Leders beretning

Forventningen til kvalitet i tjenestene, og til effektivitet og profesjonalitet i forvaltningen er økende. Vi har de siste årene fått flere store oppgaver innenfor kommunalt barnevern, på familieverns- og voldsområdet, inkluderingsområdet og på likestillingsfeltet. Den teknologiske utviklingen går raskt, og innenfor stadig flere av våre områder er det ikke bare behov for mer effektive digitale tjenester, men også tjenester som er intuitive og lette å bruke. Det fordrer i enda større grad enn tidligere at vi klarer å gjøre gode prioriteringer, at vi har god intern kontroll, at vi gjør de riktige tingene og at vi samarbeider godt med andre offentlige aktører for å møte borgernes behov.

Etter flere år med store nedbemanninger for å møte budsjettutfordringene, har vi i 2017 kunnet konsentrere arbeidet om å utvikle organisasjonen i tråd med våre strategier. Dette gir mulighet for å kunne levere enda bedre kvalitet i våre tjenester og på de oppdrag vi får i tildelingsbrevet. Jeg er stolt av våre mange dyktige ledere og medarbeidere som står i mange krevende oppgaver hver eneste dag, og som samtidig evner å løfte blikket og bidra til videre utvikling. Samlet sett er jeg svært fornøyd med resultatene vi har oppnådd i 2017, selv om det fortsatt er forbedringsområder vi skal jobbe med det kommende året.

Mari Trommald, direktør i Bufdir

Endrede krav til kunnskap og kompetanse

I 2017 har vi gjennomgått utfordringsbildet på nytt og utarbeidet nye strategier for direktoratet og etaten. For å nå målene vi har satt oss, sikre at vi har riktig kompetanse, at vi jobber effektivt og i tråd med brukernes behov, må vi være villige til å endre oss og tenke nytt. I høst og vinter har vi hatt spesiell oppmerksomhet på hvordan vi må organisere oss for å møte utfordringsbildet. På bakgrunn av dette har jeg igangsatt en omstilling av direktoratet. Vi skal jobbe på nye måter for å få større gjennomføringskraft. Endringer er krevende, men når resultatet er et bedre tilbud for barn, ungdom og familier, er jeg sikker på at vi vil kunne gjøre de grepene som trengs for å sikre at vi har en godt tilpasset organisasjon og innehar den nødvendige kompetansen i årene som kommer.

Vi er svært bevisste på at de ulike rollene vi har som direktorat krever ulike ting av oss. Vi har generelt et godt samarbeid med etaten og relevante sektorer, og jeg mener at utviklingen på både barnevernsområdet og familievernsområdet går i riktig retning.

Styrkingen av familievernet fortsatte i 2017 med profesjonalisering og standardisering av tilbudet. Det å standardisere tjenestene er en viktig del av forbedringsarbeidet vårt. Standardisering er nødvendig for å redusere uønsket variasjon, kunne sammenligne kvaliteten, og for å kunne digitalisere arbeidsprosessene. Dette gjelder for administrative støttefunksjoner, men også for kjerneprosessene våre. Det er utarbeidet forløp for akuttfasen, inntak og fosterhjemsrekruttering i barnevernet, og for mekling i familievernet, som skal sikre kompetanse og gjensidig erfaringsutveksling. Vi er særlig stolte av arbeidet med å differensiere meklingsforløpet i tre spor. Differensieringen bidrar til en bedre tilpasset tjeneste for brukerne, og utviklingen videre skal på sikt gi mulighet for å kunne tilby en heldigital meklingstjeneste. Vi er i full gang med å standardisere nye forløp i barnevernsinstitusjonene.

Vårt inntrykk er at kvaliteten i institusjonene øker, men vi trenger mer informasjon om hvilket utbytte barna har av tjenestene. Derfor arbeider vi med å innføre mål på endring i ungdommenes opplevde problembelastning og tilfredshetsmålinger i institusjonene. Mange ungdommer har svært komplekse og alvorlige problemer som også i enkelttilfeller har fått tragiske utfall. Selv om det legges ned store ressurser for å hjelpe, ser vi behov for å utvikle bedre tjenester for barna. Dette arbeidet vil fortsette i 2018.

Vi ser også at det er avvik på enkelte viktige områder. Til tross for stor oppmerksomhet i regionene på å ha fleksibel og riktig kapasitet hadde regionene ni brudd på bistandsplikten i 2017. Dette var i hovedsak knyttet til at det ikke rekrutteres nok riktige og tilpassede fosterhjem. Vi følger disse utfordringene tett og har særlig oppmerksomhet på å styrke rekruttering i slekt og nettverk.

