Ettervernet i det kommunale barnevernet må styrkes og utvikles for å møte ungdommer med erfaring fra barnevernet som har behov for bistand i overgangen til voksenlivet. Det viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning som Bufdir har bestilt. 

— Det overordnede bildet er at dagens ettervernstilbud ikke er godt nok. For at ungdom som har erfaring fra barnevernet skal få en god overgang til voksenlivet er en helhetlig tilnærming til ungdommenes livssituasjon nødvendig, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir

Ettervern er et frivillig hjelpetiltak for unge som har hatt tiltak fra barnevernet.

Forskerne har intervjuet 70 ungdommer og 73 ansatte, i tillegg til en gjennomgang av dokumenter i barnevernssaker. Videre har de gjort registeranalyser, som ser på utdanning, arbeidsforhold, stønad fra NAV, foreldres utdanningsnivå og informasjon om innvandring, for å kunne vurdere sentrale sammenhenger for ungdom med erfaring fra barnevernet og med og uten ettervern. Rapporten er bestilt av Bufdir.

Rapporten finner flere eksempler på både enkeltsaker og barneverntjenester hvor det er jobbet godt med ettervern, men det er stor variasjon i den barnevernsfaglige praksisen mellom kommuner, og også innad i kommunene. Forskerne finner blant annet at ettervern ofte ikke prioriteres, at det er dårlig samarbeid med andre tjenester og at det mangler god dokumentasjon i sakene.

Systematisk tilnærming

Forskerne fra NTNU Samfunnsforskning kommer i rapporten med flere forslag til hvordan lokale og nasjonale myndigheter kan styrke og utvikle ettervernet tilpasset ungdommene som trenger dette. Bufdir vil vurdere anbefalingene, og har samtidig igangsatt ulike aktiviteter for å styrke ettervernstilbudet i kommunene. Blant annet driver Bufdir i samarbeid med ulike kompetansemiljø og utvalgte barnevernstjenester et utviklings- og utprøvingsarbeid for hjelpetiltak, kalt «Grunnmodell for hjelpetiltak», som skal knyttes til ettervern.

— Vi skal bidra til at kommunene styrker arbeidet med ettervern. Fleksibilitet, nettverksfokus og samarbeid med andre instanser er sentralt, slik at den enkelte unge som har et behov får den støtten og tilbudet som passer best for dem, sier Trommald.

Til tross for at rapporten peker på en del utfordringer viser tilbakemeldingene fra ungdommene at ettervern er svært viktig for dem. De opplever et særlig behov for videre oppfølging av barnevernet knyttet til det å kunne håndtere en brå overgang til voksenlivet. Mange har ikke omfattende nettverk og gir uttrykk for behov for støttende relasjoner og oppfølging knyttet til utdanning, fritidsaktiviteter og bolig. I tilfeller der ettervernsarbeidet fungerte godt beskrev ungdommene at det var trygt å ha barnevernet der.

— Et viktig satsningsområde fremover vil være å sikre at flere ungdommer får ettervern og at ettervern prioriteres, sier Trommald.

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) sier de er kjent med behovet for ettervern og at mange ikke får det.

—  Vi vet hvor viktig det er at barnevernsbarn får ettervern, og mange av våre medlemmer har fått avgjørende hjelp med overgangen til voksenlivet. Det viser at det er en tydelig kapasitetsutfordring når ettervern ikke blir prioritert. Rapporten viser også at det er stor forskjell fra kommune til kommune, og vi mener at det må jobbes med å finne ut av hvilken praksis som er best. Vi er glade for at det fokuseres på ettervern og at denne rapporten nå har blitt lansert, sier Caroline Myklebost, daglig leder i LFB.

Tilsyn viste 22 lovbrudd

I tillegg til NTNU Samfunnsforsknings rapport har Helsetilsynet i dag publisert: «En dag - så står du der helt aleine» - Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2019 om ettervern og samarbeid mellom barnevernet og Nav. Fylkesmennene gjennomførte i alt 33 tilsyn og totalt ble barnevernet i 49 kommuner og 37 Nav-kontor undersøkt.

Det ble påpekt lovbrudd i 22 av tilsynene. Lovbruddene gjaldt enten en eller begge tjenestene. Blant annet fremkommer det at ungdommer som har hatt hjelpetiltak i hjemmet ikke gis ettervern, at barnevernstjenestene stiller vilkår til ungdommen for å motta ettervern som det ikke er lovhjemmel for og at tiltak om ettervern avsluttes uten vedtak noe som medfører at ungdommene ikke har klagerett. 

— Helsetilsynets rapport viser at det er et tydelig behov for å styrke regelverksforståelsen i kommunene når det kommer til ettervern, sier Trommald.