Universell utforming av IKT på arbeidsplassen er lønnsomt
Dette er konklusjonen i en utredning gjort av Oslo Economics på oppdrag av Bufdir.
Tre ulike omfang av plikt til universell utforming av IKT i arbeidslivet er utredet. Det første alternativet innebærer en bred plikt som omfatter alle offentlige og private virksomheter. Samlet vil dette alternativet berøre anslagsvis 146 000 virksomheter og hele arbeidsstyrken.
Det andre alternativet omfatter offentlige virksomheter og private virksomheter med over 50 ansatte. Forskernes anslag tilsier at dette utgjør om lag 13 100 virksomheter, som samlet sysselsetter om lag 55 prosent av norske arbeidstakere. Det tredje alternativet innebærer en plikt til universell utforming av digitale systemer kun i offentlige virksomheter som samlet sysselsetter om lag 30 prosent av arbeidsstyrken.
Lønnsomt, men viktig hvordan reglene utformes
Av alternativene kom nummer to, plikt for alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, ut som det mest gunstige og lønnsomme i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Likevel vurderer forskerne at det første alternativet trolig vil medføre større ikke-prissatte gevinster, sammenlignet med alternativ to.
Dette gjelder særlig gevinster knyttet til sosial bærekraft (mer inkluderende arbeidsliv) og økt følelse av tilhørighet og deltakelse. Hvis bare deler av arbeidslivet får slike krav, kan dette også føre til et delt arbeidsmarked, hvor de som trenger universelt utformede løsninger bare kan arbeide hos de som får et slikt krav, for eksempel innen offentlig sektor (alternativ tre).
Hvis regelverket blir for rigid slik at mange datasystemer må byttes ut over kort tid, vil kostnadene overstige lønnsomheten. Derfor må det innføres overgangsordninger, mener forskerne. I tillegg bør det være unntak for systemer hvor det ikke er noen gevinst å hente ved å universelt utforme de digitale systemer. Ytterligere må det ikke bli for mange rapporteringskrav som «stjeler» gevinsten.
Samfunnsøkonomiske analyser er forbundet med en viss grad av usikkerhet. Det gjelder både hvor mye det faktisk vil koste og hva verdien av at flere og hvor mange som kan jobbe fordi de digitale systemene er universelt utformet. Likevel mener forskerne at det vil være lønnsomt å sette krav til universell utforming av digitale løsninger i arbeidslivet.
Fra før er det krav til alle nettsider og apper rettet mot offentligheten, og intranettsider i offentlige virksomheter. I en arbeidshverdag er det langt flere digitale systemer en ansatt må bruke i løpet av dagen, slik som timeregistrering, faktura, reiseregninger, varebestillinger/logistikk og lignende.
Arbeid for alle
– Arbeid til alle er jobb nummer én, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding i forbindelse med lanseringen av analysen.
– Det er et mål for denne regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Det kan ikke være sånn at enkelte grupper stenges ute fra samfunnsdeltakelse på grunn av samfunnsskapte barrierer, uttaler Jaffrey.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung uttaler at «digitalt utenforskap er et demokratisk problem, og universell utforming er en viktig del av løsningen. Regjeringen jobber for et samfunn der alle kan delta i arbeidslivet. For å oppnå dette i praksis må vi fjerne digitale hindre som gjør at noen havner utenfor».