. Alle som kommer hit er i skolepliktig alder. De som går på skole går enten på Saltvern ungdomsskole, Mellomåsen skolesenter, Bodø videregående skole eller Bodin videregående skole. De to videregående skolene har til sammen et bredt spekter av studielinjer som realfag, idrett, musikk/dans/drama, bygg og anlegg, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medie- og kommunikasjon, restaurant- og matfag m.m.

Vi samarbeider også med NAV om praksisplass i bedrift for ungdommer som ikke kan gå på videregående skole.

Fritid og aktiviteter

Du skal leve mest mulig normalt når du bor her. Vi som jobber her hjelper deg med å bli kjent med venner, og med å holde kontakten med tidligere gode venner. Vi hjelper deg også med å finne fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Vi gjør også ting sammen med deg - enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, go-cart, ut i båt og annet i nærområdet. I tillegg legger vi opp til forskjellige turer i helger og ferier.

"De voksne på ungdomshjemmet er trygge og behandler ungdommene bra, selv om jeg ikke bestandig var helt enig den tiden jeg bodde der. De forstår oss» (Tidligere ungdom).

Medvirkning

Vi er opptatt av at du skal bli hørt på det du synes er viktig for deg. Derfor bruker vi tid sammen med deg alene, sammen med de viktige voksne rundt deg og i ungdomsgruppa. Da blir alle forstått og hørt. Det blir da lettere å se hverandres behov og ta hensyn til hverandre. Vi har faste møter med den enkelte og ungdomsgruppa, der en kan ta opp saker som er viktige for en.

Samarbeid med familie og nettverk

Familien er ofte ungdommens viktigste støttespiller. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid med familie og andre viktige personer i ungdommens liv. Det er et mål at noen fra familien eller nettverket kan delta i ansvarsgruppen, som jobber med ungdommens mål og utvikling.

Besøk, hjemreise og kontakt

I noen tilfeller er samvær med familie bestemt av Barneverns- og helsenemda og i andre tilfeller bestemmes det i samarbeid med familien og barneverntjenesten. Uansett har vi kontakt med familien, slik at de kan støtte det arbeidet du gjør på behandlingssenteret. Det er et mål at ungdommen skal ha minst en fra sin familie, eller annen viktig voksen med på møter i det vi kaller ansvarsgruppa.

Hvis ikke Barneverns- og helsenemda har bestemt noe annet kan foreldre, søsken og andre komme på besøk på ettermiddagene eller i helgene.

Om du vil ha besøk på rommet er det helt i orden. Bare avtal med en voksen om det er noen som ikke bor her som skal besøke deg, slik at vi tar hensyn til de andre som bor her.

Det er viktig å få ha kontakt med familien din. I noen tilfeller har Barneverns- og helsenemda for sosiale saker bestemt hvor ofte du kan ha kontakt med dine foreldre. Ut fra hva som er bestemt lager vi, sammen med deg og barneverntjenenesten, en plan for kontakt med familien din. Vi har også en egen stue og kjøkken vi kan bruke for å ta i mot/samarbeide med familien.

Før du kommer hit

Når spørsmålet om en plassering på Bodø behandlingssenter er aktuelt, tar en rådgiver fra Bufetat kontakt med Bodø behandlingssenter, og vi ser på om dette kan være riktig tilbud for deg.

Når Bufetat og den kommunale barneverntjenesten har snakket sammen og det er klart at Bodø behandlingssenter er det riktige tilbudet, kontakter teamet både deg, familien og/eller nettverket. Teamet er opptatt av å finne ut hva familien forventer av oppholdet og involvere familien i ungdommens hverdag og utvikling.

Før du flytter inn, bruker vi tid sammen med deg for å bli kjent og finne ut hvilke mål du skal ha med oppholdet og hvordan du kan nå dem.

Når du kommer hit

De første dagene bruker vi på å vise deg behandlingssenteret, nærområdet og skolen eller arbeidsplassen din. Vi jobber sammen med deg for å lage en plan for hvordan du kan få et liv som du opplever som verdt å leve.

Helsesjekk

Når du flytter hit er det slik at du tar en helsesjekk hos lege og en tannlege, hvis du ikke har gjort det nylig.

Hva kan du ta med deg hit?