Samarbeid mellom skole og barnevern, mellom psykisk helse og barnevern og samarbeid med flere sektor på barnefattigdomsområdet har avgjørende betydning for hvordan barn vil klare seg senere i livet. - Mari Trommald

Kunnskapsutvikling i fokus

Norske kommuner strekker seg fra de små øykommunene i Nordland til bykommuner som Bergen og Oslo, og de lokale utfordringene er svært forskjellige. Jeg vet fra mitt gode samarbeid med fylkesmennene at flere kommuner gjør en uvurderlig jobb for å følge opp utsatte barn og ungdom, men at noen fortsatt har en vei å gå. Vi vet at en viktig årsak til svikt i barnevernstjenestene i kommunene, er manglende kunnskap og kompetanse hos de ansatte. Dette er noe jeg ser svært alvorlig på, og noe som krever høy oppmerksomhet fra kommuneledelsen og oppfølging fra Fylkesmannen. Vi er meget tilfreds med at regjeringen har styrket satsningen på kompetanse i kommunene, og sammen med fylkesmennene har vi iverksatt en rekke kompetansehevende tiltak som både skal styrke tjenesten og den enkelte ansatte. Vi har arbeidet godt med standardisering og begynt utviklingen av et kvalitetssystem for barnevernet.

For å bedre styringsinformasjonen for kommuneledelsen har vi nå samlet tilgjengelig statistikk og informasjon om alle landets barnevernstjenester i en kommunemonitor for barnevernsfeltet. Jeg er svært fornøyd med at vi har laget dette verktøyet som vil gjøre det enklere både for direktorat, etat, fylkesmenn og kommunene ikke bare å følge med på utviklingen, men også å sikre at vi utvikler tjenester og veiledningsmateriell i tråd med de lokale behovene.

Vi begynner å få på plass et solid statistikkmiljø i Bufdir og har systematisk jobbet opp et statistikkgrunnlag på mange av våre områder, noe jeg er svært stolt av. Statistikksidene våre blir stadig bedre, og gir aktuelle aktører viktig informasjon om våre fagområder. Jeg ønsker å trekke frem barnefattigdom og kjønnslikestilling som områder hvor vi har opparbeidet oss et spesielt godt statistikkgrunnlag, mens det fortsatt er behov for bedre indikatorer og statistikk på resten av våre fagområder. Vi må foreta nødvendige utredninger og analyser slik at vi avdekker behov for endringer og utvikling av tjenestene våre.

Samordning og samarbeid

Det er ikke tilstrekkelig at kompetansen i tjenestene heves. Vi må også bli bedre på å samarbeide med relevante aktører på alle våre fagområder. Det er min mening at vi har kommet et godt stykke på vei, men at vi må jobbe enda bedre for å kunne tilby helhetlige tjenester. Vi har de siste årene jobbet med flere store satsinger som skal bidra til mer brukerorienterte og samordnede tjenester. Samarbeid mellom skole og barnevern, mellom psykisk helse og barnevern og samarbeid med flere sektor på barnefattigdomsområdet har avgjørende betydning for hvordan barn vil klare seg senere i livet.

Jeg er fornøyd med hvordan vi har klart å bygge opp meget gode fagmiljøer med felles satsinger og gode nettverk på tvers av sektorer. Dette har resultert i viktige produkter som fattigdomsindikatorer og Oppvekststatus. I tillegg bidrar vi inn i samarbeidet om andre direktoraters leveranser, for eksempel 0-24-samarbeidet og Bolig for velferd.

Digitalisering og nettsatsing

Vi har over tid gjennomført omfattende omstillinger av administrative funksjoner i etaten. Arbeidet fortsetter for å møte nye krav til informasjonssikkerhet og krav om brukervennlige digitale tjenester. En viktig del av omstillingen i direktoratet er å effektivisere og flytte stillinger slik at vi kan øke kompetansen på IKT-området.
Digitalisering og bruk av teknologi er en satsing for oss fremover, og vi har de siste årene arbeidet for å styrke organisasjonen innen IKT og digitalisering. Vi har utarbeidet en IKT-strategi og prioritert etablering av digitale grunnstrukturer og digital samhandling med blant annet skybaserte plattformer som vil effektivisere arbeidsprosessene i virksomheten.

Digitalisering fordrer effektive og lett tilgjengelige tjenester som treffer brukernes behov. Jeg er spesielt fornøyd med at vi har videreutviklet de digitale løsningene for kommunerapporteringen, arbeidet med borgerplattform for sikker innlogging, og arbeidet med utvikling av beslutningsstøtte i kommunalt barnevern i form av faglig rammeverk (kvalitetssystem) og digitalisering av saksbehandlingssystemer. I etaten arbeides det med flere utviklingsprosjekter med digitale komponenter slik som meklingsordningen og brukerrapportering i institusjonene. Vi videreutvikler nettsidene og nettløsningene våre kontinuerlig. Jeg er spesielt fornøyd med at vi har doblet antall besøk på Bufdir.no og at Foreldrehverdag.no og Ung.no ser ut til å treffe målgruppene godt, med svært gode besøkstall.

Mari Trommald
Direktør
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Del II Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Vårt samfunnsoppdrag

Bufdir skal styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom, gode oppvekstvilkår, likestilling og ikke-diskriminering.

Bufdirs rolle og ansvar

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og er et fagorgan på områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner.

