Kommunal barnevernstjeneste

Bufdir har gjort en vurdering i forbindelse med regjeringens nye nasjonale råd for perioden 04.01.-18.01.2021. De nasjonale rådene fra regjeringen for perioden skiller seg ikke nevneverdig fra rådene som ble gitt i vår. Direktoratets vurdering er at sårbare barn og unge skal skjermes i størst mulig grad fra negative konsekvenser av smitteverntiltakene. Barn som har behov for hjelp fra barneverntjenesten er en slik sårbar gruppe, og det er viktig at denne gruppen ivaretas spesielt når tilbudet i samfunnet reduseres. Direktoratet vurderer derfor at føringene gitt 18.03.2020 for barneverntjenestens arbeid er forholdsmessige og tilstrekkelige også for den perioden vi er inne i nå. Se også samlesiden med alle brev som er sendt til kommunene.

Denne vurderingen er sendt til statsforvalter og Bufetats regioner 6. januar.

Smitten øker igjen nå i høst, og det vurderes fortløpende strengere smitteverntiltak, både nasjonalt og lokalt. Den regjeringsoppnevnte koordineringsgruppen for barn og unge, med medlemmer fra blant andre Bufdir, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, har i fire rapporter være tydelig på at det må gjøres risikovurderinger før det iverksettes smittevernstiltak som rammer barn og unge.    

Bufdir har i et brev til kommunene i september minnet om denne klare anbefalingen. Lokale tiltak vil kunne treffe lovpålagte tjenester og berører barns rettigheter. FNs barnekonvensjon forplikter oss til å gjøre grundige vurderinger av tiltak som rammer barn og ivareta barns hverdag selv om situasjonen er krevende. Norge er også forpliktet til å treffe nødvendige tiltak for å beskytte og sikre beskyttelse og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne.  

Før en eventuell nedstengning eller endring i tjenestetilbudet skal det gjøres en konkret risiko- og forholdsmessighetsvurdering av konsekvensene. Dersom det er helt nødvendig å endre eller redusere tjenestene skal kompenserende tiltak umiddelbart iverksettes. Slike tiltak kan være å gi informasjon til alle samarbeidspartnere og styrke den proaktive oppfølgingen risikoutsatte barn.  Det er viktig at tjenestene så langt som mulig holdes åpne, og at det informeres aktivt om at de har drift, selv om andre deler av kommunene stenges ned i perioder hvor smittesituasjonen krever det.    

Vurderingene skal dokumenteres, og det er utarbeidet skjemaer for risikovurderinger:

• Kommunale risikovurderinger i forbindelse med eventuell stenging av barneverntjenesten
• Risikovurderingsskjema for krisesentertilbudet

Det er kommunestyret som har myndighet til å inngå interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen kan derfor ikke pålegge kommuner å samarbeide under koronapandemien. Fylkesmannen kan imidlertid gi pålegg til kommuner som ikke løser oppgavene sine etter barnevernloven på en forsvarlig måte. 

Hvis barneverntjenesten i en kommune blir satt ut av spill eller sterkt redusert som følge av koronapandemien, kan kommunen inngå samarbeid med en annen kommune. I vårt informasjonsskriv fra 18. mars 2020 beskriver vi hvordan dere kan inngå slike avtaler. Vi viser også til den midlertidige forskriften fra 13. mars 2020 som blant annet gjør det enklere for kommunene å ha fjernmøter. Informasjonsskrivet finner dere her.

Stortinget vedtok 17. april 2020 en midlertidig lov, midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet av Covid-19). Etter § 3 i denne loven kan skriftlig saksbehandling i kommunestyret i dag besluttes med to tredjedels flertall. Begrunnelsen for dette er at det i dagens situasjon kan være tilfeller der det er mer hensiktsmessig eller nødvendig å treffe vedtak gjennom skriftlig saksbehandling fremfor i et møte. Det kan for eksempel være i tilfeller der spørsmålet om kommunesamarbeid må avgjøres før neste møte i kommunestyret, og det ikke er tid til å holde et ekstraordinært møte. Bestemmelsen sikrer at et lite mindretall ikke kan sperre for dette. Hele kommunestyret må fortsatt slutte seg til innholdet i vedtaket.

