Ny rapport: Samer opplever strukturell hets og diskriminering

– Hets og diskriminering mot samar er stort samfunnsproblem, som rammar enkeltmenneske og ringast livskvaliteten deira, seier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Bufdir har gitt FHI i oppdrag å kartleggje kunnskap om omfanget av hets og diskriminering av samar, konsekvensane av hets og diskriminering og i kva samanhengar hets og diskriminering finst, og kven som er utøvarane. Rapporten kan lesast i sin heilskap her.

– Rapporten vil vere viktig i Bufdirs arbeid med å utvikle treffsikre og kunnskapsbaserte forslag til tiltak til ein ny handlingsplan mot diskriminering av og hets mot samar som snart skal leggjast fram av regjeringa, seier Bjørshol.

Diskriminering i det offentlege

Kunnskapsoppsummeringen frå FHI viser at diskriminering av samar framleis ser ut til å vere eit utstrekt problem som finn stad på mange ulike samfunnsarenaer. Deltakarane i studiane rapporterte at dei stadene dei oftast blir utsette for hets og diskriminering er i lokalsamfunnet, på skulen og i arbeidslivet. Mange samar rapporterte også om krenkingar i møte med det offentlege, i helse- og sosialtenester, på internett og i kvardagslivet.

– Rapporten er eit viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget om diskriminering og hets av samar, både når det gjeld omfang, konsekvensar, og i kva samanhengar hets og diskriminering finst, kva tiltak som er igangsett og foreslått, og på kva område vi manglar kunnskap, seier Bjørshol.

Samer som har fleire minoritetsmarkørar (til dømes skeive samar og samar med funksjonshemming), samar med synlege kjenneteikn eller markørar (som klesplagg), eller som jobbar i særsamiske yrkjer (t.d. reindriftsutøvarar), opplever meir diskriminering enn andre samar.

– Samer opplever hets og diskriminering på både strukturelt nivå og individnivå, spesielt i møte med helse- og sosialtenester og skule. Slik hets og diskriminering påverkar den fysiske og psykiske helsa deira, livstilfredsheit og kvardagsliv negativt, seier Bjørshol.

Lite kunnskap

Rapporten viser at samar oppfattar at storsamfunnet framleis har lite kunnskap om samisk språk og kultur, særleg gjeld dette i utdanningsinstitusjonar og innan helse- og omsorgstenestene: lærarar, fagpersonar og helsepersonell har manglande kompetanse. Dette medfører at mange samar opplever å få dårlegare behandling enn majoritetsbefolkninga, og enkelte seier at dei derfor unngår å oppsøkje hjelp.

Dei forklarer at både historisk og noverande diskriminering fører til manglande tillit til helse- og sosialtenester og kan påverke helsa negativt.

– Funna understrekar behovet for å jobbe systematisk mot diskriminering og hets av samar på fleire samfunnsområde i åra framover, seier Bjørshol.