Ny rapport klargjer årsakene til barnefattigdom

Arbeidet er gjennomført på oppdrag frå Bufdir som ein del av prosjektet Fleirårig forskingsprosjekt om barn som veks opp i fattigdom. Forskingsprosjektet består av tre delar, og skal styrkja kunnskapsgrunnlaget om årsakene til, og konsekvensane av at barn veks opp i fattigdom, og kva tiltak som vil vera mest effektive for å redusera og førebyggja fattigdom blant barn. SSB, Folkehelseinstituttet (FHI) og Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) samarbeid om forskingsprosjektet.

No blir første delrapport publisert, Drivarane bak utviklinga i fattigdom blant barn. Her har SSB undersøkt kva faktorar som har bidrege til auken i barnefattigdom mellom åra 2010 og 2022.

Utviklinga i barnefattigdommen gir grunn til bekymring. For at vi skal kunna forma ut målretta tiltak som gagnar barn og samfunn, må vi vita meir om kva som driv denne utviklinga, seier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.

Sjå meir om rapporten her

1 av 10 barn veks opp i familiar med vedvarande låginntekt

Delen barn som lever i fattige familiar auka frå 7,2 % i 2010 til 11,4 % i 2019, før den fall noko til 10,3 % i 2022. I dag er det 96 200 barn som veks opp i familiar med vedvarande låginntekt.

Rapporten viser at både endringar i befolkningssamansetninga og økonomiske faktorar har påverka utviklinga i barnefattigdom i Noreg.

Forskarane har funne at innvandring har spelt ei stor rolle i auken av delen barn som lever i fattigdom, når ein ser på endringar i befolkningssamansetninga. Rapporten viser at flyktningar og andre innvandrargrupper som kjem til Noreg isolert sett kan forklara rundt 80 prosent av auken i barnefattigdom mellom 2010 og 2022. Forskarane finn at innvandrargrupper frå afrikanske land eller land i Vest-Asia har spesielt høg risiko for å oppleva fattigdom. Auka utdanning blant foreldre både med og utan innvandringsbakgrunn har bidrege til å dempa auken.

Når det gjeld økonomiske faktorar, finn forskarane at overføringane til hushald med låge yrkesinntekter, som er avhengige av store overføringar, i gjennomsnitt har utvikla seg svakare enn inntektene og kostnadene elles i samfunnet.

Forskarane konkluderer med at rundt halvparten av auken i barnefattigdom kjem av endringar i befolkningssamansetninga, medan den andre halvparten kjem av endringar i fattigdomsnivået innanfor ulike grupper.

Fattigdom gir dårlegare oppvekstvilkår

Fattigdom er også meir utbreidd blant familiar med einslege foreldre, familiar med mange barn eller familiar der foreldra har lågt eller ukjent utdanningsnivå. Der utdanning speler ei viktig rolle, og viser seg å ha lagt ein dempar på utviklinga, har derimot yrkesdeltaking minimal effekt. Foreldre jobbar meir i 2022 enn i 2010, utan at det ser ut til å ha påverka delen barn som veks opp i fattigdom i positiv retning. Forskarane peikar som nemnt også på at velferdsoverføringar ikkje har utvikla seg i takt med resten av lønns- og prisutviklinga i samfunnet. Svak vekst i offentlege overføringar, som barnetrygd, har bidrege til auken i barnefattigdom.

- Fattigdom er ei kompleks problemstilling som ofte handlar om meir enn inntektssituasjonen i familien. Konsekvensane av å veksa opp i ein fattig familie kan vera tunge å bera på både kort og lang sikt, seier Kleiven.

Ho påpeikar at barn som veks opp i fattigdom er i risikogruppa for å oppleva levekårsutfordringar, materielle manglar og fattigdom som dei ber med seg inn i vaksenlivet.

- Vi veit mellom anna at barn som lever i fattige familiar oftare opplever å bu dårlegare, kan gjera det dårlegare på skulen og har større risiko for psykiske og fysiske helseplager, avsluttar ho.

SSB, FHI og NIFU skal i del to av forskingsprosjektet sjå nærare på konsekvensane av barnefattigdom. Siste delleveranse vil byggja på dei to andre, og gi viktig kunnskap om kva tiltak som verkar, og kva tiltak som ikkje verkar.