Mange utenlandsadopterte møter diskriminering og forskjellsbehandling både i ung og voksen alder. Det viser ny rapport Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) legger frem i dag. 

– Denne rapporten viser at utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering må inn i det generelle arbeidet mot rasisme, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol.

Det er NIBR (By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet) som har skrevet rapporten "Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge" på oppdrag fra Bufdir. Formålet med studien er å få bedre kjennskap til hvilke erfaringer utenlandsadopterte har med rasisme og diskriminering på ulike arenaer og kan leses her. 

Halvparten opplever diskriminering

Halvparten av respondentene i undersøkelsen har opplevd forskjellsbehandling i barne- og ungdomsårene. Utenlandsadopterte med mørk hudfarge opplever forskjellsbehandling på flere arenaer enn de med lys hudfarge.

– Vi er særlig bekymret for funnene som viser at halvparten av respondentene har opplevd forskjellsbehandling, rasisme og diskriminering da de var unge, sier Bjørshol.

38 prosent av respondentene svarer også at de ikke hadde noen å snakke med om erfaringene med forskjellsbehandling i oppveksten. Bufdir mener at dette kan ha negative konsekvenser for opplevelse av egen identitet, trygghet, mestring og følelse av tilhørighet i samfunnet på sikt, sier Bjørshol.

Ikke sett på som «norske»

De fleste erfaringene med forskjellsbehandling har utenlandsadopterte i møte med fremmede. Noen utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling i nære relasjoner. 12 prosent rapporterer at de har opplevd forskjellsbehandling fra nærmeste familie, 19 prosent har opplevd forskjellsbehandling fra andre slektninger og 16 prosent fra venner.

– Studien viser at ytre markører som for eksempel hudfarge påvirker hvordan mennesker blir møtt av andre, sier Bjørshol.

Nær 40 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at de har opplevd å bli mistenkeliggjort, oversett eller ekskludert grunnet sin adoptivbakgrunn eller utseende.

– Denne rapporten er sammen med annen kunnskap på feltet et viktig kunnskapsgrunnlag for en utredning som i nær fremtid vil sendes til Barne-og familiedepartementet, sier Bjørshol.

Studien bygger på både kvantitativ og kvalitativ metode hvorav en nettbasert spørreundersøkelse blant utenlandsadopterte over 16 år i Norge, 7 livshistorieintervjuer og 5 gruppeintervjuer.