– Vi er glade for andelen barn i familier med lavinntekt har gått ned, men andelen er likevel på nivå med det den var i 2018. Det er særlig i de store byene at det er mange barn i familier med lavinntekt. Disse barna har økt risiko for nedsatte levekår, også når de blir voksne, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.
Finn tall for din kommune
Barnefattigdom.no er nå oppdatert med de nyeste tallene fra 2021. Nettressursen viser tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo. Tallene er fra 2021 fordi registerdataene har etterslep.
Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn.
Nedgang fra 2020
Det var 57 800 barnefamilier med vedvarende lavinntekt i 2021, en nedgang på om lag 2 800 barnefamilier fra 2020. Andelen gikk noe ned fra 9,8 prosent i 2020, til 9,4 prosent i 2021.
Ifølge SSB skyldes nedgangen en moderat inntektsvekst i 2021. Dette gjelder særlig småbarnsfamiliene som fikk økt barnetrygd. I tillegg har det blitt litt færre barn i befolkningen.
De nyeste tallene viser at barnefamiliene med lav inntekt i større grad fikk økte inntekter sammenlignet med de barnefamiliene som ligger på midten av inntektsfordelingen.
– Det statistikken derimot ikke viser, er det høye inflasjonsnivået i Norge. For familiene med lav inntekt vil de økte matvareprisene utgjøre et betydelig større innhogg i husholdningsbudsjettet sammenlignet med en familie med en gjennomsnittlig inntekt, sier Solbu Kleiven.
Bufdir har gitt SSB et oppdrag om å utrede alternative barnefattigdomsmål som kan supplere lavinntektsmålet. Denne utredningen vil publiseres av SSB i desember.
Særlig utbredt i store kommuner
De nye tallene viser at det var flere kommuner som opplevde en nedgang i andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt, enn en økning. Andelen økte i en tredjedel av landets kommuner. 30 av disse kommunene opplevde en økning på ett prosentpoeng eller høyere. Til sammenligning var det en nedgang i 211 kommuner, hvorav 93 av kommunene opplevde en nedgang med ett prosentpoeng eller mer. Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo.
Barnefattigdom er særlig utbredt i de store kommunene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Blant disse kommunene har Oslo, Drammen og Kristiansand en høyere andel barn som bor i husholdninger med lavinntekt enn for Norge som helhet. Andelen barn i husholdninger med lavinntekt gikk likevel ned i samtlige av de sju største kommunene. Det samme gjelder om lag to tredjedeler av alle store kommuner i Norge.
Det bor flest barn i familier med lavinntekt i Oslo, men hovedstadens andel barn i familier med lavinntekt gikk fra 17,2 prosent i 2020 ned til 16,5 prosent i 2021.
Arbeid og utdanning viktig
Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier uten yrkestilknytning er de barnefamiliene som er mest sårbare for vedvarende lavinntekt. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.
Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør vel 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen.
– Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit. De tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og familien får ofte mye av inntekten fra offentlige støtteordninger, sier Solbu Kleiven.
Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt, varierer betydelig etter landbakgrunn. Vel 4 av 10 barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt. For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder vel 1 av 10 barn. Vel 1 av 20 barn uten innvandrerbakgrunn bor med en familie med lavinntekt.
Nødvendige tiltak
På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.
Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:
- Målrettede tiltak til barnefamiliene som har de største utfordringene.
- Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
- Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.
- Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern.
Indikatorer for fattigdom
SSB og Bufdir bruker en rekke indikatorer vi mener viser økt risiko for å oppleve fattigdom i dagens Norge. Indikatoren andel barn i familier med vedvarende lavinntekt er den mest brukte og den som trekkes frem når årets barnefattigdomsmonitor legges frem. Denne blir også brukt av SSB som en indikator på Norges måloppnåelse av bærekraftsmålene.