Bufdir behandler saker på vegne av departementet blant annet knyttet til barnevernloven, adopsjonsloven, barneloven, ekteskapsloven og rettferdsvederlagsordningen, og er fra 1. juni 2016 sentralmyndighet for barnevernsområdet internasjonalt. Direktoratet har også ansvar for driften av LHBT-senteret, Deltasenteret og nasjonalt kontor for gjennomføringen av EU-programmet Erasmus+. Bufdir forvalter dessuten i overkant av 20 tilskuddsordninger på vegne av departementet.

Bufdir mottar fullmakter fra departementet på vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av etaten. Direktoratet har ansvaret for at etaten tilbyr barnevernstjenester og familievernstjenester på statens vegne, samt drifter bo- og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Våre roller:

Fagrollen: Bufdir er faglig rådgiver for departementet og et kompetanseorgan for sektoren, andre offentlige organer og allmennheten.

Iverksettingsrollen: Bufdir iverksetter vedtatt politikk, forvalter regelverk og tilskudd og yter tjenester til borgere, næringsliv og organisasjoner.

Etatslederrollen: Bufdir styrer, organiserer og leder de fem regionene i Bufetat og Bufetat senter for administrasjon og utvikling (BSA).

Direktoratet skal skaffe relevant kunnskap, gi råd, informere og veilede på egne fagområder. Dette utviklingsarbeidet blir utført i tett dialog med brukerorganisasjoner, praksisfeltet og forskere. Våre virkemidler skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap gjennom statistikk, forskning og kunnskapsoversikter.

Direktoratets oppgaver går på tvers av mange sektorer og samfunnsområder og må løses gjennom et bredt spekter av virkemidler, der vi ikke kan gjøre jobben alene. Vi er derfor avhengig av godt samarbeid med andre for å løse oppdraget vårt. For å ha god systematikk i samarbeidet, har vi etablert et relasjonsprogram der vi prioriterer hvem vi skal møte og på hvilket nivå. Programmet blir gjennomgått hvert halvår. Les mer om vårt samarbeid med andre under tverrgående arbeid.

Mål for direktoratet

Bufdir har fire hovedmål i sitt Tildelingsbrev fra BLD i 2017:

  • Trygge rammer for familiene
  • Et samfunn med like muligheter og uten diskriminering
  • Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom
  • Utsatte barn og ungdom gis omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter

Strategi for Bufdir (2017-2020)

Bufdir ferdigstilte våren 2017 arbeidet med ny virksomhetsstrategi for perioden 2017–2020. Strategien skal bidra til at vi kan møte utfordringene som står foran oss og løse samfunnsoppdraget vårt på en god måte. Vi har fire mål og fem innsatsområder med tilhørende prioriterte aktiviteter. Strategien vil følges opp i den årlige virksomhetsplanleggingen og i vår interne rapportering.

Mål:

  • Vi skaper positive endringer og kan dokumentere effekt av arbeidet vårt
  • Vi har solid kunnskapsgrunnlag for alle beslutninger, råd og tiltak
  • Vi samarbeider godt og bidrar til helhetlige løsninger
  • Vi er effektive, nytenkende og har riktig kompetanse

Bufetats roller og ansvar

Bufetat har ansvaret for det statlige barnevernet og familievernet, og skal gi barn, unge og familier som trenger det, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Bufetat skal sikre riktige tjenester av riktig kvalitet til riktig tid for følgende områder:

  • Barnevern
  • Enslige mindreårige asylsøkere
  • Familievern
  • Adopsjon

Regionene i Bufetat leverer statlige barne- og familietjenester på vegne av staten. Ansvaret er blant annet regulert av barnevernloven og familievernkontorloven. Bufdir instruerer og delegerer myndighet til regionene i Bufetat gjennom årlige disponeringsbrev.

Mål for Bufetat

Visjonen til Bufetat er Vekst og utvikling for barn, unge og familier. I 2017 har vi videreutviklet Bufetats strategi, kvalitetsutviklingsprogrammet, fram mot 2020. Kvalitet ligger til grunn for alt vi gjør, og vi vil framover konsentrere våre aktiviteter til innsatsområdene ledende praksis, kompetanse, medvirkning og teknologi.

 Figur 2 Langsiktige mål i Bufetats strategi- og kvalitetsutviklingsprogrammet

Grafisk illustrasjon av langsiktige mål i Bufetats strategi- og kvalitetsutviklingsprogrammet

Innsatsområdene i strategien ligger fast, og hvert år prioriteres tiltak og aktiviteter som vil bygge opp under etatens måloppnåelse. Noen tiltak gjelder det aktuelle året, mens andre går over flere år. I 2017 har vi startet arbeidet med effektmålinger samtidig som vi har videreført og utvidet tidligere arbeid med standardisering. Kompetansesatsinger gjennom spisskompetansemiljøer og Bufetats lederskole har også vært høyt prioritert.

Figur 3 Tiltak i kvalitetsutviklingsprogrammet 2011-2017 

Del III Årets aktiviteter og resultater

I del III svarer vi på hvordan vi har prioritert for å nå målene i tildelingsbrevet. Se vedlegg 1 for utkvittering av enkeltoppdrag. Utgiftsutviklingen omtales i del VI.

