Overgrep på barnevernsinstitusjoner skal ikke skje

Av: Hege Nilssen, direktør i Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet

VG og NRK har den siste tiden publisert flere saker om barn som har blitt utsatt for overgrep fra ansatte på barnevernsinstitusjon. Det er svært alvorlig når voksne, som skal være barnas trygge omsorgspersoner, bryter tilliten de har og skader barn som allerede er i en veldig sårbar situasjon. Det er uakseptabelt.

Derfor har institusjonene egne rutiner for å forebygge alvorlige hendelser, avdekke hendelser og ivareta barna og varsle oppover når det skjer.

Til tross for forebygging, skjer det alvorlige hendelser i barneverninstitusjoner. I vårt avvikssystem registrerer vi mistanker om overgrep og andre alvorlige hendelser, som selvmordsforsøk, vold og rusbruk. En del overgrep har foregått når ungdommen oppholder seg annet sted, eller har forlatt institusjonen uten avtale, men det er også hendelser som har skjedd på institusjonen. I 18 tilfeller siden 2020 og fram til i dag er mistanke om overgrep rettet mot en ansatt.

Vi tar alltid på alvor når ungdom forteller om overgrep. Vi jobber hele tiden med å forbedre systemene for å oppdage og rapportere, og følge opp barna når det skjer. Vi gjør også årlige analyser av omfanget av alvorlige hendelser, slik at vi kan lære av dette og sette inn tiltak. I dette arbeidet er også statsforvalternes tilsynsrapporter viktige for oss. Statsforvalterne fører tilsyn med at barn på barnevernsinstitusjoner får forsvarlig omsorg og god behandling.

Men hvorfor skjer det? Barn på barnevernsinstitusjoner er i mange tilfeller spesielt utsatte. Mennesker som begår overgrep mot barn, vil oppsøke steder hvor barn er. Hver eneste dag jobber vi med å redusere risikoen for at det skjer.

Alle institusjoner har lokale rutiner for å forebygge, avdekke og følge opp overgrep eller mistanke om overgrep, også når mistanken er rettet mot en ansatt. Det er krav til politiattest for alle ansatte som har direkte kontakt med barn. I tillegg skal institusjonsledere følge opp samhandlingen mellom de ansatte og ungdommene. Institusjonsledere skal sørge for at riktige holdninger for å arbeide med utsatte barn og unge er tema under intervjuer, og at de ansatte kjenner til rutiner og egen meldeplikt ved mistanke om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende atferd. Likevel feiler vi i enkelte tilfeller, og det er ikke godt nok. Én slik hendelse er én for mye.

Etter sakene som VG og NRK har publisert, erkjenner vi med stort alvor at vi ikke er gode nok. Vi må gå igjennom rutinene og kravene vi har til institusjonene, blant annet rutiner i forbindelse med ansettelse og oppfølgingen underveis i ansettelsesforholdet. Det blir særskilt oppfølging av institusjoner og leverandører der konkrete hendelser er identifisert, for å sikre bedre rutiner og etterlevelse av regelverk. Vi vil også gjennomgå våre erfaringer med regelverket og kravene knyttet til politiattester, blant annet eventuelle krav til oppdatert politiattest gjennom et langt ansettelsesforhold, ved bytte av jobb innenfor samme organisasjon og for utenlandske statsborgere som ikke har bodd i Norge. Som barneministeren påpeker, ligger ansvaret for dette lovverket i Justis- og beredskapsdepartementet. Det er også viktig med et samarbeid med andre sektorer, som ansetter personer fra utlandet til å jobbe med barn. Vi skal også gjennomgå hvordan vi følger opp de som driver private barnevernsinstitusjoner.

I Bufetat har noen regioner allerede gjennomført en vurdering av risiko for seksuelle overgrep og er i gang med forbedringsarbeid, etter at flere tilfeller ble kjent i vår. Andre regioner gjennomfører nå tilsvarende risikovurdering. Dette bidrar til både økt oppmerksomhet og til konkrete forbedringstiltak. Alenearbeid på natt og bruk av relativt ukjente vikarer, er noen av risikofaktorene de påpeker så langt. Den samlede oppsummeringen vil være et viktig bidrag til Bufdirs arbeid med å forbedre våre retningslinjer og rutiner.

Vi er opptatt av å se på alle muligheter for å bli bedre og vil følge opp dette, blant annet i sammenheng med de pågående risikovurderingene. Det gjør vi for å snu hver stein – for å se om vi gjør alt vi kan og om vi gjør det riktig.

Når overgrep skjer, er det aller viktigste at ungdommen blir godt ivaretatt og får god støtte og omsorg. Dersom en ungdom forteller om overgrep som nettopp har skjedd, passer vi på at de blir undersøkt av kyndig helsepersonell. Dette er viktig for å sikre ungdommens helse, men også for bevis i en eventuell straffesak. Vi etablerer raskt kontakt med legevakt og overgrepsmottak og ungdommen følges av kjent og trygg voksen hele veien.

Barn og unge skal være trygge på barnevernsinstitusjon. De skal få hjelp til å få det bedre med seg selv og andre, slik at de blir ansvarlige og selvstendige voksne. Da kan de ikke møte voksne som skader dem.