Tredje juridisk kjønnskategori: viktige spørsmål belyst

– Vi har forsøkt å gå ut bredt innenfor utredningens mandat, slik at vi får belyst alle sider av det som utvilsomt er et nytt felt i norsk likestillingssammenheng, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol.

Den endelige utredningen vil baseres på en rekke bakgrunnsdokumenter, blant annet forskning på feltet, innspillsmøter med sivilt samfunn og offentlige aktører. Utredningen skal leveres til Kultur- og likestillingsdepartementet i løpet av våren 2023.

Bufdir fikk i mars 2022 i oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet å gjennomføre en utredning om innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. En viktig forutsetning for dette, er at lovgiver har en god oversikt over rettslige konsekvenser en eventuell innføring kan medføre. Bufdir tildelte derfor et oppdrag til advokatfirmaet Lund & Co, hvor de skulle se på flere rettslige sider av problemstillingene som innføring av en tredje juridisk kjønnskategori reiser.

Hele den juridiske betenkningen kan leses her

Ikke pålagt

Notatet til Lund & Co ser blant annet på Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser, personvernspørsmål, den rettslige situasjonen i sammenlignbare land og hvordan lovverket i Norge vil påvirkes hvis det innføres en tredje juridisk kjønnskategori.

– Lund & Co konkluderer med at Norge ikke er pålagt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori basert på europeisk rettstilstand. Samtidig er rapporten tydelig på at den europeiske utviklingen entydig går i retning av økt rettslig anerkjennelse av kjønnsidentitet, sier Bjørshol.

Videre kommer det fram at en innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke vil komme i konflikt med våre menneskerettslige forpliktelser, blant annet de som følger av kvinnekonvensjonen.

Lover må gjennomgås

Hvis lovgiver ønsker å innføre en tredje juridisk kjønnskategori er det flere lover som bør gjennomgås og hvor endringer bør vurderes, og notatet kommer med flere eksempler på dette. Enkelte kjønnspesifikke bestemmelser tar sikte på å fremme likestilling av kvinner, og notatet viser til at å endre disse vil kunne utfordre formålet med kvinnekonvensjonen.

– Notatet gir en oppdatert oversikt over ikke-binæres rettslige status i Norge og Europa. Dette er nyttig informasjon for flere aktører, fra offentlige instanser til sivilt samfunn. Notatet er derfor et viktig bidrag til kunnskapsutviklingen på feltet, også uavhengig av utredningen, sier Bjørshol.

I tillegg til notatet fra Lund & Co, er Oslo Economics i gang med en analyse som ser på økonomiske og administrative konsekvenser som en eventuell innføring av en tredje juridisk kjønnskategori vil medføre.

– Vi ser nå fram til å sammenstille all kunnskapen vi har innhentet og ferdigstille utredningen på en god måte, sier Bjørshol.