Mål 2: Trygge rammer for familiene

En god oppvekst for barn og ungdom og trygge rammer for familien er grunnlaget i vårt samfunnsoppdrag. Våre tjenester og tiltak skal støtte familier og bidra til trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til det beste for barna. På oppvekstområdet har vi ansvaret for familievernstjenesten, nasjonal og internasjonal adopsjon, ulike former for foreldrestøtte og arbeid mot vold i nære relasjoner.

Tiltak og tjenester tilpasset brukernes behov

Familievernstjenesten har et bredt tilbud som skal bistå ved relasjonelle vansker og utfordringer for familier som trenger det. I perioden 2014 - 2017 er familievernstjenesten tilført økte midler. Det har gitt et godt grunnlag for å styrke tjenestens faglige tilbud og øke tilgjengeligheten, slik at brukerne skal få likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Spisskompetansemiljøene er videreutviklet i 2017 for å styrke praksis og fagutvikling i tjenestene. Dette gjenspeiler satsingen på politiske prioriteringer og kvalitetsutviklingen i tjenesten på familie- og barnevernsområdet. Vi har jobbet særskilt med å profesjonalisere og standardisere tjenestetilbudet vårt, og et nytt miljø for forebygging og foreldrestøtte er etablert.

De aller fleste foreldre er i stand til å gi barna sine god omsorg og å støtte dem i utviklingen. I vår moderne og ofte krevende hverdag er det likevel mange som søker og ønsker råd og tips om hva som er godt foreldreskap. Foreldrehverdag.no ble lansert mot slutten av 2016. Nettressursen skal gi foreldre veiledning og støtte, og bidra til at barn i Norge får gode oppvekstsvilkår. Foreldrehverdag.no har blitt godt mottatt, men det er behov for videreutvikling dersom tilbudet skal befeste seg som en viktig kilde til informasjon for foreldre flest. Gjennom året har arbeidet med en nasjonal strategi for familie og foreldrestøtte, Trygge foreldre. Trygge barn, blitt prioritert. Bufdir har samarbeidet tett med andre direktorater, og hatt dialog om hvor viktig det er å se familien som en helhet. Vi har bidratt inn i strategien med et faglig godt forankret kunnskapsgrunnlag, analyser og anbefalinger om tiltak.

Barns rett til informasjon og involvering i saker som gjelder dem

Barns rett til informasjon og deltakelse i saker som gjelder dem har vært et innsatsområde i familievernstjenesten og meklingsordningen også i 2017. Andelen foreldre som inkluderer barna sine i mekling og i foreldresamarbeidssaker hos familievernet er økende, men vi er likevel ikke fornøyd med måloppnåelsen. Vi arbeider målrettet for å øke deltakelsen og kvaliteten i tilbudet til barn, men ser at det tar tid å motivere foreldre til å ta barna med til samtaler. Alle foreldre får tilbud om å ta med barna. Vi må allikevel styrke arbeidet innad i tjenesten for å nå ut med tilbudet til barn.

Arbeid mot vold og overgrep

Vold og overgrep i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Samordning mellom tjenester på tvers av sektorer er helt nødvendig for at de som er utsatt for vold og overgrep skal få god hjelp. Dette er krevende å få til i praksis, og noe vi har brukt mye ressurser på i 2017. Å skape gode strukturer for samhandling har vært sentralt også i arbeidet med oppfølgingen av tilskuddsordningen for systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn, og i prosjektene for et bedre krisesentertilbud til voldsutsatte med tilleggsproblematikk.

Prioriterte innsatsområder for 2018

Vi har gjennomført både en befolknings- og en brukerundersøkelse om familievernet for å sikre god kvalitet og riktig innretning av tjenestetilbudet. Det viser seg at familievernstjenesten er lite kjent i befolkningen. Samtidig har både befolkningen og brukerne et relativt godt inntrykk av tjenesten. Noen har imidlertid fortsatt en høy terskel for å oppsøke familievernet. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Informasjon om tilbudet vil bli gitt prioritet i 2018.

Mål 3: Et samfunn med like muligheter og uten diskriminering

Bufdir skal bidra til et samfunn med like muligheter og uten diskriminering. For å få til dette, har vi flere virkemidler til rådighet. Vi jobber målrettet for å få et godt kunnskapsgrunnlag og utarbeider statistikk og indikatorer for å følge utvikling over tid. Vi prioriterer arbeid som bidrar, indirekte og direkte, til mer likeverdige tjenester i samfunnet. Utstrakt samarbeid med andre sektormyndigheter og sivilt samfunn står sentralt. Generelt har måloppnåelsen vært god for de oppdragene vi har jobbet med i 2017.

Av resultater vi har oppnådd i 2017, vil vi trekke fram arbeidet mot hatefulle ytringer. Våren 2017 arrangerte vi Nordisk konferanse om hatefulle ytringer som satte tematikken på dagsorden. Senere på året initierte vi en svært vellykket kampanje mot hatefulle ytringer. Kampanjen oppfordret unge til å si nei til hatprat, og mange engasjerte seg i dette gjennom emneknaggen #ikkegreit. Én kampanje i seg selv stopper ikke hatefulle ytringer. Arbeidet for å bekjempe hatefulle ytringer krever innsats på flere områder, slik som kunnskapsutvikling, holdningsarbeid og kompetanse både hos foreldre og andre voksne som jobber med barn og unge.

