11,7 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i pandemiåret 2020. I antall utgjorde dette 115 200 barn.  

Andelen er den samme som i 2019. I 156 av landets kommuner økte andelen barn i familier med lavinntekt fra 2019 til 2020, mens andelen sank i 150 av kommunene.

– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001 og andelen er særlig høy i de store byene. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for fattigdom og nedsatte levekår, også når de blir voksne, sier Jan Kato Fremstad, som er fungerende direktør i Bufdir.

Nettressursen barnefattigdom.no er nå oppdatert med de nyeste tallene fra 2020. Barnefattigdom.no viser tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo. Tallene er fra 2020 fordi registerdataene har etterslep.

– Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn, forklarer Fremstad.

Stabilt selv under pandemiåret
Det var 60 600 barnefamilier med vedvarende lavinntekt i 2020, en nedgang på om lag 900 barnefamilier fra 2019. Andelen gikk noe ned fra 9,9 prosent i 2019, til 9,8 prosent i 2020.

Både barnefamilier generelt og de husholdningene som fra før hadde lav inntekt ble rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien på vårparten 2020. Dette viste rapporter fra blant annet SSB og SIFO allerede i 2020.

– Disse nye tallene viser at til tross for dette, har det ikke vært en betydelig endring i andelen barn og barnefamilier med vedvarende lavinntekt fra 2019 til 2020. Noe av forklaringen kan være at de offentlige velferdsordningene har hjulpet de barnefamiliene som opplevde permittering eller oppsigelse. I tillegg kan den økte barnetrygden ha påvirket inntekten til barnefamiliene, sier Fremstad.

Svak økning
De nye tallene viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 40 prosent av landets kommuner. 46 av disse kommunene opplevde en økning på ett prosentpoeng eller høyere, mens 65 av kommunene opplevde en nedgang med ett prosentpoeng eller mer.

Antall kommuner som opplevde en økning var mindre i 2020 enn i foregående år. Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo.

Barnefattigdom er særlig utbredt i de store kommunene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Blant disse kommunene har Oslo, Drammen og Kristiansand en høyere andel barn som bor i husholdninger med lavinntekt enn for Norge som helhet.

Det bor flest barn i familier med lavinntekt i Oslo, men hovedstadens andel barn i familier med lavinntekt sank for andre år på rad, ned til 17,2 prosent i 2020.

Flere av de store kommunene som Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand og Drammen opplevde imidlertid en økning i omfanget av barn i familier med lavinntekt fra 2019 til 2020.

 

Arbeid og utdanning viktig
Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt.
Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier uten yrkestilknytning er de barnefamiliene som er mest sårbare for vedvarende lavinntekt. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt.

Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen.

– Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet, og som får mye av inntekten fra offentlige støtteordninger, sier Jan Kato Fremstad.

Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt varierer betydelig etter landbakgrunn. Vel 4 av 10 barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt.

For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder dette i underkant av 2 av 10 barn.

Kommunene har flere tiltak
På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

- Målrettede tiltak til barnefamiliene som har de største utfordringene.
- Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
- Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.
- Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern.

 

Mer om dette temaet:
- Søk om tilskudd til inkludering av barn og unge.
- Les veilederen for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom.


Mediehenvendelser:

Ta kontakt med Ingvill E. Meltvedt, seniorrådgiver kommunikasjon, på e-post ingvill.meltvedt@bufdir.no eller telefon 472 32 769.