Svar:

Barneverntjenesten har status som kritisk samfunnsfunksjon. Det innebærer en plikt til å sikre et forsvarlig tjenestetilbud i en vanskelig situasjon for mange familier. Smittevernstiltak har gjort at sårbare barn og unge er ekstra utsatt. Derfor er det viktig at barneverntjenesten gjennomfører sine lovpålagte oppgaver. Dette omfatter fysiske møter i forbindelse med undersøkelser og tiltak i hjemmet.

Å oppsøke barn og familier hjemme er en nødvendig del av arbeidet i barneverntjenesten. Det er svært viktig at barneverntjenestene i en tid som dette, i så stor grad som mulig, holder kontakten med familier som mottar hjelpetiltak, og følger opp familier der det er bekymring knyttet til hjemmeforholdene.

Undersøkelser og videreføring av tiltak i familier vil ofte ikke kunne gjennomføres på en forsvarlig måte uten fysiske møter. Det er derfor viktig at barneverntjenesten fortsetter å møte barn og familier. Ved hjemmebesøk må smittevernrådene overholdes så langt som mulig. Dersom foreldre og barn er symptomfrie, kan vi gjennomføre hjemmebesøk. Under koronapandemien kan antall besøk, fysiske møter og varigheten av disse reduseres etter en konkret vurdering.

Ansatte som er i risikogruppen, bør ikke gjennomføre hjemmebesøk. Dersom barn eller foreldre har forkjølelsessymptomer, eller ansatte er særlig engstelige for smitte, kan det vurderes bruk av munnbind eller maske. I slike tilfeller bør dere kontakte lokale smittevernmyndigheter og spørre om råd.

Samvær mellom foreldre og barn innebærer vanligvis å møtes fysisk, og noen må reise over kommune- og fylkesgrenser. Skal samvær likevel gjennomføres som vanlig?

Svar:

Samvær er en rettighet for barn og foreldre, og barneverntjenesten skal derfor så langt det lar seg gjøre, gjennomføre samvær i henhold til vedtak. Hvis foreldre og barn er symptomfrie, og dere tar hensyn til smittevernrådene fra helsemyndighetene, kan samvær og hjemmebesøk gjennomføres.

Slik situasjonen er nå, kan det likevel hende at samværet må tilpasses noe. En mulig løsning kan være å utsette samværet til senere. Hvis smittevernhensyn tilsier at det ikke er mulig å gjennomføre fysisk samvær, skal barneverntjenesten gjøre en risikovurdering og finne alternative løsninger som telefon eller video i stedet.

Det er svært viktig at barnevernstjenestene i en tid som dette, i så stor grad som mulig, holder kontakt med familier som mottar hjelpetiltak, og der det er bekymring knyttet til hjemmeforholdene.

Dette er omtalt i eget brev til Fylkesmannen på Bufdir.no

Mange barn og foreldre kan oppleve stor utrygghet og usikkerhet under koronakrisen. Når samfunnet er i krise, må vi forvente at flere barn får behov for å snakke med trygge voksne. Kan barnevernet svare på alle henvendelser fra barn som er bekymret eller har det vanskelig?

Svar:

Barnevernet skal svare alle som tar kontakt, og vi skal ta imot meldinger om bekymring for barn på vanlig måte. Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) er døgnåpen under pandemien. Det er i tillegg mange instanser og frivillige som kan være en støtte i arbeidet med å svare barn og unge som er bekymret, på chat og telefon.

Bufdir har laget en oversikt over andre hjelpetilbud

Noen fosterforeldre lurer på om de må ta særlige forholdsregler under samvær for å begrense fare for smitte. Hvordan skal fosterforeldrene forholde seg til samvær under pandemien?

