Håndbok for kommunene om Covid-19 fra Folkehelseinstituttet gir pålegg om at bruk av hjemmekontor skal være hovedregel der det er mulig og forsvarlig i situasjoner hvor risikonivå er satt til nivåene fra 2 til 4.

For nivå 5 må kommunene vurdere om virksomheter som ikke kan utføre arbeidet hjemmefra skal stenges. Både i vurderingen av pålagt hjemmearbeid og stenging må kommunene vurdere i hvilken grad det er forsvarlig at ansatte som leverer tjenester til utsatte barn og unge jobber hjemmefra eller ikke kan utføre arbeidet overhodet.

Både kommunale, statlige, ideelle, frivillige og private virksomheter leverer tjenester visse målgrupper har rett til. Rettighetene til tjenester opphører ikke i krisetid, men covid-19-forskriften åpner for å gjøre unntak fra noen lovbestemmelser dersom det er nødvendig av hensyn til smittevern. Imidlertid bestemmer Grunnloven § 104 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn. Det samme følger av Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Barnets interesser er ikke bare et relevant moment, men inngår som et tungtveiende element ved forholdsmessighets-vurderingen etter Grunnloven § 102 og EMK art 8 annet ledd (Rt. 2015 side 93). Dette innebærer at det må gjøres en grundig vurdering av konsekvenser for barnet før en eventuell rettighet tas bort.

For mange tjenester er det slik at de ansatte ikke kan utføre alle sine nødvendige og lovpålagte oppgaver uten å møte barn og familier fysisk. I mange tilfeller må hjelperen gjøre en undersøkelse og vurdering av behov som innebærer fysisk observasjon. Videre er tillit og en trygg relasjon ofte en forutsetning for at en tjeneste skal komme i posisjon til å hjelpe. En slik relasjon kan ikke dannes uten at man møter hverandre. Barn har lav risiko for smitte og lav risiko for alvorlig covid-19 når de først blir smittet. Dette ser også ut til å gjelde for barn med kroniske sykdommer og/eller redusert immunforsvar. Det er derfor ikke smittevernfaglig begrunnelse for å stenge tjenester som disse barna trenger, til tross for at det å levere tjenestene medfører mye nærkontakt. Ved nødvendige fysiske møter kan man benytte munnbind og holde avstand der det er mulig.

Ansatte i slike tjenester kan imidlertid som oftest utføre noen av sine oppgaver hjemmefra. En del interne kontormøter eller samarbeidsmøter kan gjennomføres digitalt. Erfaringen fra nedstengningen i mars viste oss også at digital oppfølging kan være et supplement til fysiske møter mellom behandler og bruker når en trygg relasjon er etablert. Digitale møter vil være lite egnet for nye brukere eller folk som er uvant med bruk digitale verktøy. Slike møter vil heller ikke være egnet hvis det er nødvendig å gjøre undersøkelser eller observasjoner av barnet.

Smittevernhensyn tilsier at vi skal etterstrebe å begrense reising og ha færrest mulig i virksomhetens lokaler samtidig. Håndboka nevnt innledningsvis legger også opp til at reising utover kommunegrenser skal unngås ved høy risiko for smittespredning. Ansatte som jobber i tjenester hvor de må møte på arbeidsplassen, eller oppsøke en klient/bruker for å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, må likevel kunne reise over kommunegrenser dersom det er nødvendig.

Det kan være hensiktsmessig å dele ansatte i en tjeneste inn i ulike kohorter eller arbeidslag for å minske risikoen for at smitte spres raskt mellom de ansatte. Dette er forenelig med forsvarlighet dersom man utfører de mer administrative oppgavene hjemmefra. For noen tjenester kan det også i noen tilfeller være mulig å møte barn, unge eller foreldre utendørs med god avstand.

For mange er helheten i tjenestetilbudet og godt koordinerte tjenester viktig for at hjelpen skal ha effekt. Konkret og tydelig informasjon fra kommunene eller virksomhetene om tilbudets tilgjengelighet og hvilke smitteverntiltak som er iverksatt, er sentralt for at befolkningen skal benytte seg av tjenestene under pandemien.

Under har vi listet opp eksempler på tjenester vi mener det er påkrevet at er åpne og tilgjengelige for fysiske møter med barn, unge eller foreldre. Listen er ikke uttømmende.

Tjenester som er viktige for utsatte/sårbare barn og unge generelt:

  • Barnehage og skole (åpen og tilgjengelig også ved gult og rødt nivå)
  • Skoleskyss
  • Skolefritidsordning/Aktivitetsskole
  • Helsestasjon
  • Skolehelsetjeneste
  • Helsestasjon for ungdom
  • Tannhelsetjenesten
  • Barnevernstjenesten – akutt, undersøkelse og hjelpetiltak (inkl. spesialiserte hjelpetiltak som MST, FFT og TFCO)
  • Barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre og barne- og familiehjem
  • Krisesentrene
  • Familieverntjenesten (for eksempel mekling, kliniske avtaler der det er risiko for vold eller høy konflikt, Funksjonell familieterapi)
  • Spesialisthelsetjenester for barn og unge
  • Sosialpediatriske tjenester
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
  • Fysioterapi: generelt og behandling som gis på skole/SFO
  • Avlastning. f,eks en helg eller mer. Nødvendig for at barnet kan bo hjemme. Barnebolig benyttes ofte som avlastningstilbud, men kan også gis fordi andre tjenester ikke er tilstrekkelig på plass.
  • Støttekontakt, til fritidsaktiviteter for barnet
  • Hjelp i hjemmet, f.eks. praktisk assistanse hjemmesykepleie, nattavlastning, el.l.

Viktig for sårbare barn fordi de hjelper foreldrene deres:

  • Krisesentrene
  • NAV
  • Distriktspsykiatrisk senter
  • Rusomsorgen/Rusbehandling
  • Politiet
  • Familievernet
  • Alternativ til vold (andre volds- eller sinnemestringstilbud)
  • Foreldrestøtte eller veiledning