Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Langt på vei god fremkommelighet i Oslo

Gatene i Oslo sentrum
Kommunerevisjonen i Oslo har vurdert framkommeligheten i sentrumsgatene for personer med mobilitetsutfordringer. Kommunerevisjonen konkluderer med at det langt på vei et lagt til rette for gruppen.

Nyhetsbrev om universell utforming oktober 2023

Det er likevel flere eksempler på at fremkommeligheten ikke er god nok for personer med funksjonsnedsettelser. Undersøkelsen viser at redusert fremkommelighet særlig oppstår i områder der tiltak for fremkommelighet må avveies mot vernehensyn, eller der tiltak begrenses av byens fysiske utforming.

Bilfritt bymiljø

Oslo kommune ønsker å skape et bedre bymiljø og økt byliv i Oslo sentrum, Grønland og Tøyen gjennom programmet «Bilfritt byliv». Kommunen ønsker at myke trafikanter skal prioriteres høyest, og at privatbilen skal komme sist. Et av virkemidlene er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser, og redusere gjennomgangstrafikk for å skape mer plass til blant annet sitteplasser, vegetasjon, sykkelveier og uteservering.

Tiltakene som Oslo kommune iverksetter for å nå byrådets mål om økt byliv i sentrum, må ivareta ulike hensyn. I noen tilfeller vil det oppstå situasjoner der ulike hensyn strider mot hverandre. Ett av hensynene er fremkommelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Undersøkelsen bygger på observasjoner, intervjudata og dokumentanalyse. Hovedtyngden av data er innhentet gjennom befaring og observasjon av utvalgte kvartaler og strekninger i og nær Bilfritt byliv-området. På enkelte befaringer deltok representanter fra Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund.

Forflytningshemmede avhengige av bil

Det fysiske miljøet må være tilrettelagt for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta fullt ut i samfunnet. I et bystyrevedtak fra 2018 ble byrådet bedt om å sikre god tilgjengelighet for funksjonshemmede i Oslo sentrum, ut over kravene for universell utforming.

Noen personer med nedsatt funksjonsevne er avhengige av biltransport for å kunne nå Oslo sentrum, enten som førere eller passasjerer. Kommunerevisjonens undersøkelse setter søkelys på tilgjengeligheten i sentrum for personer med forflytningshemninger som bruker kjøretøy, og som deretter må forflytte seg til et bestemmelsessted. "Personer med forflytningshemminger" inkluderer en bred gruppe, som personer som bruker rullestol, rullator, stokk eller som har synshemminger.

Kommunerevisjonen konkluderer med at kommunen ved Bymiljøetaten har tilrettelagt for av- og påstigning i samtlige undersøkte kvartaler, i hovedsak gjennom bruk av skiltet «Parkering forbudt». Undersøkelsen rapporterer at bybetjentene skulle ha en skjønnsmessig tilnærming under kontroll av kjøretøy. Likevel viste undersøkelsen at brukere opplevde barrierer som gjør at de i enkelte tilfeller kunne hindres fra å delta på lik linje med andre. Dette gjaldt særlig for brukere som hadde behov for ledsager. Kommunerevisjonen stiller derfor spørsmål ved omBymiljøetaten kunne iverksatt andre tiltak for å følge opp bystyrets vedtak om å legge til rette for at sjåfører skal kunne forlate kjøretøyet og ledsage forflytningshemmede til bestemmelsesstedet.

Ved siden av å vurdere hvordan forflytningshemmede skal komme fra bil til bestemmelsessted, har kommunerevisjonen også vurdert HC-parkeringsplasser og framkommelighet på fortau, gangarealer og ved overganger.

Vernehensyn og fysisk begrensing

Ved befaring var det gjennomført tiltak som kunne bidra til god fremkommelighet på flere av de undersøkte områdene. Samtidig var det tilfeller der utformingen av fortau og gangarealer som reduserte fremkommeligheten for forflytningshemmede. I rapporten skriver Kommunerevisjonen at løsningene kan være begrenset av blant annet vernehensyn, reguleringsbestemmelser og byens fysiske utforming. Undersøkelsen viste videre at det var utfordringer med å få etablert et sammenhengende system av fysisk leding som kan følges av synshemmede.

Flere steder var det plassert hindringer over kunstige ledelinjer. Dette reduserer fremkommeligheten for synshemmede og gir risiko for skader ved at man snubler i hindringene. Hindringene var plassert av andre aktører enn Bymiljøetaten, og Kommunerevisjonen bemerker at Bymiljøetaten ikke har kapasitet til å følge opp alle slike hendelser kontinuerlig.

Rapport 15-2023 Fremkommelighet for personer med funksjonsnedsettelser PDF

Nyhetsbrev om likestilling

Denne siden er beskyttet av reCAPTCHA og er underlagt Googles personvern og Vilkår for bruk

Når du registrerer e-postadressen din, samtykker du til at vi sender deg nyhetsbrev og at vi bruker e-postadressen din til å gjøre dette. Les mer i vår personvernerklæring.

Tidligere nyhetsbrev om likestilling