Bufdir leverte 1. mai høringssvar på NOU-en «En styrket familietjeneste». Utredningen støtter opp om familievernet og foreslår tiltak for å styrke tilgjengeligheten og for å forebygge og hjelpe familier med konflikter og kriser. Bufdir støtter de fleste forslagene, men ikke alle.

Utvalget, som ble nedsatt i mai 2018, har gått grundig gjennom familieverntjenesten og kommet med en rekke forslag og tiltak for å gjøre tjenesten enda bedre. Gjennomgangen gleder Mari Trommald, direktør i Bufdir.

- Vi er stolte av familievernet, og vi er veldig glade for at også utvalget ser at det er en unik tjeneste. De fleste av tiltakene utvalget foreslår, er i tråd med det løpende arbeidet med å forbedre familieverntjenesten, sier hun.

Vil nå flere

Blant tiltakene som utvalget foreslår, er å styrke tjenesten slik at flere familier kan få hjelp uten å måtte reise like langt som nå. Utvalget foreslår også å tilpasse tilbudet bedre for å gjenspeile samfunnet. Det er Trommald enig i.

- Både samfunnet og familiebegrepet endrer seg, og de som bruker tjenesten, kommer i flere varianter enn før. Det er viktig at de som bruker tjenesten, kjenner seg igjen, sier hun.

Utvalget mener også at familievernet fortsatt skal være en statlig spesialtjeneste med par- og familieterapi og foreldrestøtte som fagfelt. Utvalget foreslår også at tilbudet til barn må styrkes, og at barn skal få en lovfestet rett til å delta i mekling. Dette er noe Trommald er svært glad for.

- Hver dag jobber de ansatte i familievernet med å støtte familier, foreldre og barn og hjelpe dem å takle utfordringer og få et bedre forhold seg imellom. Jo bedre foreldrene samarbeider, jo bedre er det for barnet. En lovfestet rett for barn til å være med på mekling viser at vi tar barna på alvor, og at det de mener, betyr mye, sier hun.

 Støtter ikke alt

 I dag finnes det to typer familievernkontor, statlige og kirkelige. Utvalget foreslår å videreføre dette såkalte «tosporede» systemet, noe Mari Trommald ikke er enig i.

- Tosporssystemet gir økte driftskostnader, og både ledere og ansatte ved de kirkelige kontorene får doble styringslinjer å forholde seg til. Det gjør det vanskeligere og dyrere å drive og forvalte tjenesten, sier hun.

Trommald savner også en nærmere gjennomgang av de økonomiske og administrative kostnadene ved tiltakene som er foreslått.

- Det er viktig for oss å finne ut hva vi kan gjøre innenfor de rammene vi har, og hva som vil kreve mer penger å få til. Vi ønsker hele tiden å utvikle tjenestene våre med blant annet digitale tilbud slik at vi kan gi flere barn og familier den hjelpen de trenger, sier hun.