Ny rapport: Erfaringer med minoritetsstress

Det viser en rapport fra SINTEF AS på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Formålet med rapporten er å øke kvalitativ kunnskap om hva som kjennetegner minoritetsstress, hvorfor og på hvilken måte minoriteter i Norge føler på dette og hva som er konsekvensene. Rapporten beskriver også strategier enkeltindivider tar i bruk for å håndtere minoritetsstress. 

Les hele rapporten her.

Rapportens hovedfunn

Ti deltakere ble intervjuet i studien, og forskerne i SINTEF gjennomførte omfattende litteraturstudier av både internasjonal og skandinavisk forskning om temaet.

“[…] å holde hender er ikke noe vi gjør, ute blant folk, fordi jeg tenker på hva folk kommer til å tenke.” (sitat fra rapporten)

Rapportens hovedfunn kan oppsummeres slik:

• Deltakerne i studien opplever minoritetsstress i nesten alle aspekter av dagliglivet: hjemme, blant venner, på jobb, i møte med barnas skoler, på asylmottak, på arbeidsplassen, i kontakt med helsevesenet og i møte med allmennheten. Til tross for dette rapporterte mange av deltakerne at de var stolte over sine individuelle identiteter.
• Internasjonal forskning viser at minoritetsstress er forbundet med dårligere psykisk og fysisk helse for den enkelte, men også for deres partnere og nære familiemedlemmer.
• Internasjonal forskning viser at negative effekter av minoritetsstress ikke kun er begrenset til individet, men kan også gjelde på samfunnsnivå. Eksempler inkluderer økt bruk av helsetjenester, økt arbeidsfravær og redusert engasjement i samfunnet.
• Minoritetsstress kan hindre minoriteter i å delta fullt ut og på en meningsfull måte i det norske samfunnet, og dermed hindrer samfunnet i å dra nytte av det minoriteter har å tilby.
• Rapporten viser til eksempler på at minoriteter opplever minoritetsstress i møter med flere offentlige tjenester. Det kan ha en rekke negative konsekvenser, som for eksempel at minoriteter aktivt velger å ikke oppsøke offentlige tjenester i frykt for diskriminering.
• SINTEF beskriver flere strategier personer bruker for å håndtere minoritetsstress, enten for å unngå stress eller for å redusere konsekvensene av det. Eksempler på strategier er å oppsøke støttende miljøer og nettverk, å unngå kjente stressende situasjoner og å bevisstgjøre omgivelsene rundt seg om minoritetsspørsmål. Andre velger å tilpasse seg majoritetens forventninger, og/eller å skjule sin minoritetsstatus. Dette er håndteringsmekanismer som kan være skadelige på sikt, blant annet fordi de fører til ytterligere stress.

Trenger økt bevissthet om minoritetsstress

Flere deltagere i studien fremhever at majoritetsbefolkningen ofte ikke forstår eller anerkjenner de spesifikke utfordringene som minoriteter opplever.

– Derfor er det viktig at vi jobber for å øke bevisstheten i storsamfunnet om minoritetsstress og dets konsekvenser. Rapporten understreker at ansvaret for å forebygge minoritetsstress ikke bør ligge på individet alene, men bør være et felles samfunnsansvar, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

“Jeg synes at det er veldig viktig å belyse mitt perspektiv. Og jeg føler at det er veldig få som forstår hvordan det er å være meg.” (sitat fra rapporten)

– Alle har krav på likeverdige offentlige tjenester

Flere av deltagerne i studien opplever minoritetsstress i møter med offentlige tjenester.

– Alle har krav på likeverdige offentlige tjenester. Vi kommer derfor til å jobbe aktivt med å dele rapporten og bevisstgjøre myndigheter og aktører som yter tjenester til befolkningen, sier Bjørshol.