Det har også vært stor aktivitet på området universell utforming i 2017. Ikke minst ser vi at nettverk mellom aktører er en god metode. Nettverk bidrar til erfaringsutveksling og læring, og derfor også til å forbedre aktørenes innsats i arbeidet for et universelt utformet samfunn. I arbeid med kommunenettverket for universell utforming erfarer vi at kommuner som jobber systematisk med kompetanseheving, planarbeid og kartlegging også klarer å prioritere arbeidet med universell utforming i egne bygg, uteområder og tjenester. Gjennom nettverket bidrar kommunene til å løfte hverandre.

Hovedmål 3 er overordnet og av langsiktig karakter. Arbeidet vårt med å utvikle indikatorer er vesentlig for å vise om vi er på riktig vei for å nå målet om et mer likestilt samfunn. Bufdir er en av flere aktører som bidrar til dette målet. Derfor mener vi det er viktig å være enda tydeligere på hva som er direktoratets rolle, hovedoppgaver og virkemidler, og på hvilken måte vi bidrar til samordning og koordinering på feltet. Vi er derfor glade for at vi i 2018 skal utforme en strategi og plan for å videreutvikle vår rolle som fagdirektorat på likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet.

Mange av oppdragene vi har jobbet med i 2017 fortsetter i 2018. Vi er spesielt opptatt av å få til en god utprøving av TryggEst i kommunene og at Veikart for skole kan bidra til at flere skoler blir universelt utformet, slik at alle barn kan gå på nærskolen sin. #metoo-kampanjen har tydeliggjort at seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem og en likestillingsutfordring. Det er behov for å arbeide mer systematisk for å forhindre seksuell trakassering i årene framover.

Mål 4: Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Familien er den grunnleggende basen for barns utvikling, og direktoratet skal jobbe for å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Selv om barn og unge i Norge i gjennomsnitt har det veldig bra, lever noen barn og familier i fattigdom, og har større risiko for å falle utenfor og ikke kunne delta i aktiviteter på lik linje med andre barn. Regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom hadde sitt siste år i 2017. Bufdir har hatt ansvaret for å koordinere og følge opp strategien. Fattigdom er et komplekst fenomen som krever helhetlig innsats. Vår vurdering er at strategien har styrket innsatsen innenfor flere sektorer, styrket tverrsektorielt samarbeid og bidratt i viktig forebyggende arbeid.

Direktoratet er bekymret over at andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge øker. Arbeidet med å redusere konsekvenser for barn som lever i vedvarende fattigdom må videreføres i årene framover. Tilskuddsordningen mot barnefattigdom er et viktig virkemiddel. I 2017 ble det tildelt om lag 220 millioner kroner til dette formålet.

I 2017 arrangerte Bufdir Oppvekstkonferansen, der oppvekstrapporten Økte forskjeller – gjør det noe? ble lansert. Forskere og praktikere belyste betydningen av å utjevne forskjeller i samfunnet, både for det enkelte individ og familier, men også for samfunnet som helhet. Under Arendalsuka ble temaet tatt opp igjen under et av våre arrangementer. Begge arrangementene bidro til at konsekvenser av vedvarende lavinntekt i barnefamilier ble satt på dagsorden i 2017.

En god oppvekst handler blant annet om å ha lik mulighet til deltakelse. En måte direktoratet jobber med dette på, er gjennom å utvikle informasjon og veiledning på nett. Portalen ung.no er det offentliges informasjonskanal til ungdom, som er svært godt besøkt. I 2017 ble informasjon og spørsmål om helse ytterligere utvidet ved at nettsiden Klara Klok ble integrert i ung.no. Integreringen er en del av målsettingen om å ha én kanal inn for informasjon til unge om tema de lurer på. Resultatene er svært gode, og antall søk og spørsmål på ung.no har doblet seg. Vi mener dette har bidratt til en mer effektiv og helhetlig spørretjeneste for ungdom.

Mål 5: Utsatte barn og ungdom gis omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter

Bufdir skal sikre at barn og unge som trenger det, gis omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Bufdir bidrar til dette gjennom virkemidler som faglig standardisering, regelverksfortolkning, tilskudd og kompetansetiltak for kommunalt og statlig barnevern. Direktoratet har som etatstyrer også ansvar for det statlige barnevernet og familievernet. For å nå målet har vi prioritert å øke kunnskap og kompetanse hos de ansatte, og vi må bli enda bedre på samarbeid og samhandling. VI må også i større grad involvere barna i sakene som omhandler dem.

