Ny rapport: Ulik forståelse av grensesetting og bruk av tvang i fosterhjem

– Funnene viser at det er behov for mer oppmerksomhet om grensesetting, tvang og andre inngrep i barns integritet. Bufdir vil følge opp rapporten gjennom den videre utviklingen av opplæringsprogram for fosterforeldre, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anders Sunde.

Nordlandsforskning AS har i perioden 2020-2023 undersøkt hvordan grensesetting og tvang utøves, forstås og erfares i en fosterhjemskontekst. De har også sett på omfang av tvangsbruk og forebygging av dette. Nordlandsforskning har gjennomført:

• nasjonale spørreundersøkelser til fosterforeldre og barnevernsledere
• intervjuer med barn og unge som bor eller har bodd i fosterhjem, fosterforeldre, barnevernsansatte, tilsynspersoner, ansatte hos statsforvalterne

Rapporten er utført på oppdrag fra Bufdir og kan leses i sin helhet her

Gjelder svært få

Rapporten viser at av de 33 barn og unge som ble intervjuet sier de aller fleste at de har en god og tillitsfull relasjon til fosterforeldrene, oppfatter fosterforeldrenes grensesetting som rimelig og at de ikke har opplevd alvorlig tvangsbruk.

En mindre gruppe oppgir imidlertid at relasjonen deres til fosterforeldrene preges av usikkerhet og at de ofte opplever grensesettingen som urimelig. Noen barn har opplevd alvorlige inngrep og tvang i fosterhjem. Rapporten reiser spørsmål ved om tilsynsordningen klarer å avdekke slike tilfeller.

– Det er betryggende at de fleste barn i fosterhjem opplever gode og tillitsfulle relasjoner og rimelig grensesetting i fosterhjemmet, men bekymringsfullt at tilfeller av alvorlig tvang og inngrep i barns integritet ikke har blitt avdekket, sier Sunde.

Ulik forståelse

Fosterforeldrene har ulik forståelse av hva de har lov eller ikke lov til når det gjelder grensesetting, bruk av tvang og andre inngrep i barnets personlige integritet. Rapporten viser at noen av de unge i undersøkelsen beskriver erfaringer med tvang og inngrep, slik som å bli innelåst på rommet sitt, streng kontroll av kommunikasjonen med andre og egen bevegelsesfrihet utenfor fosterhjemmet.

– Forskerne viser at det ikke er noen entydig forståelse av grensene mellom grensesetting og tvang, og at det er ulik forståelse av hvilke grensesettingshandlinger som bør gi grunn til bekymring, både blant barnevernsansatte og tilsynspersoner, sier Sunde.

Det finnes ingen formell regulering av bruk av tvang og andre inngrep når det gjelder fosterhjem - i motsetning til barnevernsinstitusjoner.

Undersøkelsen viser at det ikke er uvanlig med grensesettingshandlinger i fosterhjem, som ville blitt betegnet som tvang eller andre inngrep i barns personlige integritet i en barnevernsinstitusjon, slik som fastholding eller undersøkelse av rom og eiendeler.

Svakheter i tilsynsordningen

Forskerne finner at ordningen med tilsynsperson ikke har fungert godt nok for fosterbarna som forteller om uforholdsmessig grensesetting og bruk av tvang. Barna hadde liten tillit til voksne, spesielt barnevernet, og fortalte at de kun hadde en overfladisk relasjon til kontaktpersonene i barnevernet og sine tilsynspersoner, som de sjelden traff. De følte derfor at de ikke kunne fortelle om hendelsene. På grunn av tidligere omsorgssvikt skjønte de heller ikke nødvendigvis at det de ble utsatt for ikke var vanlig oppdragelse.

– Rapporten viser at flere av barna ikke forstod systemet rundt seg og ikke var klar over sine rettigheter. De var også i liten grad kjent med mulighetene for å klage til statsforvalter, sier Sunde.

Tilsynspersonene i undersøkelsen oppgir at de sjelden eller aldri har avdekket uforholdsmessig grensesetting og tvang under tilsynsbesøk. De var enige om at fire tilsynsbesøk i året, som de fleste fosterbarn får, ikke nødvendigvis fører til at de klarer å fange opp uforsvarlig omsorg.

Rapporten viser at tilsynspersonene får varierende grad av opplæring i hva de skal vurdere ved tilsynsbesøk. De får sjelden tilbakemeldinger fra barnevernstjenestene på sine tilsynsrapporter og vet derfor ikke hvordan eventuelle uheldige forhold følges opp. Undersøkelsen viser også at rapporter som viser alvorlige mangler i barns omsorgssituasjon ikke systematisk sendes videre fra barnevernstjenesten til statsforvalter, slik fosterhjemsforskriften krever.

– Bufdir ser alvorlig på funn som viser svakheter med ordningen med tilsynsperson i fosterhjem. Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å styrke rettsikkerheten til barn i fosterhjem, sier Sunde.