Du har med deg klær og andre personlige eiendeler som er viktig for deg. Når du bor her betaler vi for klær og toalettsaker. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder eller musikkanlegg. Vi har trådløst nettverk i fellesrommene, der kan du bruke egen pc og mobil.

Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig på ung.no:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Det arbeider rundt 35 personer på senteret. De jobber i turnus, og det er noen på jobb 24 timer i døgnet. De ansatte har ulik utdannelse, kompetanse og erfaring. Vi er utdannet enten som sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere eller pedagoger. Mange av de ansatte har også videreutdanning.

På behandlingssenteret har vi også to psykologer, en sykepleier og en lege som ivaretar at du får nødvendig helsehjelp. Helsehjelp kan bety samtaler, kartlegging og undersøkelser. Psykologene og sykepleieren holder til på behandlingssenteret og er også tilstede noe på kveldstid.

Bodø behandlingssenter jobber etter Omsorgs- og endringsmodellen (OEM). Modellen er utviklet for å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov og alvorlige sammensatte problemer. I denne modellen fokuseres det på systematisk samarbeid med ungdommen, familie og nettverk for å skape et liv som verd å leve.

Vi arbeider i et prosjekt sammen med spesialisthelsetjenesten. Ansatte fra Nordlandssykehuset jobber i institusjonen skulder ved skulder med oss, for å ivareta ungdommens behandling.

OEM bygger på Dialektisk atferdsterapi (Dialectical behavior therapy, DBT) som er en empirisk validert behandlingsmetode for en rekke typer alvorlige psykiske lidelser der emosjonsreguleringsproblematikk står sentralt. Kjernen i OEM står på to likevektige pilarer som innebærer: å gi trygghet, varm omsorg og tilbakemeldinger om at ungdommene er gode nok i seg selv, parallelt med å bidra til at de utvikler ferdigheter som kan skape positive endringer i deres liv.

Hovedmålene med OEM

• Skape et liv verd å leve
• Reduksjon av selvmordsforsøk og selvskading
• Reduksjon av problematisk atferd som vold og trusler om vold
• Reduksjon av rømming
• Reduksjon av handlinger som kan redusere livskvalitet, for eksempel tilfeldig seksuell kontakt, skolefravær, sosial isolasjon og/eller overdreven bruk av sosiale media
• Øke selvkontroll og ferdigheter til å løse problemer
• Større deltakelse i skole og arbeid
• Hindre utilsiktede flyttinger
• At flere ungdommer kan flytte til mindre inngripende tiltak

OEM tar høyde for at ungdommene på institusjon ikke er ensartet. De har ulike behov og ulike utfordringer av forskjellige alvorlighetsgrader. På grunn av et bredere spekter av utfordringer varierer også hvilke familie- nettverksbånd de har og hvor ungdommene skal etter institusjonsoppholdet.

Det vil derfor variere i hvilken grad modellens hovedmål er relevante for den enkeltes situasjon. Det vi ønsker å gi ungdommene i løpet av oppholdet på institusjon, er ferdigheter til å bygge og vedlikeholde nettverk og sosiale relasjoner, regulere sine tanker og følelser i tillegg til å styrke deres selvfølelse, slik at de kan ta gode valg for seg selv.

Det overordnede målet med OEM er i alle tilfeller å skape et liv verdt å leve for den enkelte ungdom. I dette ligger det at det ikke er nok å slutte med handlinger som er skadelige eller problematiske. Den enkelte må også oppleve mestring, se mening og erfare at nye ferdigheter er mer effektive for å løse utfordringer.

Hva tenker vi i OEM?

All atferd (hendelser, tanker og følelser) har en årsak, selv om vi ikke vet hva disse årsakene er.

OEM har en biososial teoretisk grunnlag i forståelse av hvordan psykisk og sosiale vansker oppstår. Psykiske og sosiale vansker, og spesielt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, forstås som «en forstyrrelse i emosjonsreguleringssystemet». I OEM forstår vi denne svikten i reguleringssystemet som både biologisk og sosialt betinget.

Vi tenker at vi alle til enhver tid er et resultat av et samspill mellom vårt sosiale miljø og våre biologiske egenskaper. I tillegg er OEM tydelig på at en persons og miljøets egenskaper endres over tid som en konsekvens av den gjensidige påvirkning og at det er prosess som egentlig aldri slutter.

