Transpersoner og bifile scorer betraktelig dårligere på mange indikatorer enn andre grupper, viser ny rapport. Samtidig oppgir lesbiske og homofile levekår på linje med den heterofile befolkningen. 

– De dårlige resultatene for transpersoner er svært bekymringsverdige og viser at vi har en vei å gå før denne gruppen føler seg velkommen i vårt samfunn. Vi skal likevel ta med oss de jevnt over gode resultatene fra de lesbiske og homofile, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Transpersoner skårer betraktelig lavere enn andre når det gjelder arbeidsevne, psykisk helse, å ha tenkt på eller forsøkt selvmord, ensomhet og lav tilfredshet med livet. 1 av 4 transpersoner sier at de har  blitt utsatt for trusler om vold og om lag 1 av 3 i denne undersøkelsen har opplevd seksuelle overgrep.

Undersøkelsen viser også at bifile menn og kvinner opplever større levekårsbelastninger enn heterofile, homofile og lesbiske. Blant annet var bifile mindre fornøyd med livet, mer ensomme, hadde dårligere fysisk helse og det var også noe vanligere å ha et dårlig forhold til familien, og å ha brutt med den. Flere bifile enn heterofile, homofile og lesbiske hadde vært utsatt for diskriminering på arbeidsplassen og opplevde mindre støtte til skeive. Også bifile hadde høyere forekomst av seksuelle overgrep.  

Viktig kunnskapsgrunnlag

– Disse funnene er alvorlige, og det er aller første gang transpersoner er med i en representativ undersøkelse om levekår. Det er viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag når regjeringen nå kommer med en ny handlingsplan for inkludering av lhbtiq-personer. Denne rapporten er et viktig bidrag til dette, sier Trommald.

Undersøkelsen er utført av et knippe forskere ledet av Norman Anderssen ved Universitetet i Bergen på oppdrag fra Bufdir. De har spurt drøyt 2 000 personer om deres livssituasjon, som utgjør et tilnærmet representativt utvalg som definerer seg som heterofile, homofile, bifile eller trans. De er spurt om blant annet psykisk og fysisk helse, tilfredshet med sosiale relasjoner, livet generelt og erfaringer med vold og diskriminering.

Gode resultater for lesbiske og homofile

Undersøkelsen viser at de aller fleste homofile og lesbiske i Norge lever gode og meningsfylte liv. 8 av 10 lesbiske og homofile aksepterer sin seksuelle orientering, og flertallet opplever den også som berikende. Også 8 av 10 av både homofile menn, lesbiske kvinner, heterofile menn og kvinner svarte at de hadde et godt forhold til foreldre og søsken.

– Disse resultatene er vi naturligvis svært glade for. Mye tyder på at når staten gir utsatte grupper rettigheter, og gjennom det viser aksept for en gruppe, påvirker det også befolkningens holdninger til gruppen, sier Trommald.

Etter 2009, da homofile og lesbiske først fikk lov å gifte seg og adoptere på lik linje med andre par, har homofile opplevd større aksept.  I 2008 mente 51 prosent i befolkningen at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken. I 2017 hadde andelen steget til 67 prosent. Enda flere, 80 prosent, mener at et likekjønnet par bør kunne gifte seg borgerlig.

– Nå gjelder det å jobbe videre slik at alle mennesker opplever gode levekår i Norge. Vi kan heller ikke ta en positiv utvikling i rettigheter for gitt. Erfaringer fra andre land i Europa og rundt om i verden viser at en positiv rettighetsutvikling for skeive er skjør og stadig under press, sier Trommald.

Bufdir har tildelt om lag 16 millioner kroner for å støtte skeive organisasjoner og aktiviteter som bedrer levekårene og livskvaliteten til lhbtiq-personer i Norge. Kontakttelefonen til Stiftelsen Stensveen, sommerleire i regi av Skeiv ungdom og Harry Benjamin ressurssenter, og Pride-festivaler rundt om i landet er noen eksempler.

Kontaktpersoner

For pressehenvendelser, ta kontakt med Ingvill E. Meltvedt, på 47 23 27 69/ ingvillelvestad.meltvedt@bufdir.no

For spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Anna Karoline Harnæs Foss på anna.karoline.harnaes.foss@bufdir.no