Ny rapport fra koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn er klar. 
-Vi har ikke fullt ut lykkes med å normalisere tjenestene til barn og unge. Det er vanskelig å forstå at det tar så lang tid, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Til tross for at smittevernreglene og anbefalingene fra helsemyndighetene er tydelige på at alle som jobber med sårbare barn og unge trygt kan være på jobb, viser det seg at tjenestetilbudet til barn og unge ikke er tilbake til normalen. Det betyr at mange barn ikke får den hjelpen de trenger og har rett til.

-Jo lengre tid det tar jo flere barn blir berørt og det blir etterslep. Det er tankevekkende at andre deler av samfunnet slik som serveringssteder, frisører og andre kommer raskere tilbake enn det det offentlige tjenestetilbudet hvor det innebærer at det er risiko for brudd på rettigheter for barn og unge, sier Trommald.  

Hun leder Regjeringens koordineringsgruppe som jevnlig utgir rapporter om hvordan tjenestetilbudet til sårbare barn og unge påvirkes av koronaen. Nå foreligger den fjerde statusrapporten fra gruppen, som består av en rekke direktorater.

Gjenåpningen går for sent

Statusrapporten viser at tjenestetilbudet til sårbare barn og unge fortsatt ikke er tilbake på normalt nivå.

-Det har vært stor kreativitet i alle tjenester for å skape alternativer under pandemien. Det er bra.  Samtidig er det ingen tvil om at digitale løsninger og hjemmekontor ikke er fullgod løsning dersom man arbeider i førstelinjen hvor tilgjengelighet, klinisk undersøkelse og observasjon er en del av verktøyene., sier Trommald. Da koronapandemien kom, ble mange av tilbudene til sårbare barn og unge stengt eller redusert.

-Det er forståelig fordi situasjonen var uoversiktlig. Men nå er pandemien under kontroll, og nasjonale myndigheter har lettet på tiltakene. Da burde tjenestene til barn og unge ha vært tilbake i normal drift. Det er de ikke, sier Bufdir-direktør Mari Trommald.

Og hun legger til:

-Når deler av de ansatte ikke er på jobb får det konsekvenser og risikoen for lovbrudd er åpenbar. Jeg kan ikke se at det lenger er grunnlag for at ikke alle som jobber med barn og unge skal være på jobb i full drift, sier Trommald.

Grafen under viser hvordan tjenestetilbudet fortsatt er redusert per mai:

graf som viser tilbudet til sårbare barn.jpg

(Kilde: Statusundersøkelse blant tjenestene utført av Bufdir i mai 2020.)

Koordineringsgruppen har i tidligere rapporter pekt på at mange virksomheter har hatt strengere smittevernsrestriksjoner enn det myndighetene har anbefalt.

- Til tross for at det bare var skoler og barnehager som var stengt av myndighetene, har mange flere tjenester vært helt eller delvis utilgjengelige. De ansatte har hatt hjemmekontor, vært omdisponert, eller tjenestene har vært innskrenket så mye at det ikke kan anses som fullverdige tilbud. Alle sektormyndigheter har nå tydeliggjort at lovkravene gjelder. Tjenestene til barn og unge skal være åpne, tilgjengelige, og kun begrenses av grunnleggende smittevernhensyn, sier Trommald.  

- Sommertilbudet bør bestå

I forbindelse med den fjerde statusrapporten er det også gjennomført en undersøkelse om hvordan sommertilbudet til barn og unge rammes av pandemien. 69 kommuner og frivillige organisasjoner er spurt om hvordan tilbudet er endret i 2020 sammenliknet med 2019.

Hovedfunnene er at syv av ti planlegger færre (48 prosent) eller ingen (20 prosent) aktiviteter. To kommuner og 11 organisasjoner har avlyst alle sine aktiviteter.

- Det kommer tydelig frem i undersøkelsen at organisasjoner og kommuner har behov for økt informasjon og veiledning om hvor strengt smittevernreglene skal praktiseres.  Vi håper at alle ledere som driver tilbud til barn og unge vurderer nøye at tiltakene ikke blir strengere enn nødvendig, slik at sommertilbudene kan holde åpne, sier Trommald.

Les mer om undersøkelsen og se hele statusrapport 4