OEM har som premiss at psykiske og sosiale vansker utvikles fordi barnet har medfødte biologiske sårbarheter som blir møtt på uhensiktsmessige måter. OEM tar utgangspunkt i at vi alle er født med ulike grader av følelsesmessige sårbarheter som gir oss ulike grunnlag for å oppleve verden. Omsorg og læring vi får i vårt sosiale miljø, spesielt i de første leveårene, spiller en stor rolle på hvor godt vi klarer å forstå våre egne emosjonelle responser og hvordan vi klarer å håndtere og regulere dem.

Når barnets følelsesmessige sårbarheter gjentatte ganger ikke bli validert og blir heller møtt med avvisning eller straff, kan det medføre problemer med å regulere flere aspekter av de emosjonelle responsene. Barn som vokser opp i et invaliderende miljø uten veiledning og hjelp til å forstå og regulere sine emosjoner på en adekvat måte, kan utvikle vansker på en rekke områder og er i store fare for utvikling av både psykiske og sosiale vansker.

Omsorgs- og endringsmodellen innebærer

Som nevnt bygger Omsorgs- og endringsmodellen på DBT. DBT er opprinnelige utviklet til bruk i en poliklinisk, allmennpsykiatrisk behandling for å kunne tilby en effektiv behandlingsform for personer med kronisk suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. DBT har senere blitt tilpasset og utvidet til å kunne benyttes på flere målgrupper. Effektstudier som er gjennomført på tilpasninger viser at DBT er effektiv behandlingsform for en rekke lidelser også utover emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse slik som rusavhengighet, spiseforstyrrelse og depresjon. DBT som en behandlingsform har også vist en signifikant reduksjon av selvskading, selvmordsatferd, frafall fra terapi og behov for innleggelser på akuttavdeling og legevaktbesøk.

I Omsorgs- og endringsmodellen er det gjort flere tilpasninger fra standard DBT til institusjonsbruk. Tilpasninger har vært nødvendig for å kunne drifte OEM innenfor de faglige, kulturelle og etiske prinsippene som ligger til grunn for drift av barneverninstitusjoner, herunder rettighetsforskriften. Gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og virkningsfullt endringsarbeid med høy grad av brukermedvirkning.

Modellen følger faser som er gjenkjennelige fra standardisert forløp som består av

• Innflytting og kartlegging
• Utviklings- og endringsarbeid
• Familieintegrert overføring fra institusjon
• Brukermedvirkning, evaluering og progresjonsmåling skjer gjennomgående under hele institusjonsoppholdet.

I OEM fokuseres det på hvordan man finner gode løsningsstrategier for uhensiktsmessig atferd som ungdom tidligere har brukt som strategier for å løse problemer. Følelsesstyrte handlinger kan medføre at vondt blir til verre. Gjennom å identifisere og gjenkjenne følelser, og hvordan de styrer oss, kan vi endre vår måte å håndtere vanskelige situasjoner i fremtiden. I OEM jobber vi målrettet sammen med ungdommen for å finne gode alternative løsninger (ferdigheter) til å håndtere ulike livssituasjoner.

OEM består av følgende kjernekomponenter

Ferdighetsgrupper

Ferdighetene i OEM er allmenngyldige, men den enkelte ungdommen kan ha behov for å trene ekstra på noen av dem. Ferdighetstreningen skal gi ungdommen verktøy i hvordan endre egen atferd, følelser og tanker som er sammenkoplet til problemer i livet og som kan være opphav til lidelse og uro. Undervisning og opplæring i ferdigheter skjer i hovedsak i ferdighetsgruppen to timer hver uke, mens utprøving og bruken av dem blant annet skjer i institusjonsmiljøet. Ungdommene blir introdusert for er én ny DBT ferdighet hver uke. I tillegg til å få ferdigheten forklart, øves det på ferdigheten f.eks. ved hjelp av rollespill eller gruppearbeid sammen med ferdighetstrener. Ferdighetene er delt inn fem ulike moduler:

Mindfulness/bevisst nærvær handler om å være til stede her og nå og legge merke til det som skjer i og rundt deg. Først da kan du ta gode valg.