Svar:

Så langt det er mulig, skal samvær gjennomføres som vanlig. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre samvær på vanlig måte, uten at det er i strid med råd fra myndighetene om å begrense risiko for smitte, bør dere vurdere en annen form for kontakt med biologiske foreldre i tiden framover.

Kommunal barneverntjeneste bør så raskt som mulig informere fosterforeldre om hvordan samvær skal gjennomføres. Barnevernstjenesten skal følge rådene om smittereduserende tiltak, slik som god håndhygiene, begrense antall mennesker som er samlet, og sikre fysisk avstand der det er mulig.

Bufdir har omtalt dette på Bufdir.no

Hvis det oppstår en situasjon der mange ansatte i kommunalt barnevern blir syke eller satt i karantene, og det ikke er mulig å dekke opp med vikarer, vil tjenesten likevel kunne løse alle oppgaver?

Svar:

Hvis det oppstår en situasjon der tjenesten må redusere tilbudet, har Bufdir utarbeidet en faglig anbefaling om hvordan tjenesten bør prioritere. Hensikten med prioriteringen er å sikre et tilbud til de som har det største og mest akutte behovet for hjelp.

Prioriteringen er tilgjengelig på Bufdir.no

I forbindelsen med utbruddet av Korona-pandemien har Regjeringen besluttet at ansatte i barnevernet og krisesentre er personell med kritiske samfunnsfunksjoner. 

Les mer på regjeringen.no:

• Sårbare barn sikres hjelp
• Krisesentre er en samfunnskritisk fuksjon

Vedtakene om at kommunalt og statlig barnevern og kommunale krisesentre er samfunnskritiske funksjoner, gjelder kun under Korona-pandemien. Det betyr at statusen som samfunnskritisk funksjon oppheves når Korona-pandemien er over.

Status som kritisk samfunnsfunksjon innebærer en særlig plikt til å sikre et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunene kan derfor ikke uten videre omdisponere ansatte i barnevernet og krisesentre fritt til andre oppgaver. Har en ansatt i en av disse tjenestene en type kompetanse som er kritisk i en enda mer kritisk samfunnsfunksjon, må kommunene likevel kunne omdisponere den ansatte til å ivareta disse funksjonene. Dette må vurderes konkret.

Hva det ellers innebærer for barnevernet og krisesentre å ha status som kritisk samfunnsfunksjon under Korona-pandemien, avhenger av hva myndighetene beslutter når ulike tiltak for å hindre smittespredning vurderes og iverksettes.

Per 1. april 2020 har barnevernets og krisesentrenes midlertidige status som kritisk samfunnsfunksjon kun betydning i forhold til Helsedirektoratets påbud om å stenge barnehager, skoler mm. Myndighetene vurderer det som viktig for den nasjonale beredskapen under Korona-pandemien at sårbare barn og familier får hjelp når de trenger det. Det er derfor bestemt at personell som er kritisk for å opprettholde forsvarlig drift i disse tjenestene, bør få tilbud om barnehage-/skoleplass til sine barn.

Liste over kritiske samfunnsfunksjoner

Det er et økende behov for å kunne møtes gjennom bruk av videoløsninger, av flere årsaker. At kommunikasjonen med barnevernet både er sikker og oppleves sikker er svært viktig. Har Bufdir noen retningslinjer for dette?

Svar:

Barnevernet er en samfunnskritisk tjeneste. Det betyr at tjenestene skal støtte seg til myndighetenes ordinære anbefalinger om smittevern, og samtidig så langt som mulig gjennomføre ordinært undersøkelsesarbeid, samtaler med barn og foreldre, gjennomføring av samvær og veiledning til fosterhjem.

Ved bruk av video og andre teknologiløsninger skal det alltid gjøres risikovurderinger. Ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern er kritisk for barnevernet, siden så mye av informasjonen man håndterer er sensitiv. Dette er alltid den enkelte virksomhet sitt ansvar.

