Barnevernsledere mener de i stor grad klarer å gi et forsvarlig tilbud til barn og familier under koronaen. Men 4 av 10 barnevernstjenester mottar færre bekymringsmeldinger.

Det viser en ny kartlegging fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Kartleggingen viser at 95 prosent av de kommunale barnevernstjenestene oppgir at de i stor grad klarer å sikre et forsvarlig mottak av akutte henvendelser. 8 av 10 tjenester oppgir at de klarer å sikre en forsvarlig håndtering av akuttsaker.  
 
Mange av tjenestene rapporterer at de på kort tid har klart å omstrukturere arbeidshverdagen og ta i bruk digitale arbeidsmåter. 
 
– Som fagdirektorat er det viktig for oss å ha god oversikt over hvordan det kommunale barnevernet blir berørt av krisen. Det er bra at de oppgir at de i stor grad har kapasitet og forsvarlige tjenester. Koronapandemien kan føre til at kapasiteten i det barnevernstjenestene svekkes, samtidig med at hjelpebehovet blir større, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.  

Bekymret for barna 

7 av 10 spurte barnevernsledere i kommunene rapporter at barna får hjelpen de skal ha - også under koronapandemien. Samtidig rapporter rundt 3 av 10 at de kjenner til barn som ikke i tilstrekkelig grad får den hjelpen de bør få fra barnevernet i kommunene. Kun 16 prosent av tjenestene oppgir at de i stor grad klarer å opprettholde tiltakene til barn som får hjelpetiltak.   
 
- Tallene kan gi grunn til bekymring, selv om alvorlighetsgraden i barnevernssaker er ulike. Bufdir har laget nye retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene under koronaen som tydelig sier at kommunene må gjøre risikovurderinger av barnets situasjon, sier Trommald.  

Færre bekymringsmeldinger  

Et av hovedfunnene fra kartleggingen er at det kommer færre bekymringsmeldinger om barn enn vanlig.  
 
- Når familiene er isolert, barnas dagtilbud er borte og mange blir permittert, kan stressnivået øke i familiene. Skoler og barnehager treffer barna hver dag og er ofte de som sender inn bekymringsmeldinger. Nå som disse arenaene er stengt, er det ikke overraskende at det kommer færre meldinger. Dette skjer i en tid hvor vi må anta at det kan komme mer konflikter og problemer i hjemmet. Derfor er det viktig at vi følge nøye med, sier Trommald. 
 
Hun legger til at alle som er kjent med familier som strever eller barn som kan få en verre hverdag når barnehager og skoler er stengt, nå må være spesielt årvåkne.  
 
-Det er mange måter å opprettholde kontakt med familier og barn på. Gå en tur, avtal møter i parken eller finn på aktiviteter hvor man treffes og samtidig holde avstand og følge alle smittevernregler, sier Trommald.   
 
Mange barnevernsledere oppgir at de kjenner til barn som burde hatt et dagtilbud, men at foreldrene ikke ønsker skole- eller barnehageplass på grunn av smittefaren.  
  
Kartleggingen viser også at 1 av 3 tjenester i liten eller ingen grad får gjennomført samvær mellom foreldre og barn etter vedtak fra fylkesnemnda.  

Fakta om det kommunale barnevernet

  • Det er 284 barneverntjenester i Norge. 75 av dem er interkommunale samarbeid.  
  • Kommunene rapporterte i 2019 at det var 5 775 årsverk i kommunalt barnevern. 
  • Barnevernet mottok rundt 58 000 bekymringsmeldinger i 2019. Nesten 47 000 meldinger gikk videre til undersøkelse. 61 prosent av undersøkelsene ble henlagt. 
  • 55 000 barn og unge (0-22 år) mottok barnevernstiltak i løpet av 2019. Nesten 8 000 av dem var over 18 år og mottok frivillig ettervern. 

Fakta om kartleggingen

  • Gjennomført av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).  
  • 230 barnevernstjenester har svart. Svarene antas å være representative.   
  • Kartleggingen ble gjennomført digitalt (Easyfact) i perioden 24. - 25. mars 2020.  

Les mer om saken på Aftenposten.no

For mer infomasjon, ta kontakt med:

Anne Hafstad, kommunikasjonsdirektør i Bufdir
E-post: anne.hafstad@bufdir.no, telefon 917 93 973

Mari Trommald.JPG