Å holde ut lærer deg å håndtere stressa sitasjoner og «kriser». Ingen kan gå gjennom livet uten å oppleve ubehag. Ikke gjør ting verre enn det de er.

I følelsesregulering lærer ungdom hvordan de skal gjenkjenne og sette ord på følelsene sine, samt se hvordan følelser kan styre handlinger.

Mellommenneskelige relasjoner handler om hvordan vi får og beholder venner. Det handler også om hvordan vi kan få det som vi vil ved å spørre på en god måte, men også å si nei til ting vi ikke ønsker å være med på.

Å finne mellomtingen lærer vi at flere kan ha rett på samme tid. Det er ikke alltid "sånn, eller sånn" - det er flere måter å løse problemer på.

Ferdighetstreningen blir fulgt opp i ferdighetsgrupper, institusjonsmiljøet og gjennom individuelle samtaler.

Individuelle samtaler

Minimum 1 time uke møtes ungdommen og terapeut til en strukturert samtale med fokus på å generalisere ferdigheter og øke ungdommens evne til å handtere vanskelige situasjoner mer effektivt. I individuelle samtaler går ungdommen og terapeuten gjennom uke som har gått, og lager planer for de kommende dagene slik at ungdommen skal komme nærmere sine mål. For å huske detaljer om hvordan uken har vært brukes det dagbokkort.

I individuelle samtale gjennomføres også atferdskjedeanalyse (AKA) sammen med ungdommen på konkrete hendelser som anses som problematisk. Det bidra til en felles forståelse for hvordan vår atferd påvirkes av våre tanker, følelser og omgivelser. Gjennom analyse av en aktuell hendelse kan ungdommen og terapeuten sammen identifisere sårbarheter, hva som trigger og forstå hvorfor vi handler som vi gjør.

Videre ser ungdommen og terapeuten på ulike løsninger og alternative handlemåter som kunne vært brukt og skal brukes i fremtiden. De øver sammen på ferdighetene ungdommen har behov for.

Institusjonsmiljøet

Ungdom og familier må lære seg og øve på nye måter å gjøre ting på i ulike situasjoner (hjemme, skole arbeid, venner).

Det er krevende for alle mennesker å endre hvordan de reagerer i ulike situasjoner. I likhet med alt annet trenger vi å øve hvis vi skal bli gode til noe. For å lykkes med endringer må vi ofte finne motivasjon i både oss selv og i omgivelsen rundt oss. Institusjonen legger til rette for å være et trygt sted å lære og å øve for ungdommene.

På institusjonen vil terapeutene gjøre det de kan for å hjelpe hver enkelt ungdom til å bli dyktige i å bruke ferdighetene på en effektiv måte slik de oppnå egne mål. Ungdommene vil derfor få oppmuntring og veiledning i hvordan ferdighetene skal brukes i et positivt og ikke dømmende miljø. Vi er derfor opptatt av å se og forsterke selv de minste stegene ungdommen gjør opp mot egne mål. På institusjon vil ungdommen bli heiet på og få tydelige tilbakemeldinger av voksne. Det gjøres både i samspill med ungdommen og det benyttes et systematisk-forsterknings tegnøkonomisystem til å motivere ungdommer.

Familie og nettverk

Siden plassering i institusjon er et tidsavgrenset tiltak anses familie og nettverksarbeid som viktig. OEM legger til rette for gjensidig samarbeid mellom ungdommer, foreldre og foresatte, barneverntjenesten og eventuelt andre personer som har betydning for ungdommen.

I OEM anses disse personene som viktige ressurser også for institusjonen og vil spille en stor rolle for å oppnå felles mål. Etter avtale med barneverntjenesten arbeider institusjonen aktivt med foreldre og nettverk for å inkludere dem i arbeidet. Dette skjer blant annet gjennom ukentlig kontakt der terapeuten og ungdommen involverer familie og nettverk i ungdommens endringsarbeid. Familie og nettverk får også innføring i konkrete ferdigheter, samt strategier for å støtte ungdommen både i hverdagen og ved samvær.

Statsforvalteren i Nordland skal passe på at du får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler. Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.

Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her, skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.

• Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet.

Kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.