Ny rapport: Inkludering av skeive i idretten

– Som fagorgan på området likestilling og ikkje-diskriminering, er det oppgåva vår å skaffe og formidle solid kunnskap på feltet. Eit godt kunnskapsgrunnlag er nøkkelen til å forme ut og setje i verk politikk og tiltak som faktisk verkar, seier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør for kunnskap og likestilling i Bufdir.

Forskingsprosjektet er ei oppfølging av tiltak 41 i handlingsplanen til regjeringa for kjønns- og seksualitetsmangfald (2023-2026), der ein inkluderande idrett er eitt av tre satsingsområde. Skeive ungdommar deltek nemleg mindre i organisert idrett enn sine heterofile jamaldra, og dette mønsteret held fram i vaksen alder.

Rapporten er utarbeidd av Telemarksforsking, i samarbeid med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved Noregs idrettshøgskole og Center for Ungdomsforskning ved Universitetet i Ålborg, på oppdrag frå Bufdir.

Les rapporten her

Store individuelle forskjellar

Idretten lykkast i det store og heile med å skape idrettsmiljø der også skeive finn seg til rette. Eit gjennomgåande funn i rapporten er at skeive flest har det bra i idretten, sjølv om dei ikkje alltid er opne om eiga orientering og kjønnsidentitet, og at å vere del av eit idrettsfellesskap har stor verdi for mange.

Samtidig viser studien at idretten ikkje alltid opplevast som trygg. Mange skeive har møtt motstand i idretten, og barrierane er størst for homofile menn og for dei med skeiv kjønnsidentitet. Det kan handle om ein røff garderobekultur, tradisjonelle oppfatningar av kjønn og kjønnsroller, nedsetjande kommentarar eller andre former for ekskludering. Rundt ein firedel av respondentane med skeiv seksuell orientering og nærare halvparten av respondentane med skeiv kjønnsidentitet oppgir at dei har opplevd diskriminering i idretten fordi dei er skeive.

– Funna viser at idretten lykkast med mykje, men framleis har ein veg å gå på nokre område. Det kan gjelde resten av samfunnet og. Som vi veit, kan idretten vere ein temperaturmålar for korleis det står til med inkluderinga av skeive i samfunnet elles, seier Kleiven.

Tryggleik i eige idrettsmiljø viktigast

Rapporten peikar på eit gap mellom idrettspolitiske ambisjonar og føringar om inkludering, og kva idretten faktisk klarer å gjennomføre på grasrota. Viktigheita av kjønns- og seksualitetsmangfald er godt forankra i idrettspolitiske tekstar og føringar frå sentralt hald. Likevel opplever nokon skeive at dei framleis ikkje høyrer til i idretten.

Når utøvarane snakkar om kva som er den viktigaste fremmeren for openheit og deltaking, er det lokale initiativ og støtte som opplevast som klart viktigast, sjølv om sentrale tiltak og verdigrunnlag også speler ei rolle. Dei lokale idrettslaga har dermed hovudansvaret for å skape trygge arenaer, der trenarar, klubbleiarar, foreldre og utøvarar speler nøkkelroller.

Gapet mellom ambisjon og praksis kan mellom anna komme av at tiltak og informasjon frå sentrale organisasjonsledd ofte ikkje når ut til lokale nivå. Organiseringa av idretten, med stor gjennomtrekk av frivillige og høgt arbeidspress, gjer det utfordrande å følgje opp gode intensjonar og tiltak. Forskarane peikar på at manglande kunnskap om skeivast situasjon blant nøkkelpersonar i idrettsorganisasjonen hindrar inkludering.

– Idrettsglede for alle er visjonen vår, og då må alle skeive vere trygge på at det går fint å vere open skeiv i idretten. Vi har arbeidd med dette sidan 2007, men veit at vi alltid kan bli betre. Særleg viktig er det at trenarar og leiarar er tydelege, slik at skeive i idretten ikkje er usikre på om dei kan vere opne, seier Zaineb Al-Samarai, president i Norges idrettsforbund (NIF).

Vegen vidare for inkludering i idretten

Studien vart lansert på heimebanen til idretten Ullevål Stadion den 24. mars 2025.

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai, statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingsdepartementet og Hege Nilssen, direktør i Bufdir, var blant dei som delte refleksjonane sine rundt temaet, funna i rapporten og korleis denne nye kunnskapen skal takast vidare.

Sjå opptaket frå arrangementet her

Som det kjem fram i rapporten, er det først og fremst idretten som må ta eit aktivt ansvar for å skape eit inkluderande miljø, som gjer det trygt og attraktivt for skeive å delta. Ettersom studien fokuserer på erfaringane til skeive i den organiserte breiddeidretten og idrettsaktivitetar under Norges idrettsforbund (NIF), er funnet i rapporten spesielt relevante for NIF, og dessutan dei ulike særforbunda og idrettskrinsane.

Studien og dens funn vil elles sjåast i samanheng med det eksisterande kunnskapsgrunnlaget til direktoratet og arbeid. Rapporten vil inngå i Bufdir pågåande arbeid med å utvikle faglege råd og tiltak på likestillingsfeltet, og dessutan oppfølginga til direktoratet av relevante handlingsplanar.