Barnevern er et komplekst samfunnsområde hvor det stilles store krav til kompetente og trygge barnevernsarbeidere. Forskning viser at en av hovedårsakene til svikt i tjenestene er manglende kunnskap og kompetanse hos de ansatte (NOU 2017:12 Svikt og Svik - Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt). I 2017 har vi derfor prioritert kompetansehevende tiltak som både skal styrke den samlede tjenesten og den enkelte ansatte. Vi er i gang med utviklingen av et kvalitetssystem for barnevernet, og jobber med standardisering. Vi mener dette arbeidet vil bidra til høyere kvalitet i den barnevernsfaglige praksisen. I Bufetat videreføres satsingen på Handlekraft som er ett av våre viktigste kompetansehevingstiltak for ansatte i statlige og private barneverntiltak. Satsingen skal bidra til at tiltak er trygge og sikre, både for barn og ansatte i tiltakene.

For å få til en samordnet og brukerorientert tjeneste må sektorene samarbeide om gode tiltak til barn og familier. Direktoratet har de senere årene arbeidet med større satsinger knyttet til å bedre samarbeidet mellom skole og barnevern, og mellom psykisk helse og barnevern. Disse forholdene har avgjørende betydning for hvordan utsatte barn klarer seg senere i livet. Vår vurdering er at slike satsinger vil kunne gi resultater, men det fordrer omdisponering av ressurser, en særskilt oppmerksomhet over tid både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Mange av satsingene som er iverksatt er langsiktige, og det vil ta tid før effekt vises.

Det er fremdeles risiko for svikt i noen av tjenestene. Dette krever høy oppmerksomhet fra kommuneledelsen og oppfølging fra Fylkesmannen. Det er også en utfordring at vi har lite systematisert kunnskap om hva som skjer i kommunene. Gjennom direktoratets nye kommunemonitor på barnevernsfeltet er relevant informasjon om alle landets barnevernstjenester samlet ett sted, men det er fortsatt behov for bedre indikatorer og statistikkutvikling på feltet. Det er videre utfordrende at vi ikke vet nok om hvilke forebyggende innsatser som virker, og at det er stor variasjon i bruken av hjelpetiltak i kommunene. Vi har derfor igangsatt utviklingen av en modell for bruk av hjelpetiltak som vil være normerende for tjenestene. En slik modell vil kunne gi en bedre omsorgssituasjon i barnets hjem og kunne forebygge behov for omsorgsplassering.

Behovet for fosterhjem er fortsatt stort, og mange barn og unge venter for lenge på det riktige fosterhjemmet. Direktoratet jobber med å finne virkningsfulle tiltak som skal møte utfordringene på fosterhjemsområdet og som vil bidra til at Bufetat kan ivareta bistandsplikten.

Direktoratets overordnede vurdering er likevel at vi er fornøyd med årets resultater, og at barnevernet i all hovedsak yter gode tjenester til utsatte barn og familier. Den økte oppmerksomhet rettet mot utvikling av kunnskapsbaserte tjenester bidrar til at barn og familier mottar tjenester som gir gode utviklingsmuligheter i trygge omsorgsmiljøer. Som direktorat har vi i større grad enn tidligere oppmerksomhet rundt effekten av våre innsatser, og vi fortsetter å videreutvikle vår rolle som faglig premissleverandør. Vi har utviklet samarbeidet med Fylkesmannen ytterligere og fortsetter å involvere Bufetat, kommuner og bruker- og interesseorganisasjoner på en mer aktiv måte i fagutvikling og implementering.

Del IV styring og kontroll i virksomheten

Bufdir forvalter betydelige ressurser på vegne av det offentlige, og har ansvaret for tjenester som har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet. For å kunne ivareta vårt samfunnsoppdrag på en god måte er det derfor helt avgjørende at vi har etablert en styring og kontroll som både sikrer at vi når fastsatte mål og resultatkrav, og at driften er effektiv og gjennomføres i henhold til lov- og regelverk.

Samlet sett er vi fornøyd med resultatene for 2017, og vi vurderer at vi har tilfredsstillende styring og kontroll med driften vår. Vi har allikevel noen utfordringer knyttet til ivaretagelse av bistandsplikten og rekruttering av tilstrekkelig antall tilpassede fosterhjem. Se omtale under delmål 5.1. I tillegg har det vært økte forventinger til effektivisering og digitalisering de siste årene, noe som gjør at vi må omstille oss, tenke nytt og gjøre nye strategiske valg.

I del IV redegjør vi for vårt arbeid med styring og kontroll i direktoratet og etaten med særlig vekt på strategisk utviklingsarbeid for å møte nye krav til virksomheten. Del IV omfatter kort omtale av oppfølging av riksrevisjonsmerknader, felles statlige føringer, personellmessige og administrative forhold.

Del V Vurdering av framtidsutsikter

I løpet av det siste halvåret har #metoo-kampanjen stått på for full styrke. Her hjemme har både enkeltpersoner og bransje etter bransje stått fram med utallige historier om seksuell trakassering, overgrep og ukultur. Seksuell trakassering er et likestillingsproblem som angår oss alle. Det er et samfunnsproblem, et arbeidsmiljøproblem og et helseproblem. Det er behov for mer kunnskap om hvorfor ansatte velger ikke å varsle om seksuell trakassering til sine ledere og hvorfor varslinger om seksuell trakassering ofte ikke får konsekvenser. #metoo-kampanjen viser hvor raskt samfunnsdebatten kan endre seg og hvor viktig sosiale medier er for dem som ikke tidligere har hatt mulighet til å påvirke debatten.

