Utredning om en tredje juridisk kjønnskategori

– Bufdir mener det er et behov for flere tiltak fra myndighetenes side for å bedre situasjonene for ikke-binære i Norge, sier direktør i Bufdir, Hege Nilssen.

Les hele utredningen om en tredje juridisk kjønnskategori her.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har uttalt at formålet med utredningen er å bedre levekårene og livskvaliteten til ikke-binære, samt å sikre ikke-binære rettsvern.

– Alle skal leve trygge og frie liv. Da kan det ikke være sånn at mange ikke-binære har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, og opplever at de har en uavklart rettssituasjon. Derfor har vi bedt Bufdir se på ulike alternativer for å anerkjenne en mulig tredje juridisk kjønnskategori, og jeg gleder meg til en god og konstruktiv diskusjon om dette, sier Trettebergstuen.

Ikke-binære er personer som opplever at de ikke hører hjemme i kjønnskategoriene kvinne og mann. Ikke-binære har blant annet dårligere levekår og livskvalitet, og utsettes for mer trakassering, diskriminering og vold, sammenlignet med de fleste andre befolkningsgrupper. Ikke-binære mangler også juridisk anerkjennelse for sin kjønnsidentitet.

– Vi har vurdert tre ulike tiltak som kan innføres hver for seg eller samlet. Vår vurdering er at alle tiltakene er egnet til å nå målet om at ikke-binære er likestilt og opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, sier Nilssen.

Bufdir har utredet tre tiltak: 

• Tiltak 1: Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter
• Tiltak 2: Opprette en tredje juridisk kjønnskategori i folkeregisteret kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning
• Tiltak 3: En nasjonal veileder for å anerkjenne kjønnsmangfold

I utredningen vurderer Bufdir at tiltakene 1 og 3 bare til en viss grad er egnet til å gi ikke-binære anerkjennelse for sin kjønnsidentitet, mens tiltak 2 er det eneste som innebærer en full rettslig anerkjennelse.

– Forskning viser at rettslig anerkjennelse kan føre til bedrede levekår og livskvalitet. Vi vurderer derfor at det er dette tiltaket som i størst grad vil oppnå målet om at ikke-binære blir likestilt og opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, sier Nilssen.

Tiltakene 1 og 3 er forbundet med beskjedne administrative og økonomiske konsekvenser. Tiltak 2 er det mest omfattende tiltaket, økonomisk og administrativt. Det er samtidig bare dette tiltaket som innebærer en innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. Kostnadene vil samtidig spres på mange aktører og over flere år. Bufdir forventer også at tiltak 2 kan bidra til at ikke-binære får bedre levekår. Dette kan igjen gi gevinster, blant annet i form av økt arbeidsdeltakelse og mindre behov for helse- og omsorgstjenester.

Bufdir har i tillegg utredet enkelte tiltak som tar sikte på å avklare rettighetsspørsmål som gjelder i dag, uavhengig av om det innføres nye tiltak eller ikke.

Endring i lovverket

Selv om den norske lovgivningen i hovedsak er kjønnsnøytral, er det likevel viktige unntak. For tiltak 2 anbefaler vi at lovgivning som benytter kjønnsspesifikk terminologi må gjennomgås for å vurdere om det er behov for å tilpasses reglene til en tredje kjønnskategori. Bufdir har gjennomgått noe av denne lovgivningen og foreslår enkelte regelendringer. Bufdir har ikke foreslått regelendringer som vil svekke likestilling mellom kvinner og menn.

– Utredningen viser at innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke vil skape konflikt med menneskerettslige forpliktelser som Norge er bundet av, herunder Kvinnekonvensjonen, sier Nilssen.

Bufdir har bare utredet rettslige tiltak, eller tiltak som kan gi rettslige virkninger. Dette innebærer blant annet at spørsmål om kjønnsbekreftende behandling ikke er berørt i utredningen.

Først i 2032

I dag forteller det tredje sifferet i personnummeret om du er registrert som mann eller kvinne. Etter 2032 vil funksjonen for kjønn «skrus av» i personnummeret, og juridisk kjønn vil i stedet registreres som en egen opplysning i folkeregisteret. Dette gjelder alle innbyggere, og henger sammen med at vi går tom for personnumre. Hvis det opprettes en tredje juridisk kjønnskategori, må datasystemene også kunne «lese» opplysningen om den tredje kategorien. Det vil derfor ikke være mulig å innføre en tredje juridisk kjønnskategori før nytt system for registrering av juridisk kjønn er på plass.

– Rettsutviklingen i mange land viser en bevegelse mot stadig større anerkjennelse av ikke-binært kjønn. Samtidig vil Norge bli et foregangsland i Europa og verden dersom vi innfører en tredje juridisk kjønnskategori, sier Nilssen.