Kommunal barneverntjeneste anbefales å gjøre avklaringer hos IKT- og sikkerhetsansvarlig i egen kommune. Ofte vil det allerede eksistere risikovurderinger og tilgang til sikre løsninger i kommunen. Bufdir vil ikke nå gi normgivende krav på hvordan dette skal håndteres i hver enkelt kommune. Dette berører kommunens opplegg for tilgjengelighet til informasjon, sikring av teknisk infrastruktur, tilgangsstyring i systemer eller lignende informasjonssikkerhetsmessige forhold. Vi anser at de overordnede kravene til dette utvikles felles for offentlig forvaltning.Og at dette vil være krav som treffer på tvers av en større kommunal systemportefølje. 

I vårt eget arbeid med å etablere sikre kommunikasjonsløsninger har vi hatt stor glede av den overordnede risikovurderingen som Norsk helsenett har gjort. Direktoratet for e-Helse har også laget en veileder for hvordan man kommer i gang med videokonsultasjon. Vi legger ved lenker til disse ressursene her, og håper flere kan ha glede av dem:

Norsk helsesnett

Direktoratet for e-Helse

Noen foreldre til barn i fosterhjem går med stor usikkerhet når de ikke vet hvordan pandemien berører deres barn som bor i fosterhjem. Bør barneverntjenesten gi foreldrene informasjon om hvordan barnet har det? 

Svar:

Ja. Kommunal barneverntjeneste bør, så langt som mulig, innhente oppdatert informasjon om barnets helsesituasjon fra fosterforeldrene og formidle dette til foreldre. For de som har opprettet direkte kontakt mellom fosterforeldre og foreldre, kan informasjonen gå direkte fra fosterhjemmet til foreldrene.

Bufdir har presisert dette på Bufdir.no

Tilsyn er en viktig garanti for rettssikkerheten til barn i fosterhjem og institusjon, og skal i utgangspunktet gjennomføres som normalt. Det samme gjelder barneverntjenestens oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet.

Under koronapandemien kan sykdom, karantene eller smittebegrensningstiltak være utfordrende for gjennomføringen av fylkesmannens tilsyn i barnevernsinstitusjonene og kommunens oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem.

I midlertidig forskrift er det derfor åpnet for at besøk i hjemmet eller institusjon kan erstattes med kontakt på annen måte, som telefonsamtale, videochat eller lignende. På denne måten vil det være mulig for tilsynsmyndighetene å ivareta tilsynsoppgaven uten fysisk oppmøte. Tilsvarende mulighet for alternativ kommunikasjon gjelder for barneverntjenestens oppfølging av fosterhjem.

Det er bare mulig å erstatte besøk i institusjon eller fosterhjem med andre kommunikasjonsformer hvis dette er forårsaket av koronautbruddet og er helt nødvendig for å gjennomføre tilsynet.

Muligheten til å erstatte besøk med andre kommunikasjonsformer innebærer ingen endringer i andre krav til tilsyns- eller oppfølgingssamtaler, blant annet kravene til antall tilsyn/besøk, og det skal fremdeles tilrettelegges for enesamtaler med barn dersom de ønsker det.

Hovedregelen er at de ordinære fristene skal følges også under koronakrisen. For å minimere konsekvensene av koronapandemien åpner likevel den midlertidige forskriften for å utvide fristene for å legge fram saker for fylkesnemnda. Det er mulig å utvide fristene fire uker for midlertidige atferdsplasseringer og åtte uker for andre akuttvedtak. Fristene kan utvides dersom dette er strengt nødvendig for å ivareta barnets behov, og dersom utbruddet ikke gjør det mulig å forberede saken innenfor ordinære frister. Beslutningen må være begrunnet og dokumentert, og Fylkesmannen skal få beskjed om beslutningen.

Dersom vilkårene for akuttvedtaket ikke lenger er til stede, faller vedtaket bort. Det er viktig at barneverntjenesten følger med på barnets omsorgssituasjon og utvikling mens barnet er akuttplassert.