Statistikk fra barneverns- og helsenemnda

– Vi er veldig glade for å kunne gjøre statistikken mer tilgjengelig, mer fleksibel å bruke og enklere å se i sammenheng med annen statistikk om barnevernet, sier Solveig Valseth, avdelingsdirektør i Bufdir.

Statistikken som nå publiseres har ikke tidligere vært tilgjengeliggjort på nett. Sentralenheten for barneverns- og helsenemndene og Bufdir har samarbeidet for å tilgjengeliggjøre ny statistikk på Bufdir sine sider. Den fullstendige statistikken kan leses her (under «Barn med tvangsvedtak»)

Barneverns- og helsenemnda er et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan som avgjør saker om tvang etter barnevernsloven. Sakene fordeler seg på 1 806 hovedsaker, 455 klager over akuttvedtak og 1 082 akuttvedtak for legalitetskontroll. Antall mottatte saker har over flere år gått ned, men de siste par årene har antallet økt noe. Vi ser at økningen de siste par årene skyldes en økning i akuttsaker.

Færre saker overprøves

Antall hovedsaker og klagesaker som sendes til overprøving i tingretten har over tid gått kraftig ned, men har de to siste årene økt noe. Utviklingen følger dermed samme trend som antall hovedsaker nemnda behandler.

I 2017 ble 47 prosent av hovedsakene sendt til overprøving, mens dette gjaldt 36 prosent i 2023. Hvorfor andelen saker som begjæres rettslig overprøvd av tingretten er lavere de siste årene er vanskelig å si sikkert. En forklaring kan være innføring av samtaleprosess som behandlingsform. Etter at nemndene begynte å tilby samtaleprosess, har andelen saker som trekkes av partene økt. Det er også flere saker enn før som avgjøres etter skriftlig behandling, hvilket kan bety at partene er enige om en løsning av saken.

Syv av ti barn under 15 år høres

Barn som er hørt i saker som omhandler dem har enten uttalt seg direkte for nemnda, er hørt av en talsperson eller er hørt av en sakkyndig. I 2018 har totalt 68 prosent av barna blitt hørt, mens det i 2023 var 64 prosent.

Andelen av barn som blir hørt øker med alderen. De aller yngste barna under 2 år er ikke i stand til å danne seg egne synspunkter, og disse er derfor ikke hørt. Blant barn mellom 3 og 6 år er flere i stand til å danne seg egne synspunkter og 42 prosent ble hørt. For barn i alderen 7-11 er 86 prosent hørt og for barn i alderen 12-14 88 prosent. Den vanligste årsaken for å ikke bli hørt er at barnet ikke ønsker å uttale seg.

Alle barn over 15 år har automatisk status som part i en sak og høres gjennom dette.

Hyppigere samvær

De senere årene har det blitt vanligere å fastsette hyppigere samvær mellom forelder og barn ved vedtak om omsorgsovertakelse. I 2023 fikk 68 prosent samvær med mor månedlig eller mer, mot 52 prosent i 2020. Etter EMD-dommene blir det tilrettelagt for mer samvær mellom barn og foreldre enn tidligere.

Det er færre fedre det fastsettes samvær for enn for mødre. Det kan for eksempel skyldes at de i noen tilfeller ikke er part i saken eller ikke har foreldreansvar. Av de fedrene det fastsettes samvær for viser tallene at 44 prosent fikk samvær månedlig eller mer i 2023, mot 31 prosent i 2020. Fedre får med andre ord mer samvær enn tidligere år, men generelt mindre samvær enn mødre.