Samtidig som vi i Bufdir bruker sosiale medier for å nå ut til befolkningen, blir de også brukt til å stille spørsmål ved arbeidet vi gjør og tjenestene vi tilbyr. Det er et viktig demokratisk prinsipp at befolkningen skal kunne peke på områder der tjenestene kan forbedres. Sosiale medier åpner for dialog mellom myndighetene og befolkningen, og vi må være bevisst på både mulighetene og utfordringene som sosiale medier bringer med seg.

Bruk av ny teknologi, sosiale medier og nye arbeidsmetoder vil i fremtiden kunne åpne opp for en rekke nye muligheter for kontakt, dialog og påvirkning fra tjenestemottakere og andre aktører. Dette er viktig for å få til gode og effektive tjenester. I 2018 vil vi opprette et eget brukerråd for barnevernet som nettopp skal fremme brukerperspektivet i viktige saker. Dette er et eksempel på hvordan vi må jobbe fremover for å få bedre kanaler hvor brukerne kan påvirke kvaliteten i tjenestetilbudet.

Tjenester tilpasset brukernes behov

Brukere forventer og fortjener brukervennlige sømløse tjenester, uavhengig av hvilke sektormyndigheter som er ansvarlige. Tiden for skjemaer på papir, tungvinte systemer og fragmentert hjelpeapparat er i stor grad forbi. Dette stiller krav til oss som offentlig aktør, både når det kommer til digitalisering, men også til samordning. Vi må bygge videre på arbeidet med å samordne offentlig sektor for å tilby helhetlige tjenester der behovet til brukeren er i fokus. Vi vet at utfordringene for dem som bruker tjenestene våre ofte er sammensatte og ikke avgrenset til én sektormyndighet. Det blir derfor nødvendig å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med andre sektormyndigheter og forvaltningsnivåer, næringsliv og sivilsamfunn, slik at brukere møter et enhetlig tilbud hvor behovet står først.

Tiden for skjemaer på papir, tungvinte systemer og et fragmentert hjelpeapparat er i stor grad forbi - Bufdir årsrapport 2017

En høy andel av barn og unge i barnevernet opplever store utfordringer knyttet til skole. I tillegg viser forskning høy forekomst av psykiske vansker og lidelser hos barn i barnevernet. Det er grunn til å tro at dette vil prege utfordringsbildet også i årene som kommer, noe som er bekymringsverdig ettersom både god helse og mestring av skole er svært viktige beskyttelsesfaktorer for å hindre marginalisering i voksen alder. Bufdir har i flere år hatt en målrettet innsats for å få til et bedre samarbeid mellom barnevern, skole og helsevesenet, og dette arbeidet må fortsette. Å utarbeide koordinerte løsninger i offentlig sektor kan være utfordrende, men i det store bildet vil det både være samfunnsøkonomisk lønnsomt og gunstig for enkeltindividene.

Endrede krav til kompetanse
Hvorvidt tjenestene er brukervennlige og effektive kan fort bli en diskusjon om metode. Hvordan kan vi måle om vi har gode tjenester? Det er vanskelig med effektmåling på samfunnsområder hvor helhetsbildet er komplekst og sammensatt, og hvor metodene og modellene som brukes ikke er fullt ut kontrollerbare. Fremover er vi nødt til å fortsette arbeidet med å styre kunnskap og kompetanse basert på analyse og utredninger slik at vi kan gjøre gode, riktige prioriteringer.

Kvaliteten i tjenestetilbudet vil bli en hovedaktivitet for oss fremover. Samfunnet blir stadig mer kunnskapsbasert, og vi er nødt til å ha fokus på kunnskap og kompetanse i alle ledd av tjenestetilbudet. Et eksempel på tiltak er kompetansesatsingen, som er en viktig del av Bufdirs arbeid med kvalitets- og strukturreformen i kommunalt barnevern. En utvikling i samfunnet mot mer digitalisering, økt effektivitet og brukermedvirkning får konsekvenser for hva slags kompetanse de ansatte må ha. Derfor vil vi i årene fremover gjennomføre et kvalitets- og kompetanseløft i de kommunale barnevernstjenestene. Tiltakene skal bidra til at barn, unge og familier møter ansatte med høy faglig kompetanse og tjenester av god kvalitet. Det er viktig at vi i en tid med stort fokus på effektivisering samtidig klarer å opprettholde høy kvalitet. Det er gjennom et kontinuerlig fokus på kvalitet i tjenestene at Bufdir og Bufetat møter fremtidsutviklingen på en best mulig måte.

