Familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk

Alle kan i perioder ha behov for litt hjelp og støtte. Familieråd benyttes mest i barnevernet og for barn og unge mellom 0-24 år. De senere årene er familieråd et tilbud også i andre tjenester, men foreløpig kun i noen kommuner.

Både ungdom, foresatte og offentlige ansatte som for eksempel en ansatt i barnevernet, kan foreslå familieråd. Arbeidsmåten legger til rette for at man sammen finner løsninger.

Det er frivillig å gjennomføre familieråd.

I forkant av familierådet blir man enig om hva som skal diskuteres. Målet er å komme fram til en plan og konkrete forslag som bedrer barnet og familiens situasjon.

Familierådet kan for eksempel foreslå praktiske løsninger, som at barnet kan dra på helgebesøk til noen i familien eller få hjelp til å komme seg til fritidsaktiviteter. Eller at kontakt med noen man ikke har sett på en stund gjenopprettes.

I situasjoner der et et barn av ulike grunner ikke kan bo hjemme, kan rådet eksempelvis forslå at barnet kan bo hos noen andre.

På familierådet får familien også informasjon om aktuelle hjelpetilbud.

Familie, slekt, venner og andre som er betydningsfulle for barnet inviteres. Det er barn og foresatte som bestemmer hvem som skal inviteres. Det kan være få eller mange.

Barnet er hovedpersonen, og de fleste barn er til stede på deler eller hele familierådet.

I tillegg deltar en koordinator og initiativtakeren (ofte kontaktperson i barnevernet). Det er vanlig å invitere med aktuelle fagpersoner til første del av familierådet.

De som ikke kan delta fysisk, deltar gjerne på skjerm.

Det tar vanligvis noen uker fra det er bestemt at det skal være et familieråd, til selve møtet gjennomføres. Dersom det haster, kan familierådet holdes i løpet av noen dager til en uke.

Familierådet følger en fast struktur, men er likevel skreddersydd til hvem som skal delta, barnets alder, kultur osv. Alle får si sin mening.

Møtet avholdet på et egnet sted. Det er vanlig å spise et måltid sammen under familierådsmøtet.

Selve familierådsmøtet er tredelt:

• I første del av møtet er alle deltakerne til stede. Familien får informasjon fra relevante «fagpersoner». Denne informasjonen er kjent for barn og de foresatte i forkant. Eksempel på fagpersoner som ofte inviteres er ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, familievern eller andre som kjenner barnet og familien.
• I andre del av møtet diskuterer familien og nettverket sammen uten at andre offentlige personer er til stede. Koordinator og kontaktperson i barnevernet (eller annen initiativtaker) sitter utenfor møtet, men kan kalles inn ved behov. De lager en plan.
• I tredje del av møtet, presenterer «sekretæren» familierådets plan. Dersom det gjelder en sak i barnevernet, så skal barnevernet ut ifra sitt lovverk, ta stilling til om forslagene ivaretar barnets behov.

Når det er enighet om innholdet i planen, så skal planen gjennomføres.

I de aller fleste tilfellene kommer familierådet fram til en plan.

Det man er blitt enig om, evalueres vanligvis med et eller flere oppfølgende familieråd. Et oppfølgende familieråd følger samme struktur og inneholder de samme tre delene. Som regel vil den samme koordinatoren hjelpe til med planlegging og gjennomføring.