Likestillingskonsekvenser av covid-19 og tiltakene mot pandemien
Viruset, myndighetenes krisehåndtering og de smittebegrensende tiltakene treffer grupper i befolkningen ulikt og kan ha ulik effekt for disse.
Kvinner og menn, eldre og unge, personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen, sårbare grupper, personer med funksjonsnedsettelser, lhbtiq-personer, og personer som tilhører flere av disse gruppene kan derfor rammes av covid-19 og tiltakene på ulike måter.
Bufdir har fått i oppdrag å følge med på og kartlegge likestillingskonsekvenser av koronapandemien.
Bufdir samarbeider blant annet med ulike forsknings- og utredningsmiljøer, og innhenter kunnskap, analyser og statistikk fra krisesentrene, SSB, NAV, organisasjoner og fylkesmenn.
På denne siden finner du oversikt over Bufdirs notater om likestillingskonsekvenser av covid-19 og tiltakene mot pandemien, og relevante prosjekter vi har initiert.
Seminar om likestillingskonsekvenser av pandemien
10. desember 2020 inviterte Bufdir organisasjoner og kunnskapsmiljøer til en samtale om pandemiens konsekvenser for likestillingen.
Deltakere på seminaret var: Linda Rustad (Kilden kjønnsforskning), Svenn-Erik Mamelund, (Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet), Margunn Bjørnholt (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Lisa Weldehanna (Skeiv Verden), Berit Therese Larsen (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), Grete Herlofson (Norske kvinners sanitetsforening), Fakhra Salimi (MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn).
Vold
Vold i nære relasjoner har blitt vanskeligere å avdekke og kan ha blitt forsterket når samfunnet er stengt og mange lever mer isolert.
Rapport fra desember 2020
Funnene fra kartleggingen viser en nedgang i henvendelser om vold under de strengeste smitteverntiltakene – men en oppgang i takt med at tiltakene lettet.
Vi kan ikke si med sikkerhet om omfanget av vold mot voksne har økt eller blitt redusert under de ulike fasene av pandemien. Økt stress, perioder med isolasjon og økonomisk usikkerhet er imidlertid konsekvenser av pandemien som imidlertid gir økt risiko for vold og konflikt.
Tidligere forskning har vist at faktorer som kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og sosioøkonomisk bakgrunn ikke bare henger sammen med utsatthet og form for vold i nære relasjoner, men også avdekking av vold og tillit til hjelpeapparatet. Funnene fra kartleggingen tyder på at dette også gjelder under pandemien.
Rapport fra august 2020
Funnene fra kartleggingen viser at når samfunnet stenger ned finnes det risiko for at vold i nære relasjoner og vold mot kvinner øker eller eskalerer. Isolering av befolkningen i hjemmet og nedstengning av hjelpetiltak gjør at kontroll og vold i hjemmet blir vanskeligere å avdekke og det er vanskeligere for utsatte å oppsøke hjelp.
Bufdirs rapport bygger på Kildens notat om koronapandemiens konsekvenser for vold mot kvinner, utarbeidet på oppdrag fra Bufdir.
- Les Bufdirs rapport fra august om likestillingskonsekvenser av covid-19 og tiltakene mot pandemien på temaet vold.
- Les Kildens notat om temaet.
Arbeid og økonomi
Pandemien har fått konsekvenser for likestillingen, men i hvilken grad og på hvilke måte avhenger både av hvilken sektor vi ser på og hvilken tidsperiode som undersøkes.
Rapport fra oktober 2020
Denne kartleggingen omhandler likestillingskonsekvenser pandemien og de tilhørende tiltakene har hatt i arbeidslivet, for økonomien og for likestillingen i hjemmet. Hovedfokuset er på konsekvenser for kvinner og menn, personer med innvandrerbakgrunn og lhbtiq-personer.
- Les Bufdirs rapport om likestillingskonsekvenser av covid-19 og tiltakene mot pandemien på temaet arbeid og økonomi.
- Les Kildens notat om temaet
Livskvalitet
En undersøkelse fra SSB viser ulikheter i hvordan livskvaliteten har blitt påvirket av koronatiltakene. Både kvinner og menn opplever mindre glede etter at koronatiltakene ble innført. Kvinner er imidlertid mer bekymret enn menn. Innvandrere var mer bekymret enn øvrig befolkning.
- Les mer om hvordan koronatiltakene påvirket livskvaliteten her.
- Se hele SSBs livskvalitetsundersøkelse her
Personer med nedsatt funksjonsevne
Utfordringer knyttet til rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse har blitt ytterligere aktualisert under koronapandemien.
Rapport fra desember 2020
Funnene fra kartleggingen gir grunn til bekymring. Selv om samfunnet har vært gradvis gjenåpnet i perioden, kan det se ut som om utviklingen generelt sett har gått langsomt og i enkelte tilfeller langsommere for personer med funksjonsnedsettelse. Mange har i gjenåpningsperioden fremdeles ikke fått et tjenestetilbud på linje med det de hadde før pandemien. Dette gjelder både helse- og sosiale tjenester, skole- og utdanningstilbud og fritidstilbud. Men også når det gjelder arbeidstilknytning, kan det se ut som om personer med funksjonsnedsettelse er en av de gruppene som særlig er hardt rammet.
Rapport fra juni 2020
I denne rapporten undersøkes likestillingskonsekvenser av pandemien på områdene arbeidsliv og økonomi, helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt opplæring, psykososiale konsekvenser og tilrettelagt informasjon. Kartleggingen tyder på at koronapandemien har fått negative konsekvenser for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.
Lhbtiq-personer
Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir undersøkt i hvilken grad samfunnsendringene av koronapandemien har påvirket arbeidet med handlingsplanen Trygghet, mangfold, åpenhet.