Inkluderende dans

Dansens Hus i Oslo er Norges nasjonale scene for dans og arbeider for å inkludere flere både i publikum og i oppsetningene. God informasjon, synstolking, tegnspråktolking, berøringsvisninger og «avslappa forestilling» skal gjøre danseforestillingene tilgjengelige for et bredere publikum. Også i programutformingen forsøker Dansens Hus å få til et mangfold av mennesker.

Berøringsvisning

En berøringsvisning er en guidet opplevelse for synshemmede i forestillingens scenerom hvor scenografi, kostyme eller andre sentrale elementer presenteres på en taktil og beskrivende måte. Noen ganger er disse visningene bare åpne for synshemmede og andre ganger for alle. Dette gir synshemmede en bedre forståelse for rommet og for det som vil foregå på scenen etterpå.

Hele forestillingen kan også tolkes direkte av en synstolk som er til stede under forstillingen og som beskriver visuelle elementer som formidles til synshemmedes hodetelefon. For at døve og hørselshemmede skal få fullt utbytte av en oppsetning, kan en tegnspråktolk stå synlig under forestillingen og formidle med tegn det som blir sagt på scenen.

Mangfold både på scene og i sal

Stine Nilsen, kunstnerisk leder ved Dansens Hus, forklarer at mangfold og bærekraft har vært sentralt i Dansens Hus’ strategi de siste årene.

– Vi har også satset på et mangfold blant dansere og håper å nå ut til et større publikum. I Norge har vi ikke lange tradisjoner for tilrettelagt kunst, men i det siste har vi opplevd at også kunstnerne selv ønsker at det skal tilrettelegges for flere, og vi har hatt forestillinger med tegnspråktolking og synstolking. I tillegg har vi hatt Blindeforbundet på besøk som har gitt oss innspill på forbedringspotensialet for synshemmede i bygget, forteller Nilsen som startet i jobben i fjor høst.

Hun har tidligere arbeidet med CODA-festivalen og flere år i Storbritannia sammen med et ensemble som inkluderte personer med nedsatt funksjonsevne.

– Storbritannia er lang framme når det gjelder å tilrettelegge, forteller Nilsen.

– Det er mange sanseinntrykk i en danseforestilling og kunst og kultur er å gi mennesker andre sanseopplevelser enn i det daglige, sier hun.

"Avslappa forestilling"

For noen kan imidlertid sanseopplevelse bli for sterke. Et annet tilbud på Dansens Hus er kalt «Avslappa forestilling». Her kan du komme og gå under forestillingen og det kan være nedjusterte sanseinntrykk for eksempel knyttet til lys og lyd.

Konseptet "relaxed performance" ble utviklet i Storbritannia på slutten av 1990-tallet. Hensikten var å lage forstillinger som også passet for personer som kan ha utfordringer knyttet til plutselige høye lyder, mørke, sterkt lys, det å være i ukjent miljø eller det å greie og sitte stille i en lang periode.

Flere norske scener har prøvd ut konseptet under navnet "Relæxed" – blant annet Hålogaland teater i Tromsø, Rosendal Teater i Trondheim og Sentralen i Oslo.

Dramaturgi for inkludering

Dansens Hus inviterer utøvere og skapere innenfor danse- og scenekunstfeltet til å delta i seminarer om dramaturgisk tenkning. Et av disse seminarene gikk av stabelen siste helgen i januar og omhandlet hvordan verktøy for universell utforming kan fungere som kunstneriske metoder. Saša Asentić, koreograf og PhD-stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, ledet seminaret.

– Tilgjengelighet må ligge til grunn for hele oppsetningen, det er ikke noe som skal komme til sist når man er ferdig, sa han innledningsvis og introduserte begrepet «tilgjengelighetsestetikk», det vil si hvordan de ulike elementene som skal gjøre forestillingen tilgjengelige for flere, kan bygges inn og bli en del av det estetiske utrykket i forestillingen. Hvordan kan synstolking, tegnspråktolking og teksting være en konkret del og utvide det kunstneriske utrykket?

– Tilgjengelighet er en grunnleggende materiell betingelse, sa Asentić, og dette er med på å forme verket. Han viste eksempler fra sitt eget kunstneriske arbeid.

På seminaret deltok også den britiske sangeren og danseren Claire Cunningham som tar utgangspunkt i egen bruk av krykker i det kunstneriske uttrykket sitt.

– Dans har tradisjonelt vært rette linjer, rake ben og ranke kropper, men det er ikke de kroppene jeg ser på supermarkedet til daglig, sa hun i samtalen med Asentić.

– Den type kropp utrykker ikke samtiden, mente hun.

Cunninghams danseforestillinger var satt opp samme helg var en av to ulike oppsetninger på vårens program med utøver med funksjonsnedsettelse. Den neste kommer i mai.

– Forestillingen var veldig personlig og hun hadde synstolket det selv i jeg-form – forhåndsinnspilt, forteller Sarina Nachtnebel som selv er synstolk og som var publikummer på forestillingen til Cunningham lørdag.

– Jeg synes at jeg fikk mer ut av forestillingen med synstolking enn jeg ville fått uten, selv som seende. Synstolkingen var tilgjengelig via hodetelefoner for dem som ville, forteller hun.

Hør podkast med Claire Cunningham: Funksjonshemming som kreativ kilde

God informasjon viktig

Dansens Hus er også sertifisert med Tilgjengelighetsmerket, som er en sertifiseringsordning administrert av Norske Kulturarrangører og som tildeles kunst- og kulturaktører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne på sine arrangementer.

– Noe av lærdommen fra arbeidet med Tilgjengelighetsmerket, forteller Stine Nilsen, var at informasjon er veldig viktig. Derfor har vi arbeidet med å gi god informasjon om hva man kan forvente.