Hva finnes av kunnskap om universell utforming for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse?
Nyhetsbrev om universell utforming desember 2023
Definisjon
Det finnes ingen klar definisjon av begrepet psykisk eller psykososial funksjonsnedsettelse. Det er en bred samlebetegnelse som brukes i økende grad i stedet for psykiske lidelser og lidelser som påvirker konsentrasjon, læring og hukommelse.
Les mer om oppdraget og last ned rapporten hos FHI.no
Målet ned prosjektet var å få svar på spørsmålene:
- hva finnes av litteraturoversikter som undersøker behovene og ønskene hos personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse til de fysiske omgivelsene i bygninger
- hva finnes av litteraturoversikter som undersøker spesifikke karakteristika eller endringer i de fysiske omgivelsene i bygninger som kan ha betydning for gruppens funksjonsnivå og likeverdig tilgjengelighet
12 litteraturoversikter funnet - ingen så på gruppens behov
Alle tolv litteraturoversiktene i undersøkelsen inkluderte studier med både menn og kvinner. Fire oversikter hadde barn og/eller unge i fokus, mens tre fokuserte på voksne. De resterende spesifiserte ikke. Oversiktene tok for seg ulike typer psykiske funksjonsnedsettelser. Hyppigst studert var autismespekterforstyrrelser.
Når det gjaldt bygg, var det skolebygg og arbeidsplasser det fantes litteraturoversikter over. Lys, lyd og støy gikk igjen som tema. Kun fire av oversiktene inkluderte universell utforming. Ingen av oversiktene så på gruppens behov eller ønsker når det gjaldt universell utforming. Personer med fobier eller utviklingshemning var heller ikke inkludert, og kun et fåtall typer bygg er studert i disse litteraturoversiktene.
Økning i andel med psykiske plager
Ifølge Folkehelseinstituttet har flere norske undersøkelser har målt psykiske plager over tid. De viser at blant unge voksne og studenter er det en økning i andelen som rapporterer om psykiske plager over de siste tiårene. Økningen er størst for kvinner i alderen 20-29, men også stor hos kvinner i alderen 30-39. For de eldre aldersgruppene er funnene mer blandet. Depresjon gikk ned for de over 50 år, mens andelen med symptomer på angst var forholdvis stabil.
Sosial distansering under Corona-pandemien opplevdes som positivt
En undersøkelse gjort av Transportøkonomisk Institutt i 2022 på hvordan personer med psykososiale funksjonsnedsettelser opplever i transportsystemet etter COVID-19 pandemien viste at trengsel, vanskeligheter med planlegging, tilgang til toaletter, økonomi, sosialt miljø, utfordringer med å finne informasjon, lav tilgjengelighet av offentlig kommunikasjon, sensorisk overbelastning, energitap, manglende sitteplasser og vansker knyttet til bytter av transportmiddel i løpet av reisen er barrierer som gjør det krevende å reise. I tillegg viset det seg at COVID-19 førte til nye barrierer med bruk av munnbind og smitteangst. Sosial distansering derimot har blitt sett på som positivt av gruppen.