I flere fengsel mangler formelle rutiner for å fange opp utviklingshemmede. I tillegg er det i liten grad lagt til rette for selvbestemmelse og kun 20 prosent av fengslene sier at de har et fritidstilbud som egner seg for personer med utviklingshemming.  

Det kommer frem i en ny rapport fra Kriminalomsorgens Utdanningssenter,  KRUS Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (KPS) midt/ NTNU og sør-øst.

Rapporten fra KRUS er en oppfølging av et tidligere arbeid som Nordlandsforskning, NTNU og flere andre medforskere har gjort for Bufdir om utviklingshemmedes rettssikkerhet i møte med strafferettspleien. Også der vises det til manglende rutiner for å fange opp og følge opp personer med utviklingshemming. Det angis i rapportene at ca 10 % av innsatte i norske fengsel har en utviklingshemming.

— Rettsikkerheten ser ikke ut til å være godt nok ivaretatt for utviklingshemmede verken i møte med strafferettspleien eller i fengslene. sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for likestilling og universell utforming i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. - Det er derfor behov for tiltak.

Mangler rutiner

I rapporten til KRUS oppgis det at halvparten av fengslene ikke har formelle rutiner ved mistanke om utviklingshemming. Slike rutiner består i å anmode om videre utredning til helseavdelingen. Kun 40 prosent av fengslenes helseavdelinger oppgir å ha rutiner eller prosedyrer som kan iverksettes når slike henvendelser kommer. Selv om helseavdelingen i mange tilfeller ikke har formelle prosedyrer ved mistanke om utviklingshemming, oppgis det i rapporten at det jobbes systematisk med å følge opp den det gjelder.

— Det er kjent fra forskning at personer med utviklingshemming har høyere forekomst av tilleggsproblematikk som for eksempel psykiske lidelser. Når det gjelder utredning av psykiske lidelser overfor innsatte med utviklingshemming, er opplevelsen fra de som jobber i helsetjenesten, at det varierer hvorvidt dette blir ivaretatt i fengslene, sier Bjørshol.

I rapporten konkluderes det med at rettsikkerheten til innsatte med utviklingshemming stort sett ivaretas på andre områder. Rapporten tar ikke stilling til rettsikkerheten etter løslatelse, men resultatene tyder på at det kan være vanskelig å tilrettelegge for et godt tjenestetilbud etter endt straffegjennomføring.

Sårbar gruppe

Rapporten anbefaler blant annet at innsatte med utviklingshemming bør klassifiseres som en sårbar gruppe som trenger ekstra fokus på linje med kvinner, barn og psykisk syke. I tillegg foreslås det at det bør vurderes om det er behov for en ekstra bestemmelse i straffegjennomføringsloven om tilrettelegging for domfelte/innsatte med utviklingshemming (og andre sårbare grupper).

Andre anbefalinger er enkel screening ved innkomstsamtale, undervisning og kurs om utviklingshemming til ansatte, bedre informasjonsrutiner og samhandlingsarenaer mellom helse og fengsel.