For å svare ut disse kravene må vi også endre måten vi arbeider på, og hvordan vi organiserer arbeidet vårt. Vår nye strategi legger føringer for hvordan vi kan møte utfordringere, og omorganiseringen som er i gang retter oppmerksomheten mot økt digital kompetanse, endrede arbeidsmåter og større brukerinvolvering. Med den farten samfunnet endres i, vil omstilling heller bli en regel enn et unntak i årene som kommer. Vi må kontinuerlig se på hva som er den mest hensiktsmessige måten å organisere oss for å løse samfunnsoppdraget vårt best mulig. Det å bli gode på omstilling og endring, blir derfor nødvendig, ikke bare for vår virksomhet, men for hele den offentlige sektor.

Del VI Årsregnskap

Ledelseskommentar

Bufdir er et ordinært statlig forvaltningsorgan som fører regnskap i henhold til kontantprinsippet, slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser at Bufdir hadde en samlet tildeling på 9,9 mrd. kroner i 2017. Regnskapet for 2017 viste at Bufdir har utgiftsført 9,8 mrd. kroner. Netto rapportert til bevilgningsregnskapet, det vil si fratrukket inntekter på 1,4 mrd. kroner, ga et resultat på 8,4 mrd. kroner i 2017.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R‐115 fra Finansdepartementet (FIN) og krav fra BLD i instruks om økonomistyring. Direktoratet mener regnskapet gir et dekkende bilde av direktoratets disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurderinger av vesentlige forhold

Direktoratet har mottatt tildelinger på 53 inntekts- og utgiftsposter i 2017. I tillegg har direktoratet mottatt belastningsfullmakter på fem poster.

Samlet disponerte direktoratet tildelinger på utgiftssiden på 9,9 mrd. kroner. Det ble mottatt belastningsfullmakter på 0,3 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet, 2,9 mill. kroner fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og 29,4 mill. kroner fra Helsedirektoratet knyttet til drift av RVTS-Sør og prosjekt Samordning av digitale tjenester for ungdom. Bufdir har avgitt en belastningsfullmakt til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane på 0,8 mill. kroner, Fylkesmannen i Troms på 0,8 mill. kroner, Helsedirektoratet på 0,2 mill. kroner, Politidirektoratet 0,8 mill. kroner, Utlendingsdirektoratet 0,8 mill. kroner. Alle fylkesmannsembeter fikk bevilgningsfullmakt på til sammen 11,0 mill. kroner.
Forvaltning og utbetaling av tilskudd skjer i henhold til eget regelverk fastsatt av BLD. Samlet utbetalte Bufdir 2,4 mrd. kroner i tilskudd i 2017. Tilskudd til kommunene utgjorde 61 prosent av tilskuddsutbetalingene, hvor de største tilskuddene var 827 mill. kroner til refusjon av kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere, og 370 mill. kroner til forsterkning av kommunale fosterhjem. 2017 var siste år med utbetaling av refusjon av kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere. I overkant av 140 mill. kroner ble utbetalt som tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, 219 mill. kroner til bekjempelse av barnefattigdom og 182 mill. kroner til funksjonshemmedes organisasjoner. For øvrige tilskudd vises det til bevilgningsrapporteringen.

Samlet regnskapsresultat, inklusive refusjoner, viste en mindreutgift i forhold til tildeling på 73,4 mill. kroner i 2017. Øvrige inntekter viste merinntekt på 4 mill. kroner slik at samlet resultat for etaten viste en mindreutgift på 77,4 mill. kroner i 2017.

Etter direktoratets vurdering viste regnskapsresultatet kun mindre avvik i forhold til tildelingen. Kapittel 842 Familievernet viste netto mindreutgift på 6,5 mill. kroner, mens det var mindreutgift på 35,6 mill. kroner (korrigert for avgitte belastningsfullmakter) på kapittel 855 Det statlige barnevernet. Inkludert avgitte belastningsfullmakter, viser samlet regnskapsresultat for kapittel 858 Direktoratet mindreutgift på 11,7 mill. kroner. På kapittel 856 Enslige mindreårige asylsøkere viste regnskapet merutgift på 6,9 mill. kroner.

Artskontorapporteringen viser at rapporterte utgifter til drift eksklusiv utbetalinger av tilskudd var 7,4 mrd. kroner i 2017. Utbetalinger til lønn og sosiale utgifter utgjorde 3,7 mrd. kroner, som tilsvarte om lag 50 prosent av totale driftsutgifter. Andre større driftsutgifter er knyttet til kjøp av barnevernstjenester fra private og ideelle organisasjoner, noe som var 2,4 mrd. kroner i 2017.

Mellomværende med statskassen utgjorde 182,8 mill. kroner per 31.12.17. Det vises til oppstillingen av artskontorapporteringen for nærmere redegjørelse av hvilke eiendeler og gjeld mellomværende består av. Bufdir har pådratt seg en leverandørgjeld på 159,2 mill. kroner som ikke er betalt, og framkommer dermed ikke som en utgift i årsregnskapet, jf. opplysninger om avregning med statskassen i note 8.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Bufdir. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d., men revisjonsberetningen vil foreligge senest 30. april og er da ikke unntatt offentlighet. Beretningen vil bli publisert på Bufdirs nettsider, på samme sted som årsregnskapet blir publisert.

Oslo, 15. mars 2018

Mari Trommald
Direktør
Barne-, ungdoms- og familiedirektorate