– Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Mye av årsaken er at jenter og gutter fremdeles velger tradisjonelle utdanninger med hensyn til kjønn. Det eksisterer ulike tiltak som skal bidra til å motvirke dette, men vi vet lite om hvordan de virker og om hvordan skolene bruker tiltakene og jobber med problemstillingen, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.
I rapporten har forskerne sett på faktorer som påvirker hvordan ungdoms- og videregående skoler og skoleeiere oppfatter problemstillingen knyttet til kjønnsdelte utdanningsvalg, hvordan de tar i bruk verktøy og eventuelle tiltak for å arbeide med at mange unge velger kjønnstradisjonelle utdanninger. Rapporten er utarbeidet av forskningsinstituttet Norce, i samarbeid med Vestlandsforskning, på vegne av Bufdir og kan lese i sin helhet her.
– Når kjønn er så ujevnt fordelt i arbeidsmarkedet betyr det noe for hvordan tjenestene i samfunnet ser ut. Barn møter ikke et mangfold av befolkningen når nesten 90 prosent av de som jobber i barnehager er kvinner. De får heller ikke tilgang på gode rollemodeller med ulike kjønn, sier Bjørshol.
Utover dette henger også kjønnsdelingen i arbeidslivet sammen med ulikheter i inntekt, deltidsarbeid og andre muligheter.
Ulike muligheter
Rapporten finner også at den lokale konteksten har betydning for hvilke muligheter skolen har for å gi elevene tilgang til å prøve ut ulike utdanninger og yrker. I små kommuner er det gjerne færre tilbud, et smalere utvalg med rollemodeller og færre ressurser til samarbeid med næringsliv og arbeidsplasser. Det er gjerne også lang reisevei til ulike tilbud.
Skolens økonomi påvirker også hvordan faget Utdanningsvalg i skolen utformes og muligheten karriereveiledere og lærere i dette faget har til å videreutvikle sin egen fagkompetanse.
– Bufdir vurderer at det er behov for at skolene har tilgang til koordinerte tiltak og tilføres flere ressurser i det systematiske samarbeidet ut mot eksterne aktører, spesielt næringslivet og utdanningsinstitusjoner for å gi elevene tilgang til erfaringsbaserte aktiviteter og rollemodeller, sier Bjørshol.
Stereotypier og kjønnsnormer
Forskerne i rapporten peker også på at søkelyset på individuelle faktorer som interesser og evner, men det er lite oppmerksomhet om faktorer som kjønnsnormer og kjønnsstereotypier. Det kan bidra til at det blir krevende å få til en endring i elevenes valg, selv om elevenes historier i rapporten viser at endring er mulig. Individuelle preferanser henger også sammen med elevenes erfaringsbakgrunn, og hvordan de forstår sine muligheter ut ifra sitt eget kjønn.
Faget Utdanningsvalg kan i større grad bli en arena for kritisk refleksjon og gi elevene økt bevissthet om hvordan kjønn kan påvirke deres interesser og valg, men det krever at de som underviser i faget, har relevant kompetanse, inkludert kompetanse om kjønnstradisjonelle utdanningsvalg og arbeidsliv.
– Bufdir mener at å skape bevissthet rundt hvordan kjønn påvirker hvilke interesser og valg som oppleves som relevante er viktig. Bevisstgjøring av hvordan normer for kjønn kan begrense oss bør være en del av hele utdanningsløpet i sammenhenger hvor det er relevant. Det er viktig i seg selv, men kan også ses som et ledd i arbeidet mot kjønnsdelte utdanningsvalg, sier Bjørshol.