Rekordmange saker om tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll i 2023

I 2023 har Kompetanseteamet gitt råd og veiledning, eller bistått på andre måter [1], i 1137 saker. Dette er en økning på 28 % fra 2022 til 2023.

- Økningen i antall saker handler om at tilbudet har blitt mer kjent. I tillegg opplever Kompetanseteamet at hjelpeapparatet og tjenestene har fått mer kompetanse i å avdekke saker, og dermed vurdere om de har et veiledningsbehov, sier Tove Bruusgaard, fungerende divisjonsdirektør i Bufdir.

En viktig målsetning for Kompetanseteamets arbeid er at æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og ufrivillig opphold i utlandet forebygges og avdekkes, og at utsatte får god hjelp.

Dette er årets nøkkeltall

- Kompetanseteamets tall på saker sier ikke noe om omfanget av personer som utsettes for tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll eller kjønnslemlestelse i Norge. Tallene forteller hvor mange saker teamet har jobbet med i løpet av året, sier Tove Bruusgaard.

Bruusgaard forteller videre at ettersom det er høy terskel for at utsatte ber om hjelp i saker som gjelder æresrelatert vold, samt at det fortsatt er grunn til å tro at det er behov for mer kompetanse og ikke minst kjennskap til Kompetanseteamet i tjenestene, så mener Kompetanseteamet at det sannsynligvis er store mørketall på dette området.

• 71 % av sakene gjaldt jenter/kvinner, 25 % gjaldt gutter/menn og i 4 % av sakene var kjønn ukjent for kompetanseteamet.
• 52 % av sakene gjaldt personer under 18 år, resterende gjaldt personer over 18 år. Dette er en endring fra tidligere år.
• 38 % av sakene gjaldt trusler og vold. Det er en nedgang på 3 % sammenlignet med 2022.
• 24 % av sakene (268 saker) gjaldt bekymring for en person som befant seg i utlandet når Kompetanseteamet ble kontaktet. Av disse var 173 barn.
• 18 % gjaldt ufrivillig opphold i utlandet, en økning på 5 % sammenlignet med 2022.
• 11 % av sakene gjaldt frykt for tvangsekteskap, en økning på 1 % sammenlignet med 2022
• 2 % av sakene gjaldt gjennomført tvangsekteskap, en økning på 1 % sammenlignet med 2022.

Barnevernstjenesten tar oftest kontakt

I 2023 tok barnevernstjenesten kontakt for veiledning i 203 saker, det er 67 flere saker enn i fjor.

- Økningen i saker fra barnevernstjenesten betyr også flere saker som gjelder barn og unge under 18 år. Det er bra med en betydelig økning her fordi det kan bety at flere utsatte får god hjelp, men vi tror fortsatt at det kan være grunnlag for enda flere henvendelser fra ansatte i barnevernet, sier Tove Bruusgaard. Vi vet at dette er komplekse saker å jobbe med og krevende å komme i posisjon til å hjelpe for tjenesten

Etter barnevernstjenesten var det politiet som tok kontakt om flest saker. De ba om veiledning eller annen bistand i 191 saker i 2023. Også her har det vært en økning, fra 152 saker i 2022.

- I tillegg til å bli kontaktet av instanser i Norge, opplever vi også en stor økning i antall saker som kommer via norske utenriksstasjoner og spesialutsendinger for integreringssaker. I 2023 ble vi bedt om å bistå 85 ganger, sier Tove Bruusgaard.

Det har vært en stor økning i antall saker som har kommet til Kompetanseteamet via norske utenriksstasjoner og spesialutsendingene for integreringssaker på utenriksstasjonene, fra 22 saker i 2022 til 85 saker i 2023.

Fortsatt mange som lever med negativ sosial kontroll

Kompetanseteamets rekordmange saker i 2023 kan tyde på at flere får hjelp. Vi vet imidlertid at det er høy terskel for å be om hjelp når den eller de som utøver volden er din egen familie. Vi tror det fortsatt er både barn og voksne som utsettes for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll uten å få den hjelpen de trenger.

Saker som omhandler æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er ofte komplekse. Det kan være flere utøver av volden og det er viktig å ha gode vurderinger knyttet til sikkerhet. Enkelte av sakene kan utvikle seg til å bli svært alvorlige, og æresdrap kan være den ytterste konsekvensen.

- Personer som utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold ønsker ofte å være lojale overfor familien sin til tross for volden. Noen er også redde for at det å be om hjelp kan føre til at de mister kontakten med familien sin for godt. Det er viktig at hjelpeapparatet forstår dette dilemmaet, slik at de utsatte møter forståelse og relevant støtte når de søker hjelp, avslutter Tove Bruusgaard.

Kompetanseteamet slipper årsrapporten for 2023 i mars.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

• Tallene sier noe om antall saker Kompetanseteamet håndterer, og gir ikke et bilde av omfanget av denne formen for voldskriminalitet.
• Økt kompetanse og kjennskap til kompetanseteamet blant ansatte i hjelpeapparatet bidrar til at flere saker avdekkes og at de tar kontakt med kompetanseteamet for råd og veiledning.
• Økt kompetanse bidrar også til at utsatte som oppsøker hjelp blir møtt med kunnskap og forståelse. Det skaper tillit og gjør det lettere for barn, unge og andre sårbare personer å oppsøke og motta hjelp.

Dette er kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold:

• Et tverrfaglig team som gir råd og veiledning til det offentlige hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som tar kontakt.
• Består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Helsedirektoratet (Hdir).
• Koordinerer og tildeler plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet til personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og/eller negativ sosial kontroll og har behov for et trygt sted å bo og støtte til å etablere seg på nytt.
• Kan kontaktes på telefon 478 090 50 (mandag til fredag mellom 09:00 og 15:00) eller på e-post kompetanseteamet@bufdir.no
• Kompetanseteamet har siden etableringen i 2004 sett en stor økning i antall saker år for år.

[1] Med «bistått på andre måter», menes for eksempel arbeidet som gjøres når en sak vurderes for det nasjonale bo- og støttetilbudet, saker der Kompetanseteamet bidrar med kartleggingssamtale, vurderer søknader om refusjon til hjemreise til Norge eller koordinerer mottakelsen ved retur til Norge.