Hva finnes av kunnskap om lønnsomhet av universell utforming?
Nyhetsbrev om universell utforming januar 2024
Oppdraget til Nordens velferdssenter var å "Kartlegge hvilke relevante samfunnsøkonomiske analyser som finnes på fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt, og deretter anbefale innenfor hvilke områder på fagfeltet det kan være aktuelt å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser."
Ulik bruk av begreper
Den første delen av rapporten er en beskrivelse av hvordan begrepene universell utforming og tilgjengelighet brukes, både i en nordisk og en internasjonal kontekst. Alle de nordiske landene har tilgjengelighetskrav i ulike lover og forskrifter. Det finnes også handlingsprogram og mål for å fjerne funksjonshemmede barrierer i de nordiske landene, men arbeidet er ulikt organisert.
Hvordan begrepet "universell utforming" brukes, er også ulikt. Mens Norge og Sverige bruker begrepet "universell utforming", benytter danskene "universelt design", og svensktalende i Finland bruker gjerne "design for alle".
Selv om både Norge og Sveige bruker begrepet "universell utforming", ilegges det ulikt innhold. I Norge brukes begrepet universell utforming i lover og forskrifter og om det som man etterstreber som likeverdig løsning for alle. Begrepet "tilgjengelighet" brukes om løsninger som gir tilgang, men ikke oppleves likeverdig bruk. Et eksempel er en særløsning for en gruppe ved at rullestolbrukere har en annen inngang. I svensk kontekst brukes "universell utforming" som et prinsipp eller en strategi, mens lovverket bruker begrepet "tilgjengelighet" for tilsvarende nivå som det norske "universell utforming".
Rapportens andre del beskriver hvordan samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres og brukes. Den siste delen omhandler av hva som er gjort av samfunnsøkonomiske analyser av universell utforming både i Norden og internasjonalt.
Mange av de identifiserte studiene peker naturlig nok på nytten av universell utforming og tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse, men også for ulike sekundære grupper. I oppsummeringskapittelet pekes det også at det er vanskelig å beregne den samfunnsøkonomiske effekten av universell utforming i et kost/nytteperspektiv da både kost og særlig nytte er vanskelig å gi kostnadsestimat på.
I Norden er det Norge som har gjennomført flest samfunnsøkonomiske analyser, på flest samfunnsområder. Det er tre hovedårsaker til dette, mener forskerne bak rapporten.
Dette skyldes for det første den formelle statusen universell utforming har i Norge, på grunn av at begrepet er innført i flere lover og forskrifter. For det andre er det klarere krav i Norge enn i resten av Norden om at det skal gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser som en del av det den politiske beslutningsprosessen.
Den tredje årsaken det pekes på, er at det i Norge har vært en ambisjon om å produsere kvantitative data og data som støtter opp om fordelene med universell utforming. De samfunnsøkonomiske analysene gjort ellers i Norden har stort sett vært knyttet opp mot innføringen av EUs webtilgjengelighetsdirektiv og innføring av lovkrav knytet til tilgjengelighet og ikke-diskriminering.
Oppfordrer til nordisk samarbeid på tre felt
Forskerne ser noen samfunnsområder med et spesielt stort potensial for samarbeid i Norden. Et slikt område er transportområdet, hvor den samfunnsøkonomiske analysemetoden er godt etablert på en måter som skiller seg fra andre samfunnsområder.
Et annet område er IKT hvor EUs nett- og tilgjengelighetsdirektiver har ført til ny regulering og kan føre til økt etterspørsel etter nytte-kostnadsanalyser.
Et tredje område er arbeidslivet. Mange samfunnsøkonomiske analyser tyder på gunstige effekter av universell utforming, som gir mulighet for arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Forskerne peker imidlertid på at det er behov for å utvikle bedre metoder for kost/nytte- analyser av universell utforming.
Les mer
- Hele rapporten: Universell utformning och samhällsekonomiska analyser. En kartläggning av analyser och litteratur (Nordens Välfärdscenter)
- Flere analyser viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeid, se for eksempel OsloMet "Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse – en oppdatert analyse" 2023