Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Ny rapport: Funksjonshemmede mer utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn resten av befolkningen

en anonym person i rullestol
pexels
De færreste anmelder hendelsene til politiet. Forskere foreslår holdningsendrende arbeid i skolen og økt innsats i politiet.

Publisert

Rapporten "Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer" viser at funksjonshemmede er nesten dobbelt så utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn befolkningen ellers. Videre er de i større grad utsatt for tyveri, innbrudd, ran og skadeverk, trusler, digital kriminalitet og diskriminering.

– Tidligere undersøkelser har vist at mange i samfunnet tror at personer med funksjonsnedsettelse ikke blir utsatt for hatytringer og hatkriminalitet. Det er en misoppfatning som vi må jobbe for å rette opp, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Rapporten er utarbeidet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fafo, som lanserer den på Arendalsuka 13. august. Rapporten er bestilt av Bufdir.

Les hele rapporten her

De færreste anmelder

Forskningslitteraturen om hatkriminalitet, hatefulle ytringer, trakassering, vold og overgrep tar ofte utgangspunkt i enkelthendelser, og mangler et helhetlig bilde av hvor utsatte ulike grupper faktisk er.

Derfor er formålet med denne rapporten å se trakassering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og andre krenkelser mot personer med funksjonsnedsettelser, i sammenheng.

– Dessverre viser rapporten at personer med funksjonsnedsettelse, som blir utsatt for hatkriminalitet, sjeldent velger å anmelde lovbruddene, sier Bjørshol.

Generelt i befolkningen er det få som anmelder hatytringer og hatkriminalitet til politiet. Dette gjelder også for personer med nedsatt funksjonsevne. Blant denne gruppen valgte kun fem prosent av dem som ble utsatt for hatefulle ytringer, og åtte prosent av dem som ble utsatt for hatkriminalitet, å anmelde. 

– Dette kan ha en sammenheng med at man ikke tror anmeldelsen vil føre frem, eller at kriminaliteten oppleves for bagatellmessig til å anmelde. Det er viktig at kunnskap om denne type hatkriminalitet blir tatt på alvor.

De viktigste funnene

Rapporten er basert på data fra Nasjonal trygghetsundersøkelse, en spørreundersøkelse sendt ut gjennom interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, og litteraturgjennomgang.

Dette er noen av hovedfunnene i den 100 sider lange rapporten:

  • Funksjonshemmede er mer utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn den øvrige befolkningen.
  • Blant personer med funksjonsnedsettelser hadde ni prosent vært utsatt for det de opplevde som hatefulle ytringer i løpet av 2022, uavhengig av hvilket grunnlag det var rettet mot.
  • Fire prosent av personer med funksjonsnedsettelser oppga at de har vært utsatt for hatkriminalitet i løpet av 2022, og én prosent at de hadde opplevd hatkriminalitet som var motivert av deres nedsatte funksjonsevne.
  • Hets, som gjentar usannheter om funksjonshemmede, og trakasserende ytringer om ens funksjonsnedsettelse, er de vanligste typene krenkende ytringer blant deltakerne i organisasjonsundersøkelsen.
  • Av ulike kategorier av lovbrudd, ble flest utsatt for tyveri, innbrudd, ran og skadeverk, både blant personer med funksjonsnedsettelser (26 prosent) og i den øvrige befolkningen (20 prosent).
  • De som har vært utsatt for hatefulle ytringer, svarte oftest at avsender var en fremmed. Det gjaldt både blant personer med funksjonsnedsettelser (54 prosent) og i den øvrige befolkningen (61 prosent). Deretter følger «bekjente» eller «en venn av en venn» som de nest vanligste kategoriene avsendere.
  • Både blant personer med funksjonsnedsettelser og den øvrige befolkningen var personer med innvandringsbakgrunn og yngre personer særlig utsatt for hatefulle ytringer.

Veien videre

Forskerne har jobbet med å identifisere tiltak gjennom samtaler med fageksperter, og drøftet mulige tiltak med et fagpanel bestående av personer fra interesseorganisasjoner og fagfeltet. Gjennom dette arbeidet har det blir nevnt to overordnede tiltak for å forebygge kriminaliteten som blir begått mot mennesker med funksjonsnedsettelser:

  • Bruke skolen som arena for å skape holdningsendringer som på sikt kan gjenspeiles i den øvrige befolkningen.
  • Styrke politiets kompetanse om og prioritering av hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Om rapporten "Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer"

Skrevet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fafo på oppdrag fra Bufdir.

Rapporten bygger på data fra Nasjonal trygghetsundersøkelse, en organisasjonsundersøkelse og litteraturgjennomgang.

Trygghetsundersøkelsen ble gjennomført i 2023, og ble besvart av et representativt utvalg (25 420 personer) av den norske befolkningen mellom 16 og 84 år.

Organisasjonsundersøkelsen ble utviklet av forskerne og distribuert på e-post via interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Spørreskjemaet ble besvart av totalt 1 176 personer.

Rapporten er en del av et større prosjekt under rammen "Utvikle likeverdige og virksomme tiltak mot vold og diskriminering". Prosjektet gjennomføres av Fafo, Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Nordlandsforskning.

Er du bekymret?