Alta, Færder og Røyken kommune har fra 2016 til 2019 prøvd ut en ny ansvarsdeling for barnevernet. Evalueringen gir lærdom for andre kommuner og staten i forberedelsene til barnevernsreformen som trer i kraft i 2022. 

Barne- og familiedepartementet startet i 2016 et forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet i tre kommuner. Målet har vært å høste erfaring og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt ansvar for barnevernet. 
 
Bufdir har vært prosjektleder for forsøket. Direktoratet har innhentet erfaringer, tilrettelagt for erfaringsutveksling mellom de ulike forsøkskommunene og vurdert prosessen og effekten i de tre forsøkskommunene.  
 
Deloitte og Telemarksforsking har følgeevaluert forsøket og levert årlige delrapporter. Nå foreligger sluttrapporten.  Den oppsummerer hvordan kommunene har omstilt seg med økt ansvar for barnevernstjenestene og identifisert viktige forutsetninger for å lykkes med å overta nye oppgaver. 
 
Alle kommunene er relativt store i norsk sammenheng med over 20 000 innbyggere, men samtidig ulike på mange måter. De har valgt forskjellige løsninger for organisering og strategisk tilnærming i utprøvingen. Dette mener Deloitte og Telemarksforskning har gjort det mulig å identifisere noen viktigeerfaringer som også vil ha overføringsverdi til barnevernsreformen som iverksettes i alle landets kommuner i 2022.  

Erfaringene viser at tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring er viktig for at kommunene skal lykkes med innføringen av barnevernreformen. Organisering, styring, kontroll, økonomi, kultur og ledelse er sentrale forutsetninger for at kommunene kan ivareta nye oppgaver på en god og forsvarlig måte, også i forbindelse med implementeringen av barnevernsreformen. Evalueringen fremhever at god forankring i barneverntjenesten er sentralt. 

Viktige erfaringer og lærdom fra forsøket: 

  • Det er avgjørende at kommunene har god kunnskap om ansvaret og oppgavene de skal overta, i god nok tid før ansvarsoverføringen skjer 
  • Implementering av nye oppgaver innebærer en ekstra belastning på tjenesten, og krever en robust tjeneste fra før 
  • Vellykket implementering krever både horisontal og vertikal forankring og involvering 
    Godt forebyggende arbeid krever tydelig definerte roller og ansvarliggjøring av alle tjenester og nivå 
  • Tiltaksutviklingen i kommunen må ses i sammenheng på alle nivå: Utvikling av godt forebyggende arbeid må skje samtidig med utvikling av metoder og tiltak som gjør at barnevernstjenesten kan sikre et godt tilbud for de som trenger mer langvarig og spesialisert hjelp  
  • Økt kommunalt ansvar gir mulighet for god tilpasning av tiltak til barnets behov 
  • Økt kommunalt ansvar innebærer også risikoer knyttet til å sikre at barn får rett hjelp til rett tid 
  • Fosterhjemsarbeidet er omfattende og krever dedikert personell 
  • Kommunenes fosterhjemsrekruttering bør ta utgangspunkt i et systematisk arbeid med familie og nettverk 
  • Kommunale institusjonstilbud kan dekke viktige behov, men stiller særlige krav til god styring og kontroll 
  • Økonomiske insentiver er ikke tilstrekkelig for å prioritere forebygging 
  • Det er mulig å oppnå mer kostnadseffektive avtaler ved kjøp av tiltak, men det krever kapasitet og kompetanse 
  • Økt rammefinansiering av barnevern krever robuste kommuner som kan tåle svingninger og uforutsette endringer i behovet for dyre barneverntiltak 

Se sluttrapport og delrapporter fra forsøket