Utfordringene med universell utforming av idrettsanlegg avhenger av perspektiv
Nyhetsbrev om universell utforming desember 2023
Formålet med prosjektet som nå er avsluttet, var å belyse hvilke utfordringer aktører som på ulike måter er involvert i idrettsanlegg, opplever i møte med idrettsanleggene. Dette inkluderte eiere, drivere og utbyggere, samt representanter for brukere av idrettsanleggene.
Basert på utfordringene ulike aktører opplever, ble det identifisert noen mulige tiltak som kan bidra til å avhjelpe utfordringene.
Viktig arena for felleskap
Idrett er for mange barn og unge en viktig arena for mestring, fellesskap og tilhørighet. Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er viktig både for psykisk og fysisk helse. Å bidra til å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter er et politisk mål.
Ifølge rapporten deltar omtrent tre av fire barn og unge i organisert idrett på fritiden, men personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert i idrett. Bufdir anslår at kun én av ti med nedsatt funksjon er medlem av et idrettslag og at personer med nedsatt funksjonsevne er mer inaktive enn den øvrige befolkningen.
Med støtte fra Bufdirs tilskuddsordning til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming har Oslo Economics forsøkt å besvare:
- Hvordan oppleves grad av universell utforming av idrettsanlegg og aktivitet i idrettsanlegg for ulike aktører?
- Hvilke utfordringer oppstår knyttet til universell utforming av nye idrettsanlegg, og hvordan påvirker manglende universell utforming de ulike aktørene?
- Hva er mulige tiltak som kan bidra til økt universell utforming av idrettsanlegg?
- Hva slags virkninger vil disse tiltakene ha for de ulike aktørene?
Gjennom dokumentanalyser og intervjuer med relevante aktører har forskerne identifisert ulike barrierer for å oppnå universell utforming eller tilgjengelighet. De to begrepene "universell utforming" og "tilgjengelighet" defineres i rapporten der det førstnevnte er at alle kan bruke samme løsning, mens det andre blir definert som særtilpassede løsninger som gjør at personer med funksjonsnedsettelser kan benytte løsningen.
Ulike aktører, ulike perspektiv
De ulike aktørene som ble intervjuet, hadde ulikt syn på hva som var barrierene for at flere idrettsanlegg.
Representanter for myndighets- og forvaltningsnivå opplever at universell utforming kun er ett av flere ressurskrevende hensyn som skal tas i byggingen av idrettsanlegg. Så lenge kravene i teknisk forskrift av 2017 (TEK17) er ivaretatt, forventet de at idrettsanleggene er universelt uformet.
Eiere av idrettsanlegg opplever at det kan være vanskelig å ha oversikt over i hvilken utstrekning eldre idrettsanlegg er tilgjengelige og universelt utformet, og vanskelig å vite hva som kan gjøres for å gjøre anleggene mer tilgjengelige. I nyere anlegg kan det være en utfordring at det ofte er begrensede arealer å bygge på, og at tilrettelagte funksjoner er arealkrevende, noe som kan gå på bekostning av andre funksjoner.
Eiere av idrettsanlegg har ofte ikke innsikt i hvilke grep som kan gjøres for sikre tilgjengelighet, utover det som ligger i kravene i TEK17.
Drivere av idrettsanlegg opplever stort sett lite utfordringer, men rapporterte at enkelte universelt utformete løsninger krever mer vedlikehold enn andre løsninger, men at drift og vedlikehold var mindre krevende om anleggene var universelt utformet i utgangspunktet.
Utbyggere opplever det som lite problematisk å forholde seg til kravene i TEK17, men i noen tilfeller kan det være vanskelig for utbyggere å vite hvordan enkelte løsninger vil fungere for brukere med funksjonsnedsettelser. Dette er fordi alle løsninger ikke nødvendigvis fungerer for brukere med ulike utfordringer.
Representanter for brukerne av idrettsanlegg opplever ofte at eldre idrettsanlegg i praksis ikke kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne, men at dette også faktisk kan være tilfelle i nye idrettsanlegg som er universelt utformet. Dette eksemplifiseres med at det finnes både HC-parkering og rullestolvennlig inngang, men det blir umulig å komme inn på grunn av manglende snømåking. Et annet problem er også at det er ofte vanskelig å finne informasjon som personer med nedsatt funksjonsevne leter etter om anleggene, i forkant av besøk til et idrettsanlegg.
Foreslår pris for årets mest universelt utformete idrettsbygg – og kompetanseheving
Av tiltakene som foreslås er ett å løfte frem gode eksempler og premiere idrettsanlegg som er særlig godt utformet og tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser.
Dette kan for eksempel være gjennom en kåring av "Årets universelt utformede idrettsanlegg", som innebærer en premiering og merking av idrettsanlegg som vinner prisen. Dette vil gi insentiv til å jobbe for at idrettsanleggene skal være mest mulig tilgjengelig, samt kunne inspirere andre som skal bygge eller rehabilitere idrettsanlegg, er innspillene.
Flere av aktørene etterspurte også mer kompetanse og informasjon om universell utforming og tilgjengelighet.
Derfor foreslås det i rapporten:
- at det utarbeides et systematisk rammeverk og retningslinjer for involvering av brukerrepresentanter i plan- og byggeprosesser, gjerne på kommunalt nivå
- en styrking av opplæringsmateriell om universell utforming i anlegg, rettet mot relevante fagområder
- at det utarbeides en veileder til utbyggere, drivere og eiere av idrettsanlegg
Les mer
Se også: