Barnevernets beslutning om å akuttplassere barn er et av de mest inngripende tiltak fra det offentlige. Nå viser en ny rapport at det er behov for tydeligere føringer for barnevernets akuttarbeid.

— Bufdir planlegger å utvikle faglige anbefalinger for hvordan barnevernstjenestene bør jobbe med akutte saker. De faglige anbefalingene vil gå inn i DigiBarnevern som er det barnevernsfaglige kvalitetssystemet. Det vil være med på å styrke akuttarbeidet i det kommunale barnevernet, sier avdelingsdirektør Anders Sunde i Bufdir.

I arbeidet med en veileder til kommunene om akuttarbeidet ble det raskt klart at det manglet god kunnskap om det eksisterende arbeidet til kommunene. Bufdir lyste derfor ut et forskningsprosjekt. Rapporten er utarbeidet av NTNU og NORCE på oppdrag fra Bufdir.

Fakta

Rapporten baserer seg på en gjennomgang av 175 enkeltsaker, 48 vedtak i klagesaker, og 23 tilsynssaker.

I tillegg har forskerne gjennomført en spørreundersøkelse av alle landets barnevernledere, intervjuet barn, foreldre og kontaktperson i 16 enkeltsaker og intervjuet barnevernvaktledere.

Les hele rappoorten Akutt for hvem - Akuttarbeid i kommunalt barnevern

Anbefalinger

Gjennomgangen avdekket områder hvor det er forbedringspotensial for barnevernets akuttarbeid og forskerne kommer med anbefalinger på følgende områder:

  • Forebygging av akuttsituasjoner
  • Dokumentasjon av faglige vurderinger
  • Rutiner for akuttarbeid
  • Tett oppfølging av barn og foreldre under akuttplassering
  • Barns medvirkning
  • Bruken av tolk
  • Vedtaksfesting  
  • Tettere oppfølging etter hjemflytting
  • Samvær må dokumenteres og kvalitetssikres
  • Økt kompetanse – særlig på risikovurdering    

Manglende rutiner

Rapporten avdekker at nesten halvparten av tjenestene mangler rutiner for sentrale aktiviteter og oppgaver knyttet til selve akuttsituasjonen.

I 42 prosent av sakene som rapporten gjennomgikk var det ikke dokumentert kontakt mellom barna og kontaktpersonen i kommunen i løpet av akuttplasseringen. Det var også en del eksempler på lite eller ingen kontakt mellom kontaktpersonen og foreldrene. I flere av intervjuene fortalte foreldrene at de vurderte at en akuttsituasjon kunne vært unngått hvis de hadde fått hjelp fra barnevernet tidligere.

— Dette viser at vi fremdeles har en vei å gå når det gjelder involvering av både barna og foreldrene, sier Sunde.

Barn pålagt for stort ansvar

Mistanke om fysisk mishandling var den vanligste årsaken til en akuttplassering, og gjaldt i 35 prosent av sakene. Gjennomgangen viste at det i disse sakene ofte var en tendens til at det var barnet eller ungdommens egne uttalelser om vold som var utslagsgivende for beslutningen om akuttplassering.

Forskerne i rapporten argumenterer for at når en beslutning om plassering kun baseres på barnets uttalelser blir barnet selv pålagt et stort ansvar for sin egen og familiens situasjon. Samtidig blir beslutningen sårbar dersom barnet senere trekker tilbake sine uttalelser.

70 prosent av sakene som var utløst av barnets uttalelser om vold endte med at barna flyttet hjem igjen. Selv om det er viktig at barnevernet har tett kontakt med barna etter hjemflytting, særlig der barna har trukket tilbake utsagn om vold, fant forskerne lite dokumentasjon på dette.

— Det kommunale barnevernet bør i større grad sikre et bredere vedtaksgrunnlag ved akuttplasseringer. I tillegg må vi styrke barnevernets oppfølging av barn som har uttalt at de er utsatt for vold i hjemmet, sier Sunde.

Innvandrerfamilier overrepresentert

Rapporten finner at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i akuttsaker. En betydelig andel familier med ikke-vestlig bakgrunn har sin første kontakt med barnevernstjenesten gjennom et akuttvedtak. 

En mulig forklaring, som trekkes frem i rapporten, er at innvandrerfamilier med kort botid i Norge ofte har lite nettverk å spille på, og at dette kan bidra til å gjøre det vanskeligere å avverge akuttplasseringer ved å plassere barnet hos noen i nettverket. Studien viser også at det er utfordringer når det gjelder foreldres medvirkning, som blant annet var knyttet til bruk av tolk.

Positive erfaringer

I tillegg til forbedringspunktene trekker rapporten også frem en rekke positive erfaringer.

— Barnevernvakter som er samlokalisert med barnevernstjenesten har et tettere samarbeid enn de som er samlokalisert med politiet. Intervjuene med barna og foreldrene trakk også frem positive opplevelser med kontaktpersonene i barnevernet, hvor de ansatte ble oppfattet som tydelige, at de hadde et genuint ønske om å hjelpe, og at de var åpne og ærlige, sier Sunde.

Pressekontakt

Jonas Hågensen, senior Kommunikasjonsrådgiver, tlf.: 93 05 87 68