I dag publiseres NTNU Samfunnsforsknings evaluering av de integrerte barnevernsinstitusjonene i Bodø og Lunde.
– Disse to institusjonene ble opprettet for å se hvordan man bedre kunne gi god helsehjelp på barnevernsinstitusjoner. Evalueringen viser at det er noen utfordringer med tilbudet, samtidig som mange har fått god hjelp. Vi vil nå gå gjennom disse funnene nøye før vi vil komme med vår anbefaling til Barne-, familiedepartementet, sier Hege Nilssen, direktør i Bufdir.
Forskernes hovedfunn viser at målgruppen er svært spisset og dermed utelukker flere barn som trenger hjelp. De ansatte opplever at det å ha helsepersonell til stede på institusjonen bidrar til at barna som har hatt opphold i disse institusjonene i større grad har mulighet til å motta helsetilbud fra spesialisthelsetjenesten i form av utredning og behandling. Forskere vurderer at datagrunnlaget ikke er egnet til å vurdere virkning av tilbudet. På bakgrunn av andre funn mener forskerne imidlertid at de to integrerte institusjonene ikke bør videreføres i sin nåværende form.
– Noen av funnene beskriver et problembilde som er godt kjent ved andre barnevernsinstitusjoner også, slik som høy turnover og utfordringer knyttet til oppfølging fra kommunale tjenester etter oppholdet ved institusjonen, sier Hege Nilssen, direktør i Bufdir.
Hovedfunn:
- Målgruppen har vært for spisset mot kjønn og alder. Det er særlig jenter i alderen 16-18 år med selvskadings- og selvmordsproblematikk som har fått plass.
- Tiltaket stiller høye krav til ungdommenes forståelse av samtykke og forpliktelse.
- Ungdommene har i liten grad mulighet for medvirkning når det gjelder eget behandlingstilbud.
- Datagrunnlaget er ikke egnet til å vurdere virkningen av behandlingen.
- Usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til tiden etter plassering. Det ser ut til å være utfordrende for kommunene å rigge et tilbud til ungdommene etter endt plassering.
- Høy turnover i institusjonene har konsekvenser for kvalitetssikring og implementering.
– Overordnet vurderer Bufdir at kvaliteten på studien er god. Likevel er det viktig å understreke at rapporten har visse begrensinger om hva den faktisk gir kunnskap om. Rapporten er ikke egnet for å konkludere om virkninger av institusjonstilbudet, sier Nilssen.
Hovedmålet for oppfølgingsstudien har vært å undersøke organiseringen av, og det faglige innholdet ved de to integrerte institusjonene Bodø og Lunde behandlingssentre. Forskergruppen har gjennomført intervjuer med ansatte, ledere og barn, samt tidligere beboere. Det er også gjennomført en juridisk vurdering av tilbudet, samt innhentet informasjon om tidligere beboere fra fagsystemet BiRK og kartlagt ungdommenes selvrapporterte psykiske helse.
Rapporten er utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning og kan leses i sin helhet her
Rapporten og dens anbefalinger vil inngå i arbeidet med videreutvikling av institusjonstilbudet i Bufetat.