11,7 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2019. I antall utgjorde dette 115 000, en økning på mer enn 4000 barn. Andelen har økt fra 11,3 prosent i 2018. Andelen barn i familier med lavinntekt økte i 225 av landets 356 kommuner.

Barnefattigdom.no presenterer tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo. Nettressursen barnefattigdom.no er nå oppdatert med de nyeste tallene fra 2019. Tallene er fra 2019 fordi registerdataene har etterslep.

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001, og har høy utbredelse i de store byene. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for fattigdom og nedsatte levekår. Det var 61 500 barnefamilier med vedvarende lavinntekt i 2019, en økning på om lag 650 barnefamilier fra 2018.

Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn.

Rapporter publisert av blant annet SSB og SIFO indikerer at de som fra før hadde lav inntekt, samt barnefamilier, ble rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien på vårparten 2020.

Svak økning

De nye tallene viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. 111 av disse kommunene opplevde en økning på 1 prosentpoeng eller høyere. Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo.

Barnefattigdom er særlig utbredt i de store kommunene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Mange av de store kommunene har en høyere andel barn som bor i husholdninger med lavinntekt enn for Norge som helhet.

Flere av de store kommunene som Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Drammen og Bærum opplever også en økning i omfanget av barn i familier med lavinntekt. Det bor flest barn i familier med lavinntekt i Oslo, men hovedstadens andel barn i familier med lavinntekt sank med 0,1 prosentpoeng (andelen i 2019 var 17,7 prosent). Alle fylkene utenom Oslo opplevde en økning.

Arbeid og utdanning viktige kjennetegn

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier uten yrkestilknytning er de barnefamiliene som er mest sårbare for vedvarende lavinntekt. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger.

Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt varierer betydelig etter landbakgrunn. Vel 4 av 10 barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt. For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder dette nesten 2 av 10 barn.

Faktaboks:

SSB og Bufdir bruker en rekke indikatorer vi mener gir økt risiko for å oppleve fattigdom i dagens Norge. Indikatoren andel barn i familier med vedvarende lavinntekt er den mest brukte og den som trekkes frem når årets barnefattigdomsmonitor legges frem. Denne blir også brukt av SSB som en indikator på Norges måloppnåelse av bærekraftsmålene.