Mange unge kan ha fordommer mot helse- og omsorgsyrker som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten og hva slags muligheter som finnes i sektoren. Det viser en ny rapport fra Proba samfunnsanalyse bestilt av Bufdir. 

— Utredningen fra Proba viser blant annet at unge gutter har stereotype oppfatninger av helse- og omsorgssektoren. De mangler kunnskap om innholdet i arbeidet, og mulighetene som arbeid innenfor sektoren gir, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Rapporten fra Proba Samfunnsanalyse prøver å bidra med svar om hva som skal til for å få flere gutter til å velge helse og omsorgssektoren. Den tar utgangpunkt i et bredt empirisk materiale; intervjuer med mannlige sykepleierstudenter, mannlige studenter som ikke studerer helse- og omsorgsfag, karriereveiledere i ungdomskolen og videregående skole, studieledere, og en spørreundersøkelse blant elever i ungdomsskolen og videregående skole. Rapporten er bestilt av Bufdir.

Riktig bilde?

«Kvinneyrke», dårlig lønn, ubekvem arbeidstid, deltidsarbeid og der størstedelen av arbeidsdagen går ut på å «tørke folk i ræva». Dette er oppfatninger som går igjen blant de som er spurt i undersøkelsen. Omtrent halvparten av de spurte guttene i ungdomsskolen og videregående skole mener at sykepleier er et yrke som egner seg best for kvinner. 60% av guttene oppgir at utdanning i helsefag ikke interesser dem.

Perspektiver fra rapporten prøver å nyansere dette bildet. En av studentene forklarer at stell kun utgjør en liten del av jobben, samtidig som det er det folk hører om: «Jobben innebærer kanskje 10 prosent stell, men det utgjør 90 prosent av det folk har hørt om».

— Samtidig er det noe sannhet i det de unge guttene mener – alle de spurte gruppene peker på forhold som lønn og arbeidstid som utfordringer. Å adressere disse er nødvendig, samtidig som en jobber for å bygge ned andre barrierer for at menn skal velge helse- og omsorgsyrker, sier Bjørshol.

Stor kjønnsdeling

Helse- og omsorgssektoren er en sektor som i stor grad er kjønnsskjev. Som eksempel er 91 prosent av alle som arbeider som sykepleiere kvinner, mens andelen helsefagarbeidere som er kvinner er 84 prosent. 20 prosent av studentene som startet på studier i 2019, startet på helsefagutdanning. Om lag 81 prosent av de som ble tilbudt studieplass var kvinner.

— At utdannings og arbeidslivet er så kjønnsdelt er en utfordring på flere nivå – det har betydning for blant annet forskjeller i lønn, arbeidsforhold, og for hvilke valg som oppleves som reelle for den enkelte, sier Bjørshol.

Ifølge framskrivninger fra SSB vil behovet for årsverk i helse og omsorgssektoren øke med mellom 33 til 44 prosent til 2035. Da vil Norge mangle nesten 30.000 sykepleiere. Om rekrutteringen fortsetter som i dag må 40% av jentene på årskullene velge sykepleie for å dekke behovet.

— I helse- og omsorgssektoren har jevnere kjønnsbalanse spesielt betydning for at vi alle, ulike brukere av tjenestene skal kunne møte et mangfold av mennesker som i større grad speiler befolkningen, men også for at vi skal kunne rekruttere de beste medarbeiderne fra hele, og ikke halve befolkningen, sier Bjørshol.

Gode tiltak

Elevene som selv går på ungdomsskolen peker på tiltak som høyere lønn og å heve statusen til yrket, men de ser også at flere mannlige rollemodeller og endring av trange kjønnsnormer kan bidra til å øke rekrutteringen. En av ungdommene svarer for eksempel: «Normen om at gutter skal være mentalt sterke må vekk, og flere mannlige rollemodeller må vise at det er kult.»

Probas hovedanbefaling når det gjelder tiltak er et partnerskap hvor en rekke aktører inviteres til et bredt samarbeid rundt tiltak mot både skoler og universitets- og høyskolesektoren. Rapporten foreslår at partnerskapet skal jobbe med informasjons- og markedsføringskampanjer for å informere om mulighetene i helse- og omsorgssektoren, rollemodelltiltak, tilrettelegging for relevant praksis og hospitering i sektoren og se på strukturelle tiltak knyttet til lønn og arbeidsforhold.

— Anbefalingen fra Proba er i stor grad i tråd med anbefalingene fra Ung i dag-utvalget som anbefalte en nasjonal satsing på rekruttering av menn til denne sektoren. Nå vil vi bruke denne rapporten sammen med annet kunnskapsgrunnlag for å starte en dialog med relevante aktører, vurdere tiltak og gi våre anbefalinger til Kulturdepartementet og regjeringens arbeid med å utvikle en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsliv, sier Bjørshol.