Dette er en kronikk, som først ble publisert i Aftenposten 1. november 2023.
Tove Bruusgaard, fungerende divisjonsdirektør i Bufdir.
Ikke alle barn kan bo i den familien man er født inn i. I Norge i dag bor om lag 8300 barn i fosterhjem. Fosterforeldrene gjør en uvurderlig jobb for disse barna.
30. oktober skriver anonyme fosterforeldre i Aftenposten at de opplever at barnas rettigheter blir oversett når samvær fastsettes. Etter barnevernssakene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), der Norge blant annet har fått kritikk for ikke å legge godt nok til rette for samvær etter omsorgsovertakelse, advarer kronikkforfatterne mot å “havne i den andre grøfta”; at det blir for mye og skadelig samvær.
Det fosterforeldrene forteller er alvorlig. Hvis barnets helse og utvikling vil ta skade av å møte foreldrene, skal det ikke være samvær. Samvær skal være til barnets beste.
De vanskelige og viktige vurderingene
Det er Barneverns- og helsenemnda som bestemmer hvor mye samvær det skal være mellom barnet og foreldrene når myndighetene har omsorgsansvaret. Barnevernstjenesten skal jevnlig vurdere samværet, og vurdere om det er behov for å foreta endringer. Det er derfor viktig med god dialog mellom alle involverte om hvordan barnet opplever samværet. En viktig del av barnevernstjenestens oppfølgingsansvar overfor fosterhjemmet er å gi støtte og veiledning dersom de opplever utfordringer knyttet til samvær.
Barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre. Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle bort. Dette er vurderinger som må gjøres for hvert enkelt barn og som krever god kompetanse i alle ledd.
Samvær og fastsettelse av samvær er et tema Bufdir har stor oppmerksomhet på. Bufdir har blant annet utviklet en kunnskapsbasert retningslinje som skal bidra til at det enkelte barns behov veier tyngst når samvær avklares. Barnet skal involveres aktivt.
Samtidig er vurderingen av hva som er barnets beste i vurderingen av samvær ofte krevende. Beslutningene gjøres ikke bare for her og nå, men må ha et oppvekstperspektiv. Kanskje vil manglende tilknytning og kunnskap om familiens kultur, språk og religion bli en sorg for et barn når hen blir ungdom og voksen. Ofte må motstridende hensyn og prinsipper veies og vektes. Barnet har rett til å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å si sin mening om samvær. Retten til å bli hørt er et førende når samvær skal fastsettes og gjennomføres. Ingen barn kan fysisk tvinges til samvær mot sin vilje.
Pågående arbeid med å styrke fosterhjemsordningen
EMD-avgjørelsene tydeliggjør Norges forpliktelser etter menneskerettskonvensjonene. Domstolens avgjørelser har påvirket både lovarbeid og praksisfelt i norsk barnevern. Vi har satset på opplæring av barnevernstjenestene i rettssikkerhet og forvaltning, vi har utviklet ny og styrket opplæring av fosterhjem, og vi utvikler retningslinjer og faglige anbefalinger på et oppdatert grunnlag. Eksempelvis utvikler vi nå en ny retningslinje om hvordan samvær bør gjennomføres, som planlegges ferdig tidlig i 2025.
Fra 1. januar 2024 gjelder den nye fosterhjemsforskriften, som skal bidra til at hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke blir ivaretatt. Neste år kommer en stortingsmelding fra Barne- og familiedepartementet, som skal styrke hele fosterhjemsordningen.
Mange barn venter på et fosterhjem
De anonyme fosterforeldrene påpeker at Bufdir søker fosterhjem, men at de som fosterforeldre aldri kommer til å påta seg oppdraget igjen. Det er et budskap vi tar på største alvor. I dag venter omkring 200 barn på et egnet fosterhjem.
Og mens ordningen stadig utvikles så er det fortsatt et stort behov for fosterhjem i Norge.