Økning i antall opphold og dagsbesøk ved krisesentrene
Publisert
De nye tallene fra krisesenterstatistikken for 2022 viser en økning i antall opphold og dagsbesøk ved krisesentrene, sammenlignet med 2020 og 2021. Nedgangen i antall opphold og dagsbesøk i 2020 og 2021 må ses i sammenheng med koronapandemien.
I 2022 bodde det 2 110 voksne på krisesentrene, med til sammen 2 477 krisesenteropphold. Dette er en økning fra 2021 og 2020, da det ble registrert henholdsvis 2 068 og 2 198 opphold. Antall krisesenteropphold er tilbake på samme nivå som i 2019.
Menn utgjør fortsatt en mindre del av brukerne ved krisesentrene. I 2022 ble det imidlertid registrert flere menn som beboere enn noe tidligere år - 189 menn med til sammen 215 opphold.
Mange voldsusatte bruker krisesentrenes dagtilbud
Statistikken for 2022 viser en betydelig økning i antall dagsbesøk sammenlignet med 2021 og 2020, med 2 952 dagbrukere og 11 204 dagsbesøk dette året. Dette er en økning fra 7 942 dagsbesøk i 2021 og 8 115 besøk i 2020, men litt færre enn før koronapandemien (12 454 besøk i 2019).
Det ble i tillegg gjennomført 6 803 enesamtaler på telefon med 2 802 telefonbrukere i 2022, som er betydelig lavere enn i 2021 og 2020. I de årene ble det registrert henholdsvis 8 807 og 7 838 enesamtaler på telefon.
Høy forekomst av vold i befolkningen
Ifølge den nye undersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er omfanget av vold og overgrep høyt i den norske befolkningen (NKVTS Rapport nr. 1/2023).
Omfangsundersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at mange blir utsatt for vold eller overgrep i løpet av livet, og at dette er et stort samfunnsproblem, sier Tove Bruusgaard, som er avdelingsdirektør i Bufdir.
- Krisesentrene har en sentral rolle når det gjelder å gi beskyttelse og rådgivning til alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner, og det er derfor viktig at kommunene sørger for at krisesentrene har nok ressurser til denne viktige oppgaven, sier hun.
Viktig med kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov
En sentral oppgave for krisesentrene er å foreta en systematisk kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov for den enkelte bruker, noe som også følger av forskriften om sikkerhet for kommunenes krisesentertilbud. Dette ble gjennomført for 74 prosent av oppholdene ved sentrene.
Statistikken viser at oppholdene der det ikke ble gjennomført en slik systematisk kartlegging i gjennomsnitt hadde kortere varighet enn andre opphold.
- Kartlegging av trusselbildet og behov for beskyttelse er viktig for å kunne gi et tilpasset og trygt tilbud til hver enkelt bruker. Vårt inntrykk er at dette har høy oppmerksomhet på sentrene, så en årsak til at slik kartlegging ikke alltid gjennomføres kan være at en del beboere forlater senteret før man får gjort en kartlegging, understreker Bruusgaard.
Barn på krisesenter
Om lag fire av ti beboere hadde med seg barn første gang de overnattet på et krisesenter i 2022. Ved 97 prosent av oppholdene var barna med sin mor på krisesenteret, og ved 3 prosent av oppholdene var barna med sin far.
Også antall opphold av barn på krisesentrene har økt etter pandemien, med 1 821 opphold i 2022, mot 1 648 opphold i 2021 og 1 580 opphold i 2020. Dette er imidlertid litt færre opphold enn i 2019 (1 876 opphold). Nedgangen i 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med koronapandemien.
1 482 barn bodde på et krisesenter i 2022. Dette er en økning fra 1 330 barn i 2021. Gjennomsnittsalderen til barna var 6 år. 11 prosent av barna (154 barn) hadde vært beboere på et krisesenter før det innværende oppholdet.
Ifølge krisesenterloven skal barn få oppfylt sine rettigheter etter barnekonvensjonen og annet lovverk under opphold på krisesenter, blant annet rett til skole, lek og fritidsaktiviteter.
Mange barn opplevde avbrudd i barnehage eller skolegang under oppholdet på krisesenteret. Ved 56 prosent av oppholdene til barn som gikk i barnehage, medførte oppholdet avbrudd i barnehagen, mens 36 prosent av oppholdene til skolebarn medførte avbrudd i skolegangen.
Hensynet til barnets sikkerhet var den vanligste årsaken til avbruddene.
- Det er viktig at kommunene legger til rette for at barn kan fortsette med skole, barnehage og fritidsaktiviteter under oppholdet på krisesenter, slik at barna kan ha en mest mulig vanlig hverdag mens de bor på krisesenteret. Samtidig må sikkerheten ivaretas for disse barna, så kommunene må derfor bidra til å finne fleksible og trygge løsninger, sier Tove Bruusgaard.
Til statistikk for kommunenes krisesentertilbud (bufdir.no)
Trenger du eller noen du kjenner hjelp?
Nøkkeltall
• De fleste brukerne hadde vært utsatt for vold fra en mannlig voldsutøver, henholdsvis 93 % av beboerne og 92 % av dagbrukerne. 15 % av beboerne og 14 % av dagbrukerne var utsatt for vold fra en kvinnelig voldsutøver.
• 3 av 4 voksne beboere og drøyt 8 av 10 dagbrukere og telefonbrukere oppga at voldsutøver var enten nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. For drøyt 8 av 10 barn på krisesenter var voldsutøver far.
• For en stor andel av barna medførte oppholdet på krisesenteret avbrudd i barnehage- eller skolegang. Ved 56 % av oppholdene til barnehagebarn og 36 % av oppholdene til skolebarn var det avbrudd, som oftest av hensyn til deres egen sikkerhet.
(Kilde: Sentio/Bufdir)