Historien om Norsk forskningslaboratorium for universell utforming

Laben for universell utforming på Gjøvik er nå historie. Over to etasjer kunne man tidligere bygge rullestolramper med ulik helningsgrad, baderom med ulike utforminger og undersøke hvordan ulike typer synsnedsettelser artet seg.

– I 2008 byttet jeg arbeidsplass fra Høgskolen i Oslo til Høgskolen på Gjøvik hvor interessen for universell utforming var større, forteller initiativtaker til det som skulle bli Europas største laboratorium for eksperimenter innen universell utforming, Jonny Nersveen.

– Vi begynte systematisk å samle midler, og i 2010 sto den første etasjen ferdig og Norsk forskningslaboratorium for universell utforming var etablert, forteller han. Det var Institutt for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) ved Høgskolen i Gjøvik ved det som i dag heter NTNU Gjøvik som finansierte etableringen.

Til å begynne med var det kun én etasje med et synsstudio.

Infotavler og vendbare toalett

– Jeg husker godt det første prosjektet vårt som var en bestilling fra Norges Blindeforbund knyttet til visuelle forhold på Oslo S og som handlet om billettautomater, opplysningstavler og svaksynte. Vi hadde blant annet en delegasjon av svaksynte medlemmer fra Blindeforbundet på besøk hvor vi undersøkte lesbarhet på skilt.

Det viste seg at store infotavler var vanskelige uansett hvor stor skrift det var, men hvis man kom nært nok klarte mange å lese. Det var en aha-opplevelse for oss fordi vi trodde at størrelsen på skriften var det viktigste. De store tavlene med avgangs- og ankomsttider på Oslo Sentralbanestasjon fungerer derfor ikke for svaksynte, man må ha små skjermer i tillegg, forklarer han.

– Og slik har det vært hele tiden i laboratoriets historie, forteller Nersveen. – Vi har ofte fått helt andre resultater enn forventet.

Etter hvert ble laben utvidet med en etasje til og innredet for særlig forskning på blant annet rullestolramper og utforming av baderom. Et av prosjektene var knyttet til hvordan man kan spare plass på sykehjem.

Resultatet av samarbeidet mellom Omsorgsbygg i Oslo kommune og uu-laben, ble et vendbart toalett som er satt i produksjon av baderomsprodusenten Bano på Sandane.

Grunnlag for forskriftendring

Pål Lyngstad, som tidligere var senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) og som hadde fagansvar for universell utforming i de relevante kapitlene i teknisk forskrift, reflekterer over hvilken nytte laben hadde.

– Vi brukte uu-laben aktivt da vi skulle oppgradere forskriften fra TEK10 til TEK17. Særlig viktig var det å få konkrete svar på uttesting knyttet til dimensjoneringsgrunnlaget for blant annet snusirkler for rullestol, betjeningsarealer ved dører, og hvor bratte ramper kunne være.

– Det er synd at laben nå er borte, medgir han, selv om han nå har byttet arbeidsplass. – Laben hadde et potensial for å knytte sammen et felles nordisk grunnlag for byggeregler rundt universell utforming.

Laben fikk etter hvert tre forskere og to lab-assistenter ansatt. Anne Kristin Kvitle var forsker på laben fra høsten 2015.

– Jeg ble ansatt da vi fremdeles var høyskole. Jeg var tilknyttet et annet institutt som stipendiat innen fargeopplevelser og ble engasjert av uu-laben i den delen som arbeidet med sanseopplevelser (sanselaboratoriet i uu-laben).

– Vi arbeidet veldig tverrfaglig og ikke bare med det bygde miljøet, forteller hun, og vi hadde mange samarbeidsprosjekter med både studenter og ansatte fra ulike institutter.

– Siden vi gjennomførte konkrete eksperimenter, var eksperimentdesign og bestilling og bygging av eksperimentomgivelser en spennende og lærerik del av arbeidet ved uu-laben, forteller Kvitle.

En stor lesbarhetsundersøkelse for trykte dokumenter ble gjennomført i 2016. Da fikk svaksynte tilsendt et tjukt hefte med ulike type skrift og størrelser, og undersøkelsen fikk svært mange respondenter.

– Dette fikk oss til å tenke litt annerledes, forteller hun. – Vi var vant til å gjøre kontrollerte eksperimenter i et studio eller en lab, og så viste det seg at man kunne få valide resultater når deltakerne utførte testen i sitt eget miljø så lenge vi rekrutterte et stort antall respondenter.

Plasskrevende laboratorium, manglende finansiering

– Det var jo et strev å få inn midler til å drive laben for, forteller Nersveen. Men det ble ganske mange prosjekter etter hvert. Mange av publikasjonene fra prosjektene er tilgjengelig fra NTNU Open. Under koronapandemien utviklet laben et digitalt undervisningsopplegg som førte til gode inntekter, forteller Jonny Nersveen. Han ble pensjonist samtidig med at laben ble avviklet.

Nersveen mener at Forskningslaboratoriet ble lagt ned for å spare penger.

– Et eget bygg på 900 m2 er jo dyrt i drift. Alle universitetene i Norge fikk andre betingelser enn før og med krav om større inntjening. Vi har fortsatt tilgjengelig en del utstyr som kan brukes i forskning innen universell utforming, men selve laboratoriet er borte, forklarer han.

– Jeg fikk lov til å drive laben helt til jeg ble pensjonist. 13 år ble det til sammen. Rivingen ble startet mens jeg hadde mine siste arbeidsdager på kontoret. Lokalene ble så overtatt av studentsamskipnaden SIT og omgjort til treningslokaler for